Barn av arbeidere og arbeidsløse lykkes dårligst i dansk skole
Danske barn av arbeidere og arbeidsløse har vesentlig dårligere resultater i skolen, viser en ny undersøkelse. En norsk forsker ser likhetstrekk med forskjeller i norsk skole.
Danske skoler blir i økende grad klassedelte, og barn fra de laveste sosiale klassene lykkes dårligst i skolen, ifølge en ny dansk undersøkelse.
Colourbox.com
sidsel@lomedia.no
Barn av foreldre som står lavest på den sosiale rangstigen i Danmark skifter skole oftere, de trives dårligere på skolen både faglig og sosialt, har høyere fravær og vesentlig dårligere skoleprestasjoner enn barn fra høyere sosiale lag. Det er noen av konklusjonene i en rapport fra Arbejderbevægelsens erhvervsråd i Danmark.
Barn av arbeidsløse lykkes minst
Dårligst ut kommer barn som vokser opp i familier uten tilknytning til arbeidslivet, ifølge undersøkelsen. De trives mye dårligere på skolen enn barn fra øvre sosiale lag. De bytter skole markant mye oftere, og mer enn hver fjerde av dem består ikke dansk og matematikk ved avgangsprøven i folkeskolen.
Rapporten konkludere også med at det skjer en økende klassedeling av danske skoler. Årsaken er ikke bare at hvert tredje barn fra overklassen og hvert fjerde barn fra den høyere middelklassen går på private skoler, men også at de går på folkeskoler hvor klassekameratene i høy grad er sosiale kopier av dem selv, ifølge rapporten.
Forskjellene er også store når det gjelder hvem som får spesialundervisning. De siste årene fikk 4–5 prosent av elevene fra de to øverste sosiale klassene spesialundervisning. Elever i middelklassen fikk noe mer spesialundervisning, 6,5 prosent. Av elevene i arbeiderklassen får 10 prosent spesialundervisning og det samme gjelder hele femten prosent av elevene fra familier utenfor arbeidsmarkedet.
Fem sosiale klasser
Undersøkelsen er gjort ved å avgrense hele befolkningen i aldersgruppen 18–59 år i fem sosiale klasser. Studenter er ikke regnet med.
Den tar utgangspunkt i medianinntekten, som er inntekten midt på skalaen av alle inntekter i et land.
Overklassen
• Sjefer, selvstendig næringsdrivende og andre personer med en videregående utdanning, som tjener over tre ganger medianinntekten
• Eksempler: bankdirektør, finansanalytiker, kommunaldirektør
Høyere middelklasse
• Alle personer med en lang videregående utdanning med en inntekt under tre ganger medianinntekten
• Selvstendig næringsdrivende, lønnsmottakere i sjefsstillinger og andre personer med en kort eller mellomlang videregående utdanning med en inntekt i intervallet to–tre ganger medianinntekten
• Eksempler: ingeniør, lege, embetsmann, gymnasielærer
Middelklassen
• Personer med en kort eller mellomlang videregående utdanning med en inntekt under det dobbelte av medianinntekten
• Selvstendig næringsdrivende og lønnsmottakere i sjefsstillinger med en inntekt under det dobbelte av medianinntekten
• Eksempler: folkeskolelærer, sykepleiere, politibetjent/forsvar, pedagog
Arbeiderklassen
• Arbeiderklassen består av faglærte, ufaglærte og personer med videregående utdanning, som ikke tilhører en av de øvrige klassene
• Eksempler: tømrer, lastebilsjåfør, helsefagarbeider, mekaniker, butikkansatt, byggebransjen, slakteri
Langvarig utenfor arbeidsmarkedet
• Personer som har vært sysselsatt i mindre end 20 prosent av året, og som ikke driver som selvstendig næringsdrivende
• Eksempler: førtidspensjonister, sosialstøtte-mottakere og dagpenge-mottakere
Norsk forsker ser likhetstrekk med Norge
Professor Henrik Daae Zachrisson ved Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo (UiO), har deltatt i ekspertutvalg om barnefattigdom og om sosial ulikhet i utdanning i Norge som har levert rapportene «En barndom for livet» (2023) og «Et jevnere utdanningsløp» (2024).
Rapportene inneholder mange forslag til å redusere forskjeller mellom elever som knyttes til foreldrenes inntekt, utdannelse og tilknytning til arbeidslivet. Blant annet foreslår rapporten «Et jevnere utdanningsløp» å teste ut en form for «heldagsskole» for 1.–4. trinn for å gi elevene likere muligheter.
– Er du overrasket over det som kommer fram i den danske rapporten?
– I store trekk gjenspeiler den det bildet vi kjenner fra Norge, selv om ikke alle de ulike områdene som dekkes av rapporten er kartlagt på samme måte her. Resultatene er på ingen måte overraskende, svarer han i en e-post.
Om måten den danske undersøkelsen er gjort på, presiserer Henrik Daae Zachrisson:
– Denne rapporten fokuserer på «sosial klasse» som er tradisjonelt en sosiologisk måte å kategorisere folk på. På et overordnet nivå er dette bare ulike måter å beskrive forskjeller på, som ikke er vesentlig for det store bildet.
Han understreker også at rapporten er deskriptiv, og at den beskriver sammenhenger, men ikke årsaker. Med andre ord at den kun viser at det er sosiale forskjeller mellom barn fra ulike sosiale klasser.
– Den sier ikke at skolen ikke reduserer forskjeller, eller øker dem. Forskjellene kan skyldes forhold utenfor skolen, som gjenspeiler seg i skolen. Et annet skolesystem kunne gitt større – eller mindre forskjeller – dette vet vi veldig lite om både i Norge og internasjonalt, tilføyer professor Henrik Daae Zachrisson.
Hvordan redusere forskjeller blant elever?
Andre nestleder Bodil Gullseth i Skolenes landsforbund (SL) har lest den danske rapporten og peker på at det også er dokumentert store ulikheter blant barn i Norge. Hun viser til at SL i sitt høringssvar til rapporten «Et jevnere utdanningsløp» har en rekke forslag til hva som bør gjøres for å redusere forskjeller mellom norske barn i barnehage, SFO og skole.
«Skolenes landsforbund mener at rapporten «Et jevnere utdanningsløp» understreker og underbygger betydningen ved at barnehage, skole og SFO er et offentlig ansvar. Det er av betydning at «alle» går i samme barnehage uavhengig av kjønn, religion, kulturell bakgrunn og foreldrenes økonomi», skriver SL i høringssvaret. SL mener det er viktig at både barnehage og SFO nærmer seg gratisprinsippet i norsk grunnskole.
