Det må bli et politisk hovedprosjekt å få den offentlige fellesskolen på rett kjøl. Selv om ikke alt kan fikses på kort sikt, må det starte allerede i dette lønnsoppgjøret, skriver Bjørnar Mortensen Vik.
Gorm Kallestad / NTB
Debatt
«Hvorfor lærerstreik nå?»
Etter flere år med avbrudd, omstillinger og nedstenginger av skolen ser en samlet lærerstand seg nødt til å gå ut i streik.
Lærerne gir dermed avkall på det de har savnet mest av alt under pandemien: Stabilitet og kontinuitet.
Den utløsende årsaken er enkel nok: Det store flertallet av lærere har for sjette året på rad blitt nedprioritert og tilbudt lønnsnedgang. Oppdaterte beregninger anslår en prisvekst på mellom fem og seks prosent. Flertallet av lærerne som har vært i skolen en god stund ville endt opp med lønnsvekst på mellom 2,3 og 2,8 prosent med KS sitt tilbud. De ville dermed tapt betydelig kjøpekraft også i år, og atter en gang havnet langt under rammene fra frontfagene, som i år er 3,7 prosent.
Siste: Lærerstreiken trappes kraftig opp – skoler i Bærum og Fredrikstad blir berørt
Dette er bare toppen av isfjellet. Dersom det var tillit til at vi var en del av et system som på sikt ønsker å rette opp i den systematiske underbudsjetteringen av den offentlige skolen, ville vi vurdert å vente med å ta denne kampen.
I en årrekke har det vært forsøkt å spare penger i kommuneøkonomien gjennom å kutte i skolebudsjettene. Kombinasjonen av systemlojale skoleledere og skoleeiere og politisk vedtatte innsparingstiltak har gjort at svært mange lærere i den offentlige skolen i dag ikke har en arbeidssituasjon som er til å leve med.
En ting er at lærerne faktisk blir litt fattigere for hvert lønnsoppgjør, men vel så ille er andre innsparingstiltak som bunnlinjen i skolene blir utsatt for. Lærerne blir for eksempel stadig pålagt større undervisningsgrupper («doble klasser») og blir tildelt undervisning uten å få betalt for timene de har ansvar for (nedtrekk i yrkesfaglig fordypning). Dette er veldig kreative og effektive grep for å få skolenes hardt pressede budsjetter i balanse, men fullstendig krise for lærernes arbeidssituasjon og elevenes opplæringstilbud.
Kombinasjonen av kontinuerlig pålagt merarbeid og konsekvent negativ lønnsutvikling gjør at den norske offentlige skolen lekker erfaring og kompetanse som en sil. Særlig kritisk er situasjonen for yrkesfag, der folk kanskje allerede har gått ned 150.000 kroner i lønn for å bli lærere. Vi ser gode kollegaer forsvinne ut av yrket etter fire-fem år. Samtidig blir det stadig vanskeligere å rekruttere erstatninger for de som forsvinner. Selv midt i Bergen sentrum opplever vi at det nesten ikke er kvalifiserte søkere som er interessert i undervisningsstillinger på teknologifag. Hvem skal utdanne morgensdagens arbeidsfolk, de som skal gjennomføre det grønne skiftet, de som skal utvikle morgendagens Norge?
Innsikt: Lærerne er i streik, men ikke i Oslo. Her er forklaringen
I de store utdanningsbyene klarer stort sett arbeidsgiver å erstatte mange av de erfarne fellesfaglærerne som gir seg med nyutdannede fra høyskolene og universitetene, selv om stadig færre unge velger å ta lærerutdanning. I mindre tettbygde strøk finnes det nå skoler fullstendig uten lærere med pedagogisk utdanning.
KS forsøker symptomatisk nok å tette lekkasjen ved å utvanne kompetansekravene. De ser ut til mene at vi ikke allerede har nok ukvalifiserte lærere i den offentlige skolen (en av fem lærere i den norske skolen mangler pedagogisk utdanning), og bruker unntaksbestemmelser i opplæringsloven for å toe sinehender.
Den kraftige økningen i andelen private skoler, særlig på videregående nivå, de siste årene er helt sikkert en konsekvens av denne utviklingen, og kanskje også noe som applauderes av mange av politikerne som har vært med å vedta den.
Hvis vi ønsker å bevare den norske modellen og den norske offentlige fellesskolen, kan vi ikke fortsette å kvele den i sakte film. Lærere flest elsker jobben sin, og de fleste som slutter gjør det ikke fordi de ikke liker å være lærer, men fordi de opplever enorme arbeidskrav som ikke står i noe som helst rimelig forhold til lønnen de blir tilbudt. Hver eneste skolereform gir læreren mer ansvar og mer arbeid. Lærere skal nå tilpasse undervisningen individuelt til hver enkelt elev, ha et mye større sosialt og emosjonelt ansvar for sine kontaktelever, skape variasjon og engasjement i kreative dybdelæringstimer og har i tillegg et omfattende dokumentasjonsansvar. Men antallet undervisningstimer læreren skal gjennomføre er det samme som i tiden før alle disse nye kravene kom.
Det må bli et politisk hovedprosjekt å få den offentlige fellesskolen på rett kjøl. Selv om ikke alt kan fikses på kort sikt, må det starte allerede i dette lønnsoppgjøret.
