– Effekten er faktisk så stor at den reduserer den sosiale ulikheten mellom barn fra familier med kortest utdanning og lengst utdanning med femti prosent. Det er svært, sier professor Henrik Daae Zachrisson om betydningen det har for senere skoleprestasjoner for barn fra lavinntektsfamilier å begynne i barnehagen i tidlig alder.
Colourbox.com
Fattigdom
– Barnehagen betyr enormt mye for at barn fra lavinntektsfamilier lykkes på skolen
Forskjellene i Norge øker mellom barn fra rike og fattige familier. Det er en direkte årsak til at barn fra lavinntektsfamilier gjør det stadig dårligere på skolen, ifølge ny forskning.
sidsel@lomedia.no
Elleve prosent av norske barn i Norge lever i en familie med vedvarende lav inntekt og andelen har økt jevnt og trutt de siste femten årene.
– Fra 2020 til 2021 så vi for første gang en ørliten nedgang fra 11,7 prosent til 11,3 prosent, men den store trenden er at forskjellene fortsetter å øke, sa professor Henrik Daae Zachrisson ved Institutt for pedagogikk på Universitetet i Oslo (UiO) da han holdt et innlegg om barnefattigdom og skoleprestasjoner på et frokostseminar i Oslo i regi av Mira-senteret dagen før 8. mars.
Ekspertgruppa for barn i fattige familier
Henrik Daae Zachrisson er medlem av ekspertgruppa for barn i fattige familier som er nedsatt av Barne- og familiedepartementet. Ekspertgruppa skal foreslå tiltak for at barn som vokser opp i fattigdom skal få bedre levekår og forebygge at fattigdom går i arv.
Å vokse opp i en familie med vedvarende lav inntekt kan ha mange negative konsekvenser for barn.
– Blant barn fra familier med minst penger i dette landet, så er det nesten nitten prosent som når de tar nasjonale prøver i åttende klasse blir vurdert til ikke å kunne lese en avisartikkel ordentlig mot fire prosent av barna som kommer fra de rikeste familiene. Det innebærer å kunne lese en avisartikkel, samle informasjon og bruke informasjonen videre, sa Daae Zachrisson.
Elleve prosent av norske barn lever i en familie med vedvarende lav inntekt og andelen har økt jevnt og trutt de siste femten årene. Det bekymrer professor Henrik Daae Zachrisson. Han er medlem av ekspertgruppa for barn i fattige familier som er nedsatt av Barne- og familiedepartementet.
Sidsel Valum
Han er bekymret over den negative utviklingen.
– Forskning som vi nettopp har gjort i gruppen min viser at forskjellene i testresultater i skolen mellom barn fra familier med minst penger og de rikeste familiene har økt fra 2007. De har gått fra å være omtrent halvannet års læringsforskjell til at vi nå snakker om over to år. Det er to år av de ti årene barn går på skole. Dette øker også gjennom skolegangen, sa han.
Utviklingen innebærer ikke at barn fra de rikeste familiene gjør det bedre på skolen, men at barn fra lavinntektsfamilier sakker stadig mer bak, slo han fast.
– For barn fra familier med omtrent middels inntekt og oppover til de rikeste, er det veldig små endringer. De som har foreldre som tjener minst penger, faller fra. De gjør det rett og slett dårligere på nasjonale prøver over tid. Det er noe som skjer blant de familiene som har minst penger i dette samfunnet, som gjør at barna deres rett og slett gjør det dårligere på skolen. Og det vi vet om de nasjonale prøvene og karakterene, er at de er med på å peke på hvilke muligheter disse barna har senere, sa han.
Fattigdom og dårlige skoleresultater
Hvorfor rammes barna fra de fattigste familiene så hardt når det gjelder skoleprestasjoner?
Det er komplekse forklaringer bak, som følger av at en familie har lite penger, mente professoren. Han pekte på trangboddhet og at barn kan ha problemer med å finne et sted i hjemmet å gjøre lekser i ro og fred.
– Det som har blitt veldig aktualisert i det siste er matknapphet. Det er flere og flere som rett og slett sulter. Voksne for Barn og Røde Kors har intervjuet barn fra lavinntektsfamilier som også for flere år siden beskrev hvordan de lot være å spise kveldsmat for å ha lunsj på skolen dagen etter. Dette er en realitet. Og så følger det med en opplevelse av skam og en følelse av skyld for mange barn som opplever at de koster foreldrene noe og så vet de at foreldrene ikke har penger. Det er en hel verden av ting utover det vi ser i de offisielle statistikkene som følger med å vokse opp i en lavinntektsfamilie, sa Daae Zachrisson.
Når foreldrene har lite penger, kan det påvirke barnas trivsel på mange måter. Det kan påvirke livskvalitet, skoleprestasjoner og mestring.
