Da Arbeiderbevegelsens Folkehøgskole gjenåpnet etter krigen, måtte elevene spise av tallerkener med solkors på et helt år

Sidsel Valum

60 stearinlys, ett for hver elev som brått fikk en uventet vending på siste skoleår, former fortsatt et hjerte på gulvet i auditoriet da I skolen er innom i slutten av mai. Her tente rektor Ingvild Tollehaug Jevne og lærerne lys for hver elev da de tok farvel med dem via internett på skoleavslutningen den 14. mai, etter et forkortet skoleår.

I skolen møter rektor, lærerne Margrete Slettebø, Marit Brandsnes og Tord Kristian Skancke og internatleder Benedicte Hambro. De forteller om den uvanlige slutten på skoleåret.

Elevene måtte reise hjem

Elevene har dette skoleåret kommet fra alle fylker i landet bortsett fra Nordland og Troms og Finnmark.

− Jeg kjenner på dårlig samvittighet for at vi sendte unge mennesker tilbake, sier Tord Kristian Skancke, som underviser i IT og produksjon for sosiale medier.

Ansatte og elever var samlet i auditoriet torsdag 12. mars for å følge pressekonferansene på TV med statsminister Erna Solberg denne dagen da Norge stengte ned. Uka før hadde skolen innført rutiner for håndvask og bruk av Antibac. På ettermiddagen var det klart at folkehøyskolen måtte stenge.

Etter helga hadde nesten alle reist hjem, bare en liten gruppe utenlandske elever og andre som av andre grunner ikke kunne reise hjem umiddelbart fikk være igjen litt lenger. Skoleåret ble avsluttet med nettundervisning, og alle elevene har fullført skoleåret med støtte fra Lånekassa og får sine vitnemål og to studiepoeng.

− Det er vanskelig å drive folkehøyskole på nett. Skolen er så mye mer enn fag, sier Marit Brandsnes, som er grafisk ingeniør og lærer på grafisk design. I likhet med rektoren og resten av lærerstaben er hun medlem av Skolenes landsforbund. Hun er dessuten klubbleder.

Saken fortsetter under bildet.

«TRYKKERIET»: Dette typografiske verkstedet er et nytt tilbud til elevene. Her lærer Marit Brandnes (til høyre) bort typografi og trykking på gamlemåten. Til venstre rektor Ingvild Tollehaug Jevne.

Sidsel Valum

Da krigen kom ble elevene sendt hjem

I gamle jubileumshefter for skolen kan man lese at det ikke er første gang i skolens historie at elevene har blitt sendt hjem på grunn av en krise som har rammet hele nasjonen.

Skolen startet sin virksomhet 1. oktober 1939 og het da Ringsaker Folkehøgskole (etter krigen ble navnet Ringsaker Folkehøgskule). Bak sto Arbeidernes Høgskolelag i Hedmark og formålet var ifølge vedtektene å drive en folkehøyskole «med særlig sikte på arbeider- og bondeungdom». 39 gutter og 18 jenter ble tatt opp det første året.

Det første skoleåret ble avbrutt av den tyske invasjonen 9. april 1940. Daværende rektor Faste Forfang forteller i jubileumsheftet for årene 1939−1979 at da han hørte meldinga på radio om morgenen den 9. april om at kongen, Stortinget og regjeringen var på flukt, gikk han inn til elevene som satