Debatt
«Hvorfor lærerstreik nå?»
Det må bli et politisk hovedprosjekt å få den offentlige fellesskolen på rett kjøl. Selv om ikke alt kan fikses på kort sikt, må det starte allerede i dette lønnsoppgjøret, skriver Bjørnar Mortensen Vik.
Gorm Kallestad / NTB
Etter flere år med avbrudd, omstillinger og nedstenginger av skolen ser en samlet lærerstand seg nødt til å gå ut i streik.
Lærerne gir dermed avkall på det de har savnet mest av alt under pandemien: Stabilitet og kontinuitet.
Den utløsende årsaken er enkel nok: Det store flertallet av lærere har for sjette året på rad blitt nedprioritert og tilbudt lønnsnedgang. Oppdaterte beregninger anslår en prisvekst på mellom fem og seks prosent. Flertallet av lærerne som har vært i skolen en god stund ville endt opp med lønnsvekst på mellom 2,3 og 2,8 prosent med KS sitt tilbud. De ville dermed tapt betydelig kjøpekraft også i år, og atter en gang havnet langt under rammene fra frontfagene, som i år er 3,7 prosent.
Siste: Lærerstreiken trappes kraftig opp – skoler i Bærum og Fredrikstad blir berørt
Dette er bare toppen av isfjellet. Dersom det var tillit til at vi var en del av et system som på sikt ønsker å rette opp i den systematiske underbudsjetteringen av den offentlige skolen, ville vi vurdert å vente med å ta denne kampen.
I en årrekke har det vært forsøkt å spare penger i kommuneøkonomien gjennom å kutte i skolebudsjettene. Kombinasjonen av systemlojale skoleledere og skoleeiere og politisk vedtatte innsparingstiltak har gjort at svært mange lærere i den offentlige skolen i dag ikke har en arbeidssituasjon som er til å leve med.
En ting er at lærerne faktisk blir litt fattigere for hvert lønnsoppgjør, men vel så ille er andre innsparingstiltak som bunnlinjen i skolene blir utsatt for. Lærerne blir for eksempel stadig pålagt større undervisningsgrupper («doble klasser») og blir tildelt undervisning uten å få betalt for timene de har ansvar for (nedtrekk i yrkesfaglig fordypning). Dette er veldig kreative og effektive grep for å få skolenes hardt pressede budsjetter i balanse, men fullstendig krise for lærernes arbeidssituasjon og elevenes opplæringstilbud.
Kombinasjonen av kontinuerlig pålagt merarbeid og konsekvent negativ lønnsutvikling gjør at den norske offentlige skolen lekker erfaring og kompetanse som en sil. Særlig kritisk er situasjonen for yrkesfag, der folk kanskje allerede har gått ned 150.000 kroner i lønn for å bli lærere. Vi ser gode kollegaer forsvinne ut av yrket etter fire-fem år. Samtidig blir det stadig vanskeligere å rekruttere erstatninger for de som forsvinner. Selv midt i Bergen sentrum opplever vi at det nesten ikke er kvalifiserte søkere som er interessert i undervisningsstillinger på teknologifag. Hvem skal utdanne morgensdagens arbeidsfolk, de som skal gjennomføre det grønne skiftet, de som skal utvikle morgendagens Norge?
Innsikt: Lærerne er i streik, men ikke i Oslo. Her er forklaringen
I de store utdanningsbyene klarer stort sett arbeidsgiver å erstatte mange av de erfarne fellesfaglærerne som gir seg med nyutdannede fra høyskolene og universitetene, selv om stadig færre unge velger å ta lærerutdanning. I mindre tettbygde strøk finnes det nå skoler fullstendig uten lærere med pedagogisk utdanning.
KS forsøker symptomatisk nok å tette lekkasjen ved å utvanne kompetansekravene. De ser ut til mene at vi ikke allerede har nok ukvalifiserte lærere i den offentlige skolen (en av fem lærere i den norske skolen mangler pedagogisk utdanning), og bruker unntaksbestemmelser i opplæringsloven for å toe sinehender.
Den kraftige økningen i andelen private skoler, særlig på videregående nivå, de siste årene er helt sikkert en konsekvens av denne utviklingen, og kanskje også noe som applauderes av mange av politikerne som har vært med å vedta den.
Hvis vi ønsker å bevare den norske modellen og den norske offentlige fellesskolen, kan vi ikke fortsette å kvele den i sakte film. Lærere flest elsker jobben sin, og de fleste som slutter gjør det ikke fordi de ikke liker å være lærer, men fordi de opplever enorme arbeidskrav som ikke står i noe som helst rimelig forhold til lønnen de blir tilbudt. Hver eneste skolereform gir læreren mer ansvar og mer arbeid. Lærere skal nå tilpasse undervisningen individuelt til hver enkelt elev, ha et mye større sosialt og emosjonelt ansvar for sine kontaktelever, skape variasjon og engasjement i kreative dybdelæringstimer og har i tillegg et omfattende dokumentasjonsansvar. Men antallet undervisningstimer læreren skal gjennomføre er det samme som i tiden før alle disse nye kravene kom.
Det må bli et politisk hovedprosjekt å få den offentlige fellesskolen på rett kjøl. Selv om ikke alt kan fikses på kort sikt, må det starte allerede i dette lønnsoppgjøret.