JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
VÅRENS LØNNSOPPGJØR: – Alle bør får godt oppgjør så vi kan håndtere økte renter og høy inflasjon, sier fylkesleder Bjørnar Mortensen Vik i SL Vestland om det kommende lønnsoppgjøret. Han håper at det ikke ender med en ny konflikt.

VÅRENS LØNNSOPPGJØR: – Alle bør får godt oppgjør så vi kan håndtere økte renter og høy inflasjon, sier fylkesleder Bjørnar Mortensen Vik i SL Vestland om det kommende lønnsoppgjøret. Han håper at det ikke ender med en ny konflikt.

Irene R. Mjelde

Nytt om navn

Bjørnar Mortensen Vik er ny fylkesleder i SL Vestland: – Jeg er veldig fan av frontfagsmodellen

Selv om det er fare for at lærerne kommer dårligere ut enn andre etter at det ble tvungen lønnsnemnd i fjor, mener Bjørnar Mortensen Vik i Skolenes Landsforbund (SL) at det var riktig å gå til streik.



18.01.2023
10:00
13.03.2023 08:50

sidsel@lomedia.no

– Det var en stor skuffelse, sier Bjørnar Mortensen Vik om at Stortinget 27. september i fjor vedtok å stoppe lærerstreiken med tvungen lønnsnemnd.

Etter 112 dager med streik, måtte han og de andre streikende lærerne i SL, Utdanningsforbundet og Norsk Lektorlag dagen etter gå tilbake på jobb.

Nå reflekterer han over det som er den lengste lærerstreiken i landet.

Fra optimisme og pågangsmot til skuffelse

– I en streik går man gjennom ulike faser. Vi startet med full energi og mye pågangsmot. Vi var veldig opptatt av at vi mente vi hadde en god sak som vi ville kjempe for, sier Bjørnar.

I Bergen tok både SL, Utdanningsforbundet og Lektorlaget ut mange medlemmer i streik. Utdanningsforbundet hadde naturlig nok det største streikeuttaket.

Bjørnar holdt appeller under streikemarkeringer og skrev leserinnlegg til Bergen-avisene. Han hadde også et innlegg på FriFagbevegelse.no om hvorfor lærerne streiket.

– Særlig i starten ønsket vi at flest mulig skulle skjønne hvorfor vi streiket. En streik i offentlig sektor rammer ikke først og fremst arbeidsgiver. Det er en tredje part som ble rammet, foresatte og elever, og det var ekstra viktig å få kommunisert til dem hvorfor vi streiket, sier Bjørnar.

Han opplevde ingen negativer reaksjoner fra elever og foresatte på sin skole, Årstad videregående skole i Bergen. Han forteller at både elever og foresatte ga støtteerklæringer og sa at de unte lærerne bedre lønn og bedre arbeidsforhold.

I mediene og på sosiale medier kom det derimot en del negative kommentarer.

Som hovedtillitsvalgt for medlemmer av SL i videregående skoler i Vestland fylke reiste han mye rundt til skoler hvor medlemmer av SL streiket.

– Jeg besøkte alle streikepostene våre flere ganger. Forbundsleder Mette Johnsen Walker i SL var sammen med meg i to dager rundt til skoler i fylket. Jeg tror det var veldig interessant også for henne å få høre hva folk var opptatt av, sier han.

Etter hvert som streiken varte, vokste også utålmodigheten blant de streikende.

– Da det begynte å gå fem–seks uker ønsket vi veldig at det skulle skje noe, og etter hvert ble vi skuffa over at motparten ikke kom oss i møte, sier han.

Skuffa over tvungen lønnsnemnd

At Stortinget vedtok tvungen lønnsnemnd, kom ikke som en stor overraskelse.

– Det hadde vært mekling helgen før. Jeg husker at jeg da håpet veldig at de skulle komme fram til løsning og at partene skulle greie å bli enige. Jeg ble skuffa da det kom til brudd for andre gang. Det kom ikke som noe sjokk, bare som en fortsettelse og forsterkning av den skuffelsen som var der allerede, sier han.

– Synes du i ettertid fortsatt at det var det riktig av SL å gå til streik?

– Ja. Jeg tror alle skjønte at det var et vanskelig utgangspunkt. Samtidig var det nødvendig på et eller annet tidspunkt å markere tydelig de problemene som er i fellesskolen.

Han forklarer nærmere:

– Det handler ikke bare om lønn, men om arbeidsbetingelser og at den generelle arbeidssituasjonen er blitt tøffere år for år de siste tjue årene. Den frustrasjonen mange lærere kjenner på handler vel så mye om mer detaljstyring og større tidspress. At vi blir pådyttet stadig større grupper av elever, sier han.

