Sidsel Valum

sidsel@lomedia.no

Forbundsleder Mette Johnsen Walker konstaterer at kommunalt ansatte de siste tre årene har blitt hengende etter i lønnsutviklinga – og at det også omfatter lærerne.

– Vi er veldig glad for at vi har LO med oss på dette. Vi har et godt samarbeid i LO Kommune, på tross av at noen kanskje tror at vi ikke har det, sier forbundslederen i forkant av de forhandlingene SL skal delta i før LO Kommune vedtar sine krav i årets lønnsoppgjør.

LO har allerede varslet at ansatte i KS-området bør prioriteres i år og mener det er rom for det innenfor frontfagsmodellen.

– Vi har jevnlige møter i LO Kommune og vi er enige om at når vi sier at hele laget skal ha økt kjøpekraft, så betyr det hele laget og også våre medlemmer. Vi trenger ikke nevne lærere spesielt. De er jo en del av det, sier Mette Johnsen Walker.

Oversikt: Dette er lønna i over 350 yrker

Vil løfte mange yrkesfaglærere

Forhandlingene i kommunal sektor starter 20. april og skal være avsluttet innen 1. mai.

Skolenes landsforbund ønsker allerede nå å fortelle om ett av de kravene forbundet vil slåss for å få igjennom i årets lønnsoppgjør.

– I forrige oppgjør ble det gjort noe med rekrutteringen, og de med begynnerlønn fikk god uttelling. Nå ser vi på sluttlønna. Vår ansiennitetsstige går opp til 16 år. De som har 16 års ansiennitet får kun det som forhandles fram sentralt og vi ønsker å heve satsen for dem som har 16 års ansiennitet og å også se på dem med 10 års ansiennitet, sier Mette Johnsen Walker.

Kravet omfatter mange av yrkesfaglærerne som er organisert i SL.

En yrkesfaglærer som begynner i stillingen i 30-årsalderen, vil ofte få full ansiennitet fra dag én i jobben.

For en adjunkt og andre med fire års utdanning, er for eksempel lønna med 16 års ansiennitet 565.900 kroner. Over tid vil den gruppa kun få lønnsøkning etter det som forhandles fram av sentrale tillegg fordi de allerede er på toppen av lønnsstigen.

– Vårt mål er å beholde vår kollektive tariffavtale som er på tvers av yrkesgrupper. Der er lærerne plassert i en lønnstabell sammen med mange andre yrkesgrupper basert på lengden av utdanninga.

Hun forklarer nærmere:

– En lærer med tre års utdanning, som det ikke er så mange igjen av i dag, har for eksempel samme lønn som en vernepleier, sosionom eller sykepleier. En adjunkt med fire års utdanning, som omfatter mange yrkesfaglærere, har samme lønn som en klinisk sykepleier. Derfor blir det feil å snakke om lærernes lønn alene, at den er for dårlig og at vi derfor skal ha et eget skoletillegg, sier forbundslederen med henvisning til Utdanningsforbundet – som nettopp går i bresjen for å gi lærerne et eget skoletillegg.

– Jeg har egentlig ikke lyst til å snakke om andres krav, men vårt krav ligger innenfor det kollektive tariffsystemet. Vi ønsker å bevare kapittel fire i vår hovedtariffavtale med KS, forsterke det, og holde på det fordi det er samlende, sier hun.

Kronikk: «Går det mot nok en lærerstreik?»

Sier nei til lokal pott

I tillegg krever SL at det ikke settes av penger til lokale forhandlinger.

– Det er unison oppslutning om kravet blant våre medlemmer, sier forbundsleder Mette Johnsen Walker. Forbundet mener blant annet at lokale forhandlinger ofte kan føre til splid mellom yrkesgrupper.

Skolenes landsforbund forbereder seg nå også på forhandlinger for medlemmer som er tilknyttet LO Stat og LO Kommune Oslo.

Oslo er ikke tilsluttet KS og er eget tariffområde. Når landsstyret i SL samles i dagene 22. til 24. mars vil vårens mellomoppgjør være tema for debatt.

Etter lærerstreiken: Yrkesfaglærer Geir Christian jubler for lønnsløft – men hadde håpet at kollegaene fikk mer