– Fra et forskningsståsted så tenker vi at det er to primære mekanismer som vi er opptatt av. De blir veldig viktige når vi skal begynne å tenke på tiltak. Det ene er noe vi kaller en stressforklaring. Alle som har hatt dårlig råd, vet at det fører med seg mye stress og bekymringer. Dette å lure på hvordan skal jeg få betalt regningene i morgen, det er et enormt kognitivt trykk på foreldrene og et emosjonelt trykk. Det som skjer i familien forplanter seg til barna. Det å vokse opp i en familie hvor det er konfliktnivå, hvor foreldre kan ha angstsymptomer eller depresjonssymptomer, det er med på å påvirke barna, sa han.
Han trakk også fram at andelen barn i familier med minst penger som har en psykiatrisk diagnose, er fem–seks ganger så høy som blant barn fra de rikeste familiene.
I tillegg pekte han på at familier med lav inntekt har mindre mulighet til å gi barna sine ting og opplevelser som kan ha positiv betydning for barns læring, som aldersadekvate bøker, pedagogiske spill og besøk i museer.
Utvalget han er med i skal foreslå tiltak for å motvirke de økende forskjellene. Det skal gi råd om tiltak for å redusere barnefattigdom og konsekvenser av barnefattigdom i Norge.
Barnefattigdom er et komplekst problem og krever mange slags løsninger
– Det jeg kan si er at fordi vi ser at dette er en så kompleks og sammensatt sti fra inntekt til hvordan det går med barna, så man må tenke på mange forskjellige innslagspunkter. Hadde dette vært enkelt, så hadde vi klart å løse det for lenge siden, sa Daae Zachrisson.
Tilgang til sosialhjelp, bostøtte og andre offentlige støtteordninger, er noe av det utvalget vil si noe om. Også rollen til helsestasjoner, skolehelsetjenesten og familieveiledning, er noe utvalget ser på.
– Noe jeg har forsket på i mange år og som jeg har tenkt på i mange år, handler om barnehagen. Det vi vet i Norge i dag, det er at omtrent 20 prosent av alle toåringer går i barnehage. Omtrent 95 prosent av alle tre- til femåringer går i barnehage i Norge. Barn med innvandrerbakgrunn er underrepresentert og spesielt i tidlig alder, sa han.
Barnehagen superviktig for at barn fra fattige familier skal lykkes på skolen
Samtidig slo han fast at vi vet at det har stor betydning for skoleprestasjoner senere i livet når barn begynner i barnehagen.
– Vi har skikkelig god forskning på dette. Når barn starter i barnehagen i rundt halvannet års alder, har det kjempestor effekt på skoleprestasjoner for barn fra familier hvor foreldrene har kort utdannelse. Det spiller ikke så veldig stor rolle for barn som har foreldre med lang utdannelse, men for barn med foreldre som bare har fullført ungdomsskole eller videregående skole, så ser vi at de barna som kommer i barnehage tidlig, de gjør det bedre på nasjonale prøver i femte klasse når de er elleve år gamle, sa han.
Professor Daae Zachrisson mener det er noe som skjer tidlig i barnas liv i barnehagen som gir denne effekten.
– Effekten er faktisk så stor at den reduserer den sosiale ulikheten mellom barn fra familier med kortest utdanning og lengst utdanning med femti prosent. Det er svært, sa Daae Zachrisson.
Han slo fast at vi i Norge bruker nesten like mye penger på barnehage som vi bruker på forsvaret.
– Men det er skikkelig godt investerte penger. Det vi også vet, er at det å være i en barnehage beskytter barn mot negative konsekvenser av lav familieinntekt for deres psykiske helse. Barn som går i barnehage og har familie som har lite penger, de har mindre atferdsvansker, tilbaketrekningssymptomer, altså angst, separasjonsangst, og tristhet, men også mindre utagering, som å slå, sparke, lugge og bite, sa han.
Et problem er at mange barn som kunne hatt stor gevinst av å begynne i barnehage i ett- til toårsalderen ikke gjør det av ulike grunner.
– Barnehage i Norge er helt frivillig, og sånn er det bred enighet om at det skal være. Men, min bekymring er at det er de barna som har minst mulighet til å være i barnehagen og spesielt fra mellom ett- og toårs alder, nok er de barna som ville hatt størst gevinst for seg selv av å være der, sa professor Henrik Daae Zachrisson.
Å identifisere årsakene og å foreslå tiltak som kanskje kan minske de barrierene noen foreldre har mot å la sine barn begynne i barnehage i ett- til toårsalderen, vil også være noe utvalget arbeider med, ifølge Daae Zachrisson.
Mest lest
I lønnsoppgjøret skal de største tilleggene gis til de som har lavest lønn, ifølge LO.
colourbox.com
Om lønna di er lav nok, kan du vente deg ekstra penger
Erfarne butikkansatte som Nadine Tomi får 15.600 kroner mer i året fra 1. februar.
