Sidsel Valum

sidsel@lomedia.no

– Veldig bra, sier yrkesfaglærer Arvid Svendsen. Med 16 års ansiennitet får han 33.000 kroner mer i lønn etter lønnsoppgjøret i kommunal sektor.

Han og kollegene i Skolenes landsforbund (SL) ved Røros videregående skole utdanner fagarbeidere til lokalt næringsliv.

Lønna er viktig for å rekruttere yrkesfaglærere, mener de.

Ny årslønn

Den nye årslønna til faglærer og adjunkt Arvid Svendsen ved Røros videregående skole blir på 598.000 kroner – i likhet med andre i kommunal sektor med fire års utdanning.

– Det er veldig bra, skriver han i en epost til I skolen etter at vi har møttes på skolen hans et par dager før.

Han har med 16 års ansiennitet nådd toppen av lønnsstigen og har de siste årene bare fått de tilleggene som forhandles fram sentralt.

Nå får han et lønnsløft på 33.000 kroner etter at KS ble enig med hovedsammenslutningene LO, Unio, YS og Akademikerne lørdag kveld i årets mellomoppgjør i kommunal sektor.

Mer enn i privat sektor

Den økonomiske ramma for oppgjøret er fastsatt til 5,4 prosent, som er 0,2 prosentpoeng høyere enn den anslåtte ramma i frontfaget.

– Det er også veldig greit at de sentrale tilleggene utgjør så mye for oss som jobber på en liten skole med allerede trang økonomi og lite handlingsrom, tilføyer Arvid Svendsen.

Det er nemlig ikke satt av penger til lokale forhandlinger i tariffavtalens kapittel 4 som gjelder medlemmene i Skolenes landsforbund (SL).

Resultatet er i tråd med kravene fra SL om økt kjøpekraft og null til lokale forhandlinger.

Streiketrøtte lærere

Yrkesfaglærerne ved Røros videregående skole Lars Tore Grytbakk, Arvid Svendsen, Vidar Støvne og Per-Erik Heksem var ikke veldig lystne på nok en streik da I skolen møtte dem dagen etter kravoverrekkelsen i kommunal sektor i årets mellomoppgjør.

De ble selv ikke tatt ut i streik, men streikeviljen var stor og skuffelsen etter at fjorårets streik ble stoppet av regjeringa med tvungen lønnsnemnd sitter fortsatt i.

– Det skapte en del skuffelse, men det var ikke uventa. Det var ingen som ble sjokkert, sier Per-Erik Svendsen. Han er faglærer i teknologi- og industrifag (TIF) og nestleder i en SL-klubb med 20 medlemmer på skolen.

– Det er jo en fare for streikeretten. Og vi har kanskje ikke tro på at vi kan få noe gjennomslag ved å streike i åra framover heller, sier han.

– Jeg har mista litt gnisten på det, ja, samtykker kollega Arvid Svendsen. Han er faglærer på transport og logistikk og medlem av styret til fylkeslaget SL Trøndelag.

Røros videregående skole har fått flunkende nye lokaler etter en byggeprosess som har pågått siden 2016. Trøndelag fylke har satset stort på nye skolebygg.

Sidsel Valum

Distriktsskole med trang økonomi

Røros videregående skole har fått flunkende nye lokaler etter en byggeprosess som har pågått siden 2016. Trøndelag fylke har satset stort på nye skolebygg.

– Det er blitt signalisert at det kan bli trangere økonomi. Vi er et av de fylkene som har høyest lånegjeld. Det oppdaget vi plutselig da renta gikk opp. Politikerne holder på med å finne ut hvor de kan kutte ned og da er utdanning veldig utsatt. Vi er på bunnlinja allerede og det er en evig kamp å få utstyr til en skole som dette. Vi bruker alle midlene vi har på lærerkrefter. Men andre fylker som ikke har så mye gjeld har gamle skolebygg de må slite med, sier Arvid Svendsen.

– Det er kjempebra at Trøndelag har satset veldig på skolebygg de siste åra. Vi håper de finner penger til å drifte skolene på en god måte nå som det står så mange fine bygg rundt omkring, sier Per-Erik Heksem.

Nye lokaler

Lærerne I skolen møter gleder seg til at de nye skolelokalene snart er ferdigstilt. Det har vært en stor utfordring for dem å drive undervisning og opplæring underveis. Spesielt i løpet av det første byggetrinnet, forteller de.

– De ansvarlige for byggeprosjektet var litt bakpå med å informere oss hele tida. Vi ble flytta hit og dit. Det var ganske krevende en lang periode, forteller Arvid Svendsen.

I det siste byggetrinnet som nå snart er avsluttet har de blitt mer involvert og de ansatte mener at det er blitt tatt mer hensyn til deres synspunkter. De har blant annet fått gode verkstedslokaler som gir fleksible muligheter i undervisninga.

– Vi står kanskje bedre rusta for framtida hvis den krever stor omstillinger av oss til nye fag, sier Vidar Støvne, som peker på det grønne skiftet.

Lærerne har fått gehør for et lyst og moderne fellesrom og gode arbeidsrom. Yrkesfaglærerne har fått arbeidsrom i felles lokale.

– Derfor har vi ikke behov for så mange klubbmøter. Vi er en sammensveiset gjeng og har godt arbeidsmiljø, sier Vidar Støvne.

