Når man når toppen av stigen, stagnerer lønnsutviklingen. Dette bidrar ikke til å beholde lærere i skolen, skriver Mette Johnsen Walker.
Colourbox
Kronikk
«Går det mot nok en lærerstreik?»
Noen kaller tariffoppgjøret vårens vakreste eventyr. For lærere og andre ansatte i undervisningssektoren er forventningene til dette oppgjøret at de kommer noe bedre ut enn tidligere år.
Heldigvis har de LO med på laget i denne forventningen.
Ansatte i kommunal sektor har de senere årene blitt hengende etter i lønnsutviklingen. I år er hele LO enige om at denne utviklingen ikke kan fortsette og at ansatte i kommunene må sikres bedre.
Vi forventer at også dette oppgjøret blir krevende. I fjor endte vi opp i en langvarig streik, som dessverre ikke ga noen uttelling. Vi må alltid være forberedt på at streikevåpenet må tas i bruk, men vi håper selvsagt på å komme frem til en løsning ved forhandlingsbordet.
Rikslønnsnemndas behandlet nylig lærerstreiken, og kjennelsen endte med at virkningsdatoen for oppgjøret ble satt ved streikeslutt. Det ble altså ingen etterbetaling fra 1. mai slik det er vanlig i tariffoppgjørene.
Dette betyr også at lærerne ble hengende ytterligere etter andre grupper i lønnsutviklingen. Tallene fra Teknisk Beregningsutvalg viser at ansatte i undervisningsstillinger fikk en lønnsutvikling i 2022 på 3,3 prosent, mens de øvrige kommuneansatte endte på 3,7 prosent.
I rapporten er dette begrunnet med Rikslønnsnemndas kjennelse knyttet til virkningstidspunktet for lønnsfastsettelsen.
Så hva kan vi vente oss i dette tariffoppgjøret?
Forhandlingene i det kommunale tariffoppgjøret (KS-området) er krevende. Det er over 40 forbund som er med i forhandlingene.
Alle hovedsammenslutningene på arbeidstakersiden er representert med sine ulike krav. Medieutspillene med det ene kravet høyere enn det andre er allerede i gang, og temperaturen steg kraft etter Rikslønnsnemndas kjennelse.
Frontfagsmodellen er under press i dette oppgjøret. Vi i Skolenes landsforbund støtter frontfagsmodellen helhjertet, og kravene fra LO til dette oppgjøret viser at det er fullt mulig å prioritere ulike grupper innenfor denne modellen.
LO ønsker som nevnt at kommunalt ansatt prioriteres i år. Og la det være sagt; vi forventer et løft for kommunalt ansatte utover den rammen man kommer frem til i privat sektor. Helt i tråd med LOs krav.
Alternativet til frontfagsmodellen er at hver arbeidstakergruppe kjemper for seg selv. Dette svekker forhandlingskraften og øker konfliktnivået i arbeidslivet. Ingen tjener på dette på sikt. Frontfagsmodellen er heldigvis ikke til hinder for at hele laget i kommunesektoren kan prioriteres.
LO sikrer at hele laget blir med. Ingen skal bortprioriteres. Forhandlingene i år føres på grunnlag av den økonomiske situasjonen på forhandlingstidspunktet.
Skolenes landsforbund er opptatt av at de med lengst ansiennitet skal prioriteres. Når man når toppen av stigen, stagnerer lønnsutviklingen. Dette bidrar ikke til å beholde lærere i skolen.
Handler om mer enn lønn
Men utfordringene i skolen handler om mye mer enn lønn. Våre medlemmer er bekymret for barnas helse, samt den økende arbeidsbelastningen for ansatte i skolen.
Det må gjøres noe med den totale arbeids- og ansvarsmengden som etter hvert er dyttet over på lærere.
Disse arbeidsoppgavene handler mye om at det er en reell ressursmangel i øvrige deler av offentlig sektor. Dette handler blant annet om barn og unges psykiske helse, skolevegring og sosial angst blant denne gruppen.
Når det er for lite ressurser i de institusjoner som skal hjelpe barn og unge som sliter, blir det lærerne, som jo tross alt møter barna hver dag, som får en tilleggsoppgave som det verken er ressurser eller kompetanse til i skolen. Vold og trusler mot ansatte i skolen er et reelt og økende problem.
Konsekvensen blir at barn ikke får den hjelpen de trenger og undervisningen for øvrige barn lider under dette. Dette problemet løses ikke i årets mellomoppgjør, men det er likevel nødvendig å adressere denne problemstillingen til politikere som jobber med barns utdannings- og oppvekstsvilkår.