Brian Cliff Olguin
Kraftig lønnshopp for butikkansatte FØR lønnsoppgjøret
Colourbox.com
33.000 pensjonister taper tusenvis av kroner: – Det holder bare ikke
Hugo Lorentsen, som har jobbet i Drytech i 17 år, anbefaler mest husets kylling i karri. Maten pakkes for hånd og alt er nøye sjekket.
Erlend Angelo
«Magisk» norsk mat har mettet soldater og turgåere i tre tiår
Bredtveit fengsel ble nok en gang åsted for selvmord sist helg.
Eirik Dahl Viggen
Fengselsbetjent etter selvmord på Bredtveit: – Dette er traumatisk
USIKRE TIDER: Martin Rask, Anne Sofie Ovesen, Hans-Petter Løksti, Inger Berit Ludvigsen, Eirik Føre, Martin Andreassen, Titajoa Kaeeyoo, Terje Olsen, Rita Jakobsen og Inger Andreassen håper de som ønsker å fortsette i Posten, får tilbud om ny jobb.
Alf Ragnar Olsen
Bodø-terminalen har skrumpet inn fra 80 til 13 årsverk på to år
LO-leder Peggy Hessen Følsvik.
Jan-Erik Østlie
Se hvem som skal forhandle om din nye lønn
I fjor streika ansatte i mange private barnehager for å bli med i tidligpensjonsordninga Fellesordninga for avtalefestet pensjon.
Bjørn A. Grimstad
Flere skal få tidligpensjon – men ny AFP kommer heller ikke i år
– Det er synd at vi måtte ut i media for at de skulle bestemme seg for å gjennomføre et tilsyn, sier Joakim Johnsen.
Brian Cliff Olguin
Sjefen trakasserte Joakim og kollegaene i fylla: Nå ser Arbeidstilsynet på saken
– Norge er ikke vaksinert mot splittelse. Vi kan ikke ta demokratiet og våre verdier for gitt, sier kvinnen som nesten ble drept for det hun tror på. Terroristen på Utøya skjøt Libak i hendene, i kjeven og i brystet.
Hanna Skotheim
Ina hørte folk si Nav møtte dem med mistillit. Når hun selv måtte ringe Nav, fikk hun en aha-opplevelse
«Mrs. Chatterjee vs. Norway» har premiere 17. mars. Bufdir forbereder seg på debatten
Skjermdump
Bollywood-film om norsk barnevernssak drar fagfolk til kinoen
Veien fram til i dag har vært lang og full av skam og vonde følelser for Martine. Nå føler hun at hun kan puste.
Eivind Senneset
Oljearbeider sto fram som kvinne på jobb: – Vil leve, ikke bare overleve
Arbeidsmiljøloven sier at nattarbeid, som defineres som arbeid mellom klokka 21 og 06, ikke er tillatt med mindre «arbeidets art gjør det nødvendig». Men det gjelder ikke ansatte i varehandelen. (Illustrasjonsfoto)
André Kjernsli
Skal vurdere om butikkansatte kan jobbe etter klokka 21 om kvelden
Selv om drikkevannsnettet er nedslitt og lekker som en sil, gjøres det nesten ingenting med problemet. Ingen mål for å redde drikkevannet er nådd siden 2014.
Bjørn A. Grimstad
Drikkevannet lekker – du kan få gigantregningen
– Jeg kan ikke si noe annet enn at jeg gleder meg til å ta fatt på oppgaven med å lede dette fantastiske forbundet med de beste folkene, sier Geir Ove Kulseth.
Leif Martin Kirknes
Geir Ove Kulseth vant en uhyre jevn lederkamp. Her er reaksjonene
De to barnehagene ble drevet henholdsvis i andre etasje på bygningen til venstre og over garasjen til høyre. Leieforholdene ble avsluttet for over et år siden. Huseieren, som fortsatt benytter huset som bolig og også gjorde det i utleieperioden, har ikke fått kritikk i forbindelse med saken.
Bjørn A. Grimstad
Stengte «uforsvarlige» barnehager – eieren tjente millioner
En kampklar Christopher Beckham er villig til å streike for at lønna skal øke mer enn prisene.
Leif Martin Kirknes
Beckham provosert etter lønnsfest-utspill. Nå varsles det streik
Det kan bli streik ved et av fartøyene som er tilknyttet Ekofisk-feltet i Nordsjøen. Industri Energi mener det foregår sosial dumping og krever tariffavtale.
ConocoPhillips Company
Det kan bli streik i Nordsjøen: – Dette er sosial dumping
De ansatte krever at klinikkleder Bjørn Bendz og avdelingsleder Arnt Fiane fratrer sine stillinger umiddelbart.
Lise Åserud / NTB
Ansatte ved Oslo-sykehus krever at ledelsen går av
Et lønnstillegg på 3.000 euro for de tyske postansatte ble oppnådd i tolvte time, etter at de DHL-ansatte organisert i fagforbundet Verdi hadde signalisert stor streikevilje og stort engasjement.
DHL