Sidsel Valum

sidsel@lomedia.no

– Å være prest er et fint og givende yrke, men ikke så familievennlig. Å være lærer er en jobb som man i større grad kan legge fra seg og logge ut fra, sier Andreas Grossmann.

Inspirert av kona til å bli lærer

Etter å ha jobbet som menighetsprest i rundt ni år i Den norske kirke, videreutdannet Andreas Grossmann seg til å bli lærer. Han begynte å utdanne seg til teolog i Tyskland, hvor han kommer fra, og fullførte utdanningen i Norge. Det hører med til historien at han møtte sin ektefelle i Tyskland hvor hun deltok i et Erasmus-program som norsk lærerstudent. De har tre barn på 12, 14 og 16 år og jobber begge som lærere i dag.

Det var kona som inspirerte Andreas Grossmann til å ta lærerutdanning.

– Siden jeg var gift med en lærer, hadde jeg nærkontakt med både gledene og utfordringene i hennes hverdag, sier han.

Andreas Grossmann ble lektor etter at han tok PPU (praktisk-pedagogisk utdanning) over to år ved siden av jobb som prest. Han begynte i sin første lærerjobb som vikar ved Hjalmar Johansen videregående skole i Skien i 2018. Men vikariatet ble kortvarig.

– På grunn av synkende elevtall og overtallighet ble jeg kastet ut i å jobbe ved andre skoler. Det var lærerikt å oppleve overtallighet, forteller han.

– Givende å jobbe med unge mennesker

Siden 2020 har Andreas Grossmann vært fast ansatt som lærer ved Hjalmar Johansen videregående skole. Han underviser i tysk, religion, engelsk og historie på Vg1, Vg2 og Vg3.

– Jeg er utrolig givende å jobbe med unge mennesker og å bidra til at de finner sin vei i dagens samfunn. Å være lærer gir en viss grad av frihet og mulighet til å utforme innholdet i arbeidsoppgavene, sier han.

– Hva brenner du mest for som lærer?

– Jeg brenner for det breie oppdraget til skolen. Det handler om alt fra generell dannelse til demokratiopplæring. Vi former morgendagens samfunnsborgere.

– Hvordan var det å flytte fra Tyskland til Norge?

– Jeg har funnet meg godt til rette. Men det er godt dokumentert at det byr på utfordringer å finne sin rolle både i arbeidslivet og ellers når man har en annen kulturell bakgrunn, om den er vestlig eller ikke-vestlig, sier Andreas Grossmann.

– Er det en viktig erfaring i møte med elever som har en annen kulturell bakgrunn enn norsk?

– Jeg har ingen patent på hvordan mennesker som har opplevd migrasjon føler seg. Alle slike opplevelser er subjektive. Men jeg har kanskje en litt annen inngang og har noen markører når det gjelder tilhørighet, småting, som jeg kan bruke i relasjonsarbeid. Som for eksempel at det er sjelden jeg har brunost i matpakka mi.

Opptatt av lærernes arbeidstid

Andreas Grossmann meldte seg inn i SL i 2019.

– Jeg fant ut at SL står nærmest det synet jeg har på arbeidslivet, hvordan skolen bør utformes og hvilke formål skolen skal tjene.

På skolen sin er Andreas Grossmann vara for plasstillitsvalgt Kristian Ekholt i en SL-klubb med rundt 20 medlemmer. I tillegg er han sekretær i fylkeslaget SL Telemark og representant for fylkeslaget i landsstyret til SL.

– Hva brenner du mest for som tillitsvalgt?

– Jeg er opptatt av lærernes arbeidstid mer enn noe annet. Jeg er kritisk til de store forskjellene i lønn mellom lærere i grunnskolen og lærere i videregående skole som skyldes årsrammene i skolen.

Årsrammene er tariffestet og viser hvor mange timer en lærer skal undervise per år i et fag i en 100 prosents stilling.

Han forteller at dette er en kjepphest han ofte tar opp til diskusjon.

– Jeg har vanskelig for å forstå at en grunnskolelærer er mindre verdt enn en lærer i videregående skole. For å rette opp det bør vi jobbe for at grunnskolelærerne får samme undervisningstid som lærere i videregående skole, sier Andreas Grossmann.

– Hva gjør du i fritida for å lade batteriene?

– Jeg har begynt med løping og løper jevnt og trutt. I tillegg går jeg tur med bikkja.