Vi i Skolenes landsforbund inviterer til en dialog med utdanningspolitikere i alle partier om hvordan vi best kan hjelpe de barna som sliter.
Vi må sammen finne løsninger som ivaretar hvert barns behov for trygghet, omsorg og utdanning. Alle relevante institusjoner må inviteres inn til et samarbeid for å løse disse problemene som både går ut over barn og lærere.
Vi må bygge ned skottene mellom de ulike institusjonene som skal ivareta barn og sørge for at det er tilstrekkelig med ressurser til å ivareta alle barn.
Mest lest
Mennene vil jobbe for å minske frykt for barnevernet i det somaliske miljøet i Skien. F.v: Abdirahman Hasan, Siidali Omar og Abdirahman Hassan Adow.
Hanna Skotheim
– Det er sykt at somaliere reiser ut av Norge fordi de er redde
Hanna Skotheim
Forsinkelser i utbetalinger
Debatt
Så klart det går an å bli rammet av inflasjon og rentesjokk uten å gi avkall på fredagskosen, skriver Selma Brodrej.
Helena Yankovska/Unsplash
Jeg fryder meg over middelklassens økonomiske krise
Politiets manglende kunnskap om hva sosialarbeidere gjør, kan få konsekvenser for hjelpen de gir, mener John Kjetil Støle.
Erling Slyngstad-Hægeland
I sju år var John Kjetil ute av politiet. Da innså han noe viktig
Elisabeth Thoresen leder AAP-aksjonen og deltar på flere arrangementer for å snakke om saken.
Hanna Skotheim
Nav skriver vedtak det er helt umulig å forstå, mener AAP-lederen
HOTELLFØLELSEN: I toppetasjen til IT-bedriften Intility kan de ansatte spise lunsj fra «hotellbuffet» hver dag. Stian Aas er svært fornøyd med tilbudet.
Sissel M. Rasmussen
Bli med på lunsj i fire ulike bransjer. Forskjellene er enorme
Hanna Skotheim
Da Wenche fikk kreft innså hun hvor lite hun skjønte av Nav-systemet
Bredtveit fengsel er dårlig egnet til å ta imot de som sliter mest, hevder både ansatte og eksperter fra en lang rekke fagmiljøer.
Eirik Dahl Viggen
Flere fengsles etter selvmordsforsøk. Bak murene blir det bare verre
I årets oppgjør økte grunnbeløpet i folketrygden med 7.143 kroner – fra 111.477 kroner til 118.620 kroner fra 1. mai 2023. Det tilsvarer 6,41 prosent.
Colourbox
SV vil gi mer til trygdede og minstepensjonister. Se hva regjeringa svarer
Oljearbeideren har jobbet mange år i bransjen før han ble skadet og ufør etter bruk av trange vernesko på en plattform på britisk sokkel. Illustrasjonsfoto er tatt på norsk side.
Erlend Angelo
Arbeider ble ufør av for trange vernesko – avvist av Høyesterett
For snart to år siden opplevde de ansatte ved Nav Årstad at en kollega ble knivdrept på jobb. Her et bilde fra kontoret i dagene etter drapet.
Torstein Bøe / NTB
Etter Nav-drapet: 25 ansatte ved kontoret har sluttet hittil i år
Sužinokite, kiek šįmet Norvegijoje didės atlyginimai
Brian Cliff Olguin
Kiek šįmet Norvegijoje didės atlyginimai
Morten Eitran (til høyre) har det fint. Arbeidsmandens journalist (til venstre) har det ikke så fint.
Martin Guttormsen Slørdal
Camilla har ikke kjørt på 10 år. Slik gikk det da hun kjørte opp på nytt
Det har vært en klar økning av unge AAP-mottakere med psykiske lidelser de siste ti årene.
Gorm Kallestad / NTB
Tre av fire unge på Nav-ordning har psykiske lidelser
Lønnstyveri er nå ifølge den mest brukte metoden for arbeidslivskriminalitet, ifølge Lars Mamen i Fair Play Bygg.
Torgny Hasås
Etterlyser straff ved lønnstyveri: – Det er ikke likhet for loven
Håvard Sæbø
Kimek-ansatte beholder jobben inntil videre
Kommentar
Vi er vitne til en urovekkende utvikling som fagbevegelsen, med LO i spissen, må møte med aktive grep, skriver Kjell Werner.
Sissel M. Rasmussen
LO-jubel med bitter bismak
Colourbox.com
Sommerferie: Dette har du krav på – og dette bestemmer sjefen
Brian Cliff Olguin
Kristin jobber gratis 240 timer i året for å få vaktplanen til å gå opp
Morten Holm / NTB