Mest lest
Heidi Wittrup Djup mener det er oppsiktsvekkende at en barnevernstjeneste fremsetter påstander om en fagperson uten nærmere begrunnelse.
Hanna Skotheim
Lydopptak fra barnevernet rystet Heidi: – Måten de snakker på gir meg frysninger
Søk i ulike yrker nederst i saken.
Rudfjord/Ruter, Angelo, Privat, Rasmussen, Colourbox
Nye tall: Dette er lønna i over 350 yrker
Du slipper å skatte av utbetalinga fra Nav.
Hanna Skotheim
Nav: Nå kommer ekstrautbetalingen
Synnøve Hovland-Nærø har en jobb som krever mye av henne både psykisk og fysisk.
Anne Marthe Vestre Berge
Etter at Synnøve har gjort en jobb, hender det hun setter seg i firmabilen og skriker
Michael Ulriksen
Ramona sov med ulv i soveposen. Nå betaler turister over en årslønn for å overnatte her
Det har blitt dyrere å ha gjeld, men økt rente svir mer i lommeboka for noen enn for andre.
Colourbox
Hvilke grupper merker egentlig renta mest? Her er tallene
Jana Walzer jobber ufrivillig deltid som renholder for ISS i Steinkjer. Hun vil helst ha heltidsstilling, men tror ikke den nye regelen om heltid i arbeidsmiljøloven kan hjelpe henne til å få det.
Sebastian Bang
Jana får ikke jobbe mer – selv om nye regler ble innført 1. januar
– Det er en tragedie, fordi det nå gjelder hele landet. Det har vært varslet lenge og alle har visst om det, sier tillitsvalgt Roger Nordland i Frost Kraftentreprenør.
Jan-Erik Østlie
Norge trenger desperat mer strøm – men de som bygger kraftnettet mister jobben
Herman Bjørnson Hagen
«Sara» varsla om at skipperen seksuelt trakasserte henne: – Jeg vurderte å hoppe på sjøen
Lilly Hystad (74) er pensjonist og alene med boligutgifter. Hun har rustet seg så godt hun kan for enda en runde med prisvekst på mat denne uka.
Martin Næss Kristiansen/Dagsavisen
Lilly (74) tvinges til å handle mindre: – Tar ikke en liten sjokolade engang
Vernepleier Marte Bogstad mener jobber hun og kollegene gjør ikke verdsettes godt nok.
Simen Aker Grimsrud
Marte var en av lønnstaperne i fjor: – Det er åpenbart urettferdig
De hadde hastemøte, olje- og energiminister Terje Aasland (f.v.), Bjørn Sigurd Svingen og Torhild Løkken fra Fellesforbundet, og næringsminister Jan Christian Vestre.
Pressefoto
Hastemøte om strømstreik: Aasland og Vestre kalte inn «opprørere»
Kommentar
Oljefondsjef Nicolai Tangen må se i øynene at 2022 ble en finansiell nedtur, skriver Kjell Werner.
Yngvil Mortensen
«Oljefondets tap bør være en tankevekker for nordmenn»
Rødt vil ha hele jernbanen samlet i én organisasjon.
Leif Martin Kirknes
Vil legge ned Bane Nor: – Åpenbart at noe ikke fungerer som det skal
Pizza- og pastarestauranten i Oslo nektar å inngå tariffavtale med Fellesforbundet. No er tilsette klare til å streike for betre lønns- og arbeidsvilkår.
Tormod Ytrehus
Streik kan stenge populær restaurant: – Forsøkte å presse tilsette ut av fagforeining
Energikommisjonen foreslår en enorm utbygging av kraft framover. LO-sekretær Are Tomasgard, som også sitter i kommisjonen, ber politikerne få opp farta.
Norge kan mangle enorme mengder strøm i 2030: – Vi er skikkelig på hælene
Lærer og plasstillitsvalgt for Skolenes landsforbund (SL) Svein Olav Farstad (til høyre) og verneombud Stig Rune Myklebust Lothe står i front i kampen til ansatte ved Eide ungdomsskole for å få fjernet tre mobilantenner som står på taket til skolen. De er synlige på bildet i bakgrunnen.
Anders Tøsse
Lærere vurderer å bytte jobb grunnet strålefrykt
Byråleder Benjamin Nordling vil at hver seremoni skal gjenspeile livet til den avdøde: – Jeg tar ikke sorgen fra de pårørende, men kanskje jeg kan gjøre det lettere for dem å gå videre.
Hanna Skotheim
For Benjamin er hver begravelse en eksamen
– Jeg synes det er ganske kjipt at vi jobber sju til åtte timer hver dag uten at vi får betalt for det. Det er ganske demotiverende, sier Silje.
Omar Sejnæs
Silje fikk ikke lærlingplass. Nå må hun jobbe fulle dager uten betaling
– Når det finnes avdelinger ved sykehus som har opp til 40 prosent vikarer så gjør det systemet sårbart. Det er en skummel trend, og ikke en mulighet for oss som samfunn, sier lederen i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen. Hun krever et eget helseløft for helsesektoren for å øke rekrutteringen.
Tri Nguyen Dinh