Sidsel Valum

sidsel@lomedia.no

Yrkesfaglig fordypning (YFF) er det viktigste faget på yrkesfag, mener Anne Trine Eia og Ida Kristine Larsen.

De jobber som faglærere i salg, service og reiseliv på Dahlske videregående skole i Grimstad.

I YFF får elevene praksis ute i arbeidslivet og blir kjent med ulike yrker.

For mange elever er dette også første steg mot en lærekontrakt.

Eia og Larsen mener at faget er helt nødvendig for at flere elever skal lykkes i læretiden og klare å fullføre med fagbrev.

– Vi kan ikke forberede unge på arbeidslivet bare inne i et klasserom, sier Anne Trine Eia.

Store variasjoner mellom skoler

YFF skal gi elevene mulighet til å prøve ett eller flere fag de kan møte når de skal ut i lære. De skal få teste oppgaver og arbeidsmåter som er vanlige i yrkene de kan velge i utdanningen sin.

Men måten faget organiseres på, varierer mye. Det kan være forskjeller mellom skoler, mellom ulike utdanningsprogram og til og med innad på samme skole.

Dette er vist i flere undersøkelser som har vurdert YFF siden faget ble innført i 2006.

En ny undersøkelse fra Institutt for yrkesfaglærerutdanning ved OsloMet viser at dette fortsatt gjelder.

Elevene må oftere få praksisplass og flere timer ute i bedrift, mener Anne Trine Eia (til venstre) og Ida Kristine Larsen.

Olav Svaland

Viktige funn i undersøkelsen

Noen skoler gir elever hele uker i praksis, mens andre bare tilbyr enkeltdager. Enkeltdager gir ofte for lite innblikk i arbeidslivet.

Det er også stor forskjell på om YFF foregår på skolen eller ute i arbeidslivet, og på hvor godt skolen samarbeider med bedriftene.

Siden det ikke finnes felles retningslinjer, blir YFF organisert på mange ulike måter, noe som gir ulik kvalitet på opplæringen.

Undersøkelsen er gjort blant 174 yrkesfag­lærere i fire ulike utdanningsprogram: frisør, blomster, interiør og industridesign, helse- og oppvekstfag, håndverk, design og produktutvikling og restaurant og matfag.

Lærerne svarer at organisering av YFF ofte er tilfeldig og avhengig av ildsjeler og enkelte læreres individuelle tilnærming, skriver forskerne.

«Det krever enormt med tidsressurser hos den/de lærerne som må skaffe praksisplasser. Dette er tid som gjøres utenom undervisningstid og går på bekostningen av før- og etterarbeid til annen undervisning», mener en av lærerne i undersøkelsen.

Forskerne peker på at kontaktlærere ofte står alene med ansvaret, og at dette gir dem en ekstra belastning.

Mange lærere i undersøkelsen ønsker derfor mer samarbeid og erfaringsdeling med kolleger.

Ønske om endringer

Lærerne som deltok i undersøkelsen, har flere ønsker for å forbedre organiseringen av YFF-faget:

• De ønsker økt mulighet for at elevene skal få praksis i arbeidslivet.

• Lærerne ønsker ressurser til å følge opp elevene i tråd med antall timer elevene skal ha i faget.

• Mer av tida til elevene i YFF skal brukes ute i bedrift – og helst i sammenhengende perioder.

• Bedre samarbeid med bedrifter, inkludert opplæringskontor, og økonomisk støtte til bedrifter som tar imot elever.

Forskerne skriver at mange lærere mener de trenger mer tid og støtte for å kunne følge opp elevene godt i praksis, blant annet ved å observere dem i reelle arbeidssituasjoner.

Lærerne ønsker også et administrativt system som kan hjelpe med å finne praksisplasser.

I tillegg etterlyser de faste maler og oppgaver, slik at praksisen blir mer lik på tvers av skoler og utdanningsprogram – og enklere for bedriftene å veilede elevene.

Den Dahlske YFF-modellen

Akkurat som mange andre lærere savnet Anne Trine Eia og Ida Kristine Larsen gode verktøy for hvordan de skulle organisere undervisningen og samarbeidet med arbeidslivet i YFF-faget.

Derfor bestemte de seg for å lage noe selv.

I samarbeid med Senter for yrkesfag og opplæring i arbeidslivet ved Universitetet i Agder utviklet de det som nå kalles den Dahlske YFF-modellen.

Arbeidet startet med at de ville prøve ut temaoppgaver, etter ønske fra bedriftene som tar imot YFF-elever. Temaoppgavene tar elevene med seg ut i praksis, og gjennom tekst og bilder dokumenterer de hvordan de utfører ulike arbeidsoppgaver.

Tilbake på skolen presenterer elevene arbeidet sitt i klassen, og oppgavene brukes som grunnlag for underveisvurdering.

Forslag og verktøy for andre lærere

I dag har Eia og Larsen laget rundt 40 temaoppgaver som de har testet ut over tid, i tillegg til flere dokumenter og skjemaer lærere kan bruke i YFF. Alt er delt åpent på YouTube.

– Det er ikke en fasit, og vi blir aldri helt ferdige. Men vi har laget forslag som andre faglærere kan tilpasse, slik at de slipper å begynne helt fra start, sier Eia.

På Dahlske videregående skole er den Dahlske YFF-modellen nå lokal læreplan i salg, service og reiseliv, og brukes av alle YFF-lærerne der.

Forskriften om YFF sier at skoleeier skal sørge for lokale læreplaner, men ifølge Eia og Larsen mangler dette mange steder i landet.

De siste to–tre årene har de presentert modellen på flere videregående skoler rundt om i Norge, blant annet for yrkesfaglærere i Nordland, Trøndelag og lærere i elektrofag i Rogaland.

– Hovedfaget på yrkesfag

– YFF er kjernen i det elevene skal lære på yrkesfag. Jeg ser det som hovedfaget som de andre fagene bygger inn i, sier Magne Solbrække, lærer ved Glemmen videregående skole i Fredrikstad.

Denne høsten startet han på et deltidsstudium i yrkesfaglig fordypning ved Universitetet i Agder, hvor Eia og Larsen er faste gjesteforelesere og presenterer den Dahlske modellen.

– Jeg prøver nå å tilpasse modellen til mitt fag, og jeg deler den med kollegene mine, sier Solbrække.

Han har fagbrev som barne- og ungdomsarbeider og underviser på Vg1 helse og oppvekst.

– Det er veldig inspirerende å høre hvordan lærere på Vestlandet, for eksempel innen fiskeoppdrett eller på fiskebåt, løser utfordringene i YFF, sier han.