Samtidig påpeker han at lærerne har elever som trenger ekstra oppfølging, men at de mangler tid til å følge dem opp og ressurser til å sette inn det nødvendige laget rundt eleven. Det er ikke nok ressurser til miljøterapeuter og miljøarbeidere.

– Lærerne opplever at vi er fanget i et system, der logikken er at kommunen eller fylkeskommunen skal spare penger gjennom ostehøvelkutt, og nitti prosent av hvert ostehøvelkutt gjør arbeidssituasjonen til lærerne tøffere, sier Bjørnar.

På toppen av dette, kom pandemien med de utfordringene den medførte for lærerne.

I førstelinja under pandemien

– At vi kom rett ut av en pandemi, var med på å øke trykket blant lærerne. Vi vet at mange lærere jobbet utrolig mye ekstra under pandemien og nesten alt av det ekstraarbeidet lærerne gjorde var en form for dugnadsarbeid. Vi måtte snu på flisa og både undervise på nye måter og følge opp elevene på nye måter. Men nesten ingen fikk ekstra betalt eller kompensasjon for overtid. Det varierte fra lærer til lærer. Men mange opplevde at mens folk i andre yrker ble sendt på hjemmekontor og skulle holde avstand, ble vi en førstelinje i likhet med helsevesenet. Vi skulle stå igjen og gjerne uten noe slags smittevernutstyr. Mens de som jobbet i sykehus sto med beskyttelsesdrakter, måtte lærerne stå i fulle klasserom og helst ikke bruke munnbind, sier Bjørnar.

Han mener at etter et par år uten lønnsvekst og deretter et par år med pandemi og uten lønnsvekst men med mye ekstrajobbing, var det en forventning blant lærerne om å bli sett og anerkjent.

– Vi mente at nå var det vår tur, men så endte vi opp med tvungen lønnsnemnd og dårlig lønnsutvikling, sier han.

– Hvordan er stemningen blant dine medlemmer i SL Vestland nå?

– Det varierer nok fra skole til skole. Livet går sin gang på skolen og de fleste opplever det de gjør i lærerjobben og relasjonen med lærerkolleger og klassene sine som fint og meningsfullt og lever på det. Andre igjen begynner sikkert å bli mer resignerte og lei av at det aldri skal bli vår tur.

Ønsker ikke ny konflikt

– Hvilke forventninger har du til vårens mellomoppgjør?

– Jeg tenker at det er utrolig viktig at lærerne ikke blir nedprioritert og at vi unngår en ny konflikt. Lærerne bør i det minste få det samme som alle andre i offentlig sektor og vi må ikke få enda et oppgjør hvor yrkesgrupper spilles opp mot hverandre ved at noen får tilbud om mer. Alle bør får godt oppgjør så vi kan håndtere økte renter og høy inflasjon.

– Frontfagsmodellen har vært under angrep i tilknytning til lærerstreiken. Er det et vanskelig tema for SL på lærerrommet?

– Jeg er veldig fan av frontfagsmodellen. Den har gitt god lønnsutvikling for alle i mange, mange år og jeg mener ikke at den er årsaken til de utfordringene som lærerne har. Det handler om helt andre ting, som NPM og sparing i offentlig sektor. Men det kan være vanskelig å kommunisere på lærerværelset. Vi kan løfte fram det vi mener uten å gå til krig mot andre lærerorganisasjoner. Vi har et godt forhold til både Utdanningsforbundet og Lektorlaget. Vi samarbeidet godt under streiken og i de aller fleste saker samarbeider vi godt.

Bjørnar Mortensen Vik erkjenner at den største lærerorganisasjonen, Utdanningsforbundet, har et annet syn på frontfagsmodellen enn han har.

– At Utdanningsforbundet mener noe annet om praktiseringen av frontfagsmodellen, er helt fair. Det kunne vært behagelig for oss som organisasjon å for eksempel be om hundre tusen kroner mer til lærerne uavhengig av realismen i det. Men det er en grunn til at det er konkurranseutsatt industri som setter rammen for lønnsoppgjøret. Hvis en gruppe i offentlig sektor får mye mer, så vet vi at det fører til prisøkning og inflasjon. For meg er den norske modellen og det at vi har relativt små lønnsforskjeller det som gjør Norge til et fantastisk land. Jeg synes SL skal fortsette å forsvare den norske lønnsmodellen og forklare hvorfor vi synes den er viktig. Samtidig må vi synliggjøre enda mer det som handler om våre arbeidsbetingelser og jobbe for at det blir mer bærekraftig å være lærer. Vi må jobbe for å gjøre skolen bedre for lærerne, fordi det vil gjøre skolen bedre for elevene og det er de som er grunnen til at vi er der. Det er kjedelig for en lærer å få dobbelt så stor undervisningsgruppe, men det er elevene det er verst for.

Fylkesleder og hovedtillitsvalgt i Vestland fylke

Bjørnar Mortensen Vik ble på representantskapsmøtet i november valgt til ny fylkesleder i SL Vestland. Han har overtatt vervet etter Siren Marit Dahl.

Tobarnsfaren til to gutter på 10 og 13 år er i tillegg hovedtillitsvalgt i fylket for SL-ansatte som jobber i videregående skole.

I Vestland fylke er SL-ansatte i grunnskolen organisert i SL Forening Vestland grunnskole. Som hovedtillitsvalgt har Bjørnar 65 prosent frikjøp.

På grunn av jobb ved siden av, hvor han lager læringsressurser i elektro og datateknologi for lektorer gjennom NDLA, har han i år for første gang siden han begynte på Årstad videregående skole som lærer ikke undervisning.

I jobben for NDLA bruker han mye tid på skolen med blant annet å lage fotodokumentasjon av arbeidsprosesser i verksted.

Bjørnar er lektor med tillegg og har jobbet som faglærer i elektrofag på Årstad videregående skole siden 2015. Han har fagbrev som automatiker og har i tillegg studert historie og nordisk.

I tillegg til å undervise i elektrofag, har han også undervist i fellesfagene norsk og samfunnsfag på yrkesfag, og i tillegg har han undervist i historie for elever som tar allmenn påbygningslinje.

– Jeg har hatt samme klasse i elektrofag, norsk og samfunnsfag. Da har jeg mange timer med dem, blir godt kjent med dem, og det blir lett å trekke inn norsk og samfunnsfag også i elektrofag, sier han.

– Du er ny fylkesleder. Hva er dere mest opptatt av nå i fylkeslaget?

– I videregående skole har vi jobba lenge for at yrkesfaglærerne i faget yrkesfaglig fordypning (YFF) skal få anledning til å følge opp elevene når de er utplassert i bedrift. Det er en utfordring at timene til lærerne blir kuttet i budsjettet. Da får ikke lærerne nødvendig tid til å følge opp elevene når de er i bedrift og det er noe bedriftene heller ikke setter pris på. Det gjør at elevene overlates for mye til seg selv. Kontaktnettet yrkesfaglærerne har med bedrifter må pleies for å skaffe nok læreplasser, sier Bjørnar Mortensen Vik.

18.01.2023
10:00
13.03.2023 08:50



Mest lest

Hun har politisk ansvar for mye, også pensjonssystemet. Nå får Tonje Brenna høre det fra Pensjonistforbundet.

Hun har politisk ansvar for mye, også pensjonssystemet. Nå får Tonje Brenna høre det fra Pensjonistforbundet.

Sissel M. Rasmussen

50.000 uføre taper tusenvis i året på nye regler

Aker Brygge (arkivfoto)

Aker Brygge (arkivfoto)

Simen Aker Grimsrud

Han ville date en kollega, men fikk nei. Saken endte i retten

Sjømennene Kyrylo Bich og Jevgenijus Lopatcenkovas har vært utsatt for rekordstort lønnstyveri.

Sjømennene Kyrylo Bich og Jevgenijus Lopatcenkovas har vært utsatt for rekordstort lønnstyveri.

Tri Nguyen Dinh

Norsk rederi stjal lønna til ukrainske flyktninger

– Jeg syns det var vanskelig å slutte. Jeg savnet det sosiale ved jobben i mange år. Jeg måtte til slutt godta at sånn var det, forteller Kari-Mette Nymark fra Oslo. Etter å ha prøvd ut mange ulike attføringstiltak for å få fortsette i jobben som hjelpepleier, ga hun til slutt opp.

– Jeg syns det var vanskelig å slutte. Jeg savnet det sosiale ved jobben i mange år. Jeg måtte til slutt godta at sånn var det, forteller Kari-Mette Nymark fra Oslo. Etter å ha prøvd ut mange ulike attføringstiltak for å få fortsette i jobben som hjelpepleier, ga hun til slutt opp.

Yngvil Mortensen

Uføre Kari-Mette mistet pensjonstillegg: – Et ran

I dag stopper Bybanen i Byparken i Bergen, men det er planer om ny trase til Åsane. Brandsrud-Rise vil gjerne at den skal gå over Bryggen. - Det er jo finere å kjøre der enn i tunnel, sier han.

I dag stopper Bybanen i Byparken i Bergen, men det er planer om ny trase til Åsane. Brandsrud-Rise vil gjerne at den skal gå over Bryggen. - Det er jo finere å kjøre der enn i tunnel, sier han.

Erlend Tro Klette

Joakim sluttet som taxisjåfør og ble vognfører. Det merkes på lønna

En elektriker jobbet ved et tilfelle 23 timer og 29 minutter i løpet av døgnets 24 timer. (Illustrasjonsfoto)

En elektriker jobbet ved et tilfelle 23 timer og 29 minutter i løpet av døgnets 24 timer. (Illustrasjonsfoto)

Petter Pettersen

Elektriker jobbet 23 timer i strekk – arbeidsgiveren fikk kun advarsel

Sist den norske timelønna var på et så lavt nivå, sammenlignet med konkurrentlandene, var helt tilbake i 2004.

Sist den norske timelønna var på et så lavt nivå, sammenlignet med konkurrentlandene, var helt tilbake i 2004.

Illustrasjonsfoto: Brian Cliff Olguin / Ole Palmstrøm / Håvard Sæbø

To grunner til at årets lønnsøkning blir høy

Lønna må opp, og det mer enn prisene har økt, er hovedkonklusjonen.

Lønna må opp, og det mer enn prisene har økt, er hovedkonklusjonen.

Jøran Grønstad

Vektere, renholdere og anleggsfolk skal få ny lønn. Her er kravene

Det er rom for et solid lønnsoppgjør også i år, mener LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

Det er rom for et solid lønnsoppgjør også i år, mener LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

Leif Martin Kirknes

Dette er LOs viktigste krav foran lønnsoppgjøret

Ole Palmstrøm

Statsansatte ble lønnsvinnere i 2023

Servitører var blant de yrkesgruppene som kunne glede seg over å få mer å rutte med i 2023.

Servitører var blant de yrkesgruppene som kunne glede seg over å få mer å rutte med i 2023.

Sissel M. Rasmussen

Gladnyhet for de lavest lønte. Les hvorfor her

Bildene fra Vukzalna-gaten gikk verden rundt, etter at russiske invasjonsstyrker for fram med hard hånd. På rekordtid er gaten, og det meste av Butsja, reparert. 

Bildene fra Vukzalna-gaten gikk verden rundt, etter at russiske invasjonsstyrker for fram med hard hånd. På rekordtid er gaten, og det meste av Butsja, reparert. 

Felipe Dana/AP Photo/NTB

Byen som avslørte de første russiske krigsforbrytelsene, reiser seg

Fontene fikk være med da fire kvinner samtalte med overgrepsdømte «Ivar» en ettermiddag i januar.

Fontene fikk være med da fire kvinner samtalte med overgrepsdømte «Ivar» en ettermiddag i januar.

Fartein Rudjord

Katrine og Maren hjelper fangene som vekker størst avsky

Kommentar

Fagbevegelsen og LO-leder Peggy Hessen Følsvik har ikke «råd» til å komme tapende ut nok en gang, skriver Kjell Werner.

Fagbevegelsen og LO-leder Peggy Hessen Følsvik har ikke «råd» til å komme tapende ut nok en gang, skriver Kjell Werner.

Jan-Erik Østlie

Fagbevegelsen har ikke «råd» til å komme tapende ut nok en gang

Hanna Skotheim

Gruvearbeider Johan er med på å bestemme lønna di: – Spennende og skummelt

LO-leder Peggy Hessen Følsvik peker mener det er rom for et solid lønnsoppgjør også i år.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik peker mener det er rom for et solid lønnsoppgjør også i år.

Leif Martin Kirknes

LO-lederen er klar for ny storstreik

30 millioner kroner for én bil: Dette er historien om den siste Drammensbilen.

30 millioner kroner for én bil: Dette er historien om den siste Drammensbilen.

Erlend Tro Klette

Norges dyreste bil måtte gjøres styggere med vilje

Snittlønna i varehandelen er 629.000 kroner, men det er mye høyere enn det butikkansatte tjener. Grunnen er at grossistvirksomheter og kontoransatte er inkludert i regnestykket. (Illustrasjonsbilde).

Snittlønna i varehandelen er 629.000 kroner, men det er mye høyere enn det butikkansatte tjener. Grunnen er at grossistvirksomheter og kontoransatte er inkludert i regnestykket. (Illustrasjonsbilde).

Jonas Fagereng Jacobsen

Ansatte i varehandelen blei lønnstapere i 2023

Hvis arbeidsgiveren betaler månedskortet må arbeidstakeren skatte av verdien av dette.

Hvis arbeidsgiveren betaler månedskortet må arbeidstakeren skatte av verdien av dette.

Roy Ervin Solstad og Torgny Hasås

Både små og store frynsegoder må beskattes. Her er reglene

Magne Brekken og Wirginia Laszcych jobber som overinspektører i Arbeidstilsynet. Det er en trygghet å være to når de er ute på tilsyn.

Magne Brekken og Wirginia Laszcych jobber som overinspektører i Arbeidstilsynet. Det er en trygghet å være to når de er ute på tilsyn.

Martin Guttormsen Slørdal

Magne og Wirginia bruker kunstig intelligens for å avsløre skurker


Flere saker