Prisen

Kostnadene for byggearbeidet er ifølge avisa Fjell-Ljom på rundt 35 millioner kroner i 2022 og 2023. Byggeprosessen har vært styrt av fødselstallene og hvordan fylkespolitikerne har tolket befolkningsutviklingen. Det lå også til grunn for dimensjoneringen av skolen i det første byggetrinnet. De ansatte mente at det var behov for mer plass, men ble ikke hørt i begynnelsen.

– De bygde etter fødselstallene og det viste seg fort å bli feil. Det har påvirket byggeprosessen i stor grad, og det har kostet noen kroner, sier Arvid Svendsen.

Så godt som alle fullfører videregående

En del elever kommer langveis fra til skolen med buss helt fra Holtdalen i nord, fra Støren og fra Os.

Røros kommune har rundt 5.600 innbyggere og Røros videregående skole er viktig for å utdanne fagarbeidere til lokalt næringsliv både i Røros og regionen rundt.

Faglærerne her pleier tett kontakt med lokalt næringsliv for å hjelpe elevene til å få læreplass.

Fullføringsgraden ved skolen er nær hundre prosent og så godt som alle gjennomfører opplæringa.

– Alle lærerne her har god kontakt med næringslivet og det er kanskje derfor det er så lett å få elevene ut i lære. Vi klarer å finne elever som passer på de forskjellige arbeidsstedene. Vi hjelper og veileder dem. Det er veldig enkelt både å finne læreplasser og å få dem ut på arbeidsplasser i utplasseringa. Vi ser allerede i utplasseringa om eleven passer inn i bedriften. Da er egentlig løpet lagt for en læretid der, sier Arvid Svendsen.

– Næringslivet er fenomenalt flinke til å ta imot elever, sier Vidar Støvne. Han underviser elever i Vg2 Tømrer på byggfag.

– Vi kunne hatt flere elever på alle linjer. Det er manko på lærlinger og ikke på læreplasser, sier Per-Erik Heksem.

En av de største bedriftene i Røros er Flokk AS som designer og produserer møbler til arbeidsplasser. Bedriften har produksjonsanlegg på Røros for kontorstoler med nær 200 ansatte.

– De tar imot lærlinger både på logistikkfaget – som er mine elever – på industri- teknologifaget og fra salg- og service, forteller Arvid Svendsen.

– Men vi har også et stort utvalg av små bedrifter her som tar imot lærlinger. Det virker som om de er opptatt av opplæring, sier Per-Erik Heksem.

Usikre arbeidsplasser med svingende innbyggertall

Røros videregående skole har i år rundt 200 elever.

Arbeidsplassene til lærerne påvirkes direkte av søkertallene til skolen som igjen henger sammen med befolkningstallet.

Fagfornyelsen har også påvirket søkertallene til skolen.

Populære tilbud ved andre skoler i distriktet har ført til lekkasje av elever på Vg2.

– Det er blitt en god del mindre unger og en del utdanningslinjer har blitt borte for oss. Vi har mista en linje nesten annethvert år de siste ti årene. Generelt er utfordringen vår at vi mangler forutsigbarhet fra år til år, sier Arvid Svendsen.

Frisørutdanninga ved skolen er lagt ned. Men skolen har også fått en ny linje for salg, service og reiseliv.

På bakgrunn av årets søkertall vil det ikke bli tatt inn elever på Vg2 Tømrer til høsten der Vidar Støvne er faglærer.

Han 65 år og er den faglæreren som har lengst fartstid på skolen. Nå har han fått signaler om at stillingen hans kan bli redusert.

– Planen min var å fortsette i hundre prosent jobb. Det har jeg lyst til og det er jeg motivert for, sier han.

– Vi håper på så store stillingsprosenter som mulig. Det er mye som er uklart med behovet i elevgruppa og vi vet heller ikke ennå hva vi får i overføringer fra fylket og om vi får det smågruppe-tillegget vi har søkt på, sier Per-Erik Heksem.

– Da jeg var elev her for femten år siden var vi kanskje 330–340 elever, sier Per-Erik Heksem som har jobbet som lærer her siden 2017.

– Vi har hatt over 400 elever. Vi er blitt en mindre skole, men det er en tendens i alle distrikter at folketallet går ned. Det har vært en trend ganske lenge med drop i folketallet, sier Arvid Svendsen som har jobbet ved skolen i rundt femten år.

– Til høsten går elevtallet litt opp. Da tror jeg vi får rundt 250 elever her. Det er noe positivt som holder på å skje. Det har vært et generasjonsskifte her, vi har tilflytning av unge folk med barn. Nå søkes det om flere ansatte både i barnehager og skoler, tilføyer han.

Noe av forklaringen er trolig at Røros kommune tok imot 100 flyktninger fra Ukraina i fjor og at det ligger an til at det blir bosatt omtrent like mange i år.

– Det som er så synd er at hvis det blir lagt ned ei linje for ett år og det slutter en lærer, så er det ikke sikkert det er mulig å skaffe den kompetansen igjen umiddelbart fordi vi konkurrerer med det private næringslivet. Det går fort å bygge ned, men det kan ta lang tid å bygge opp, sier Per-Erik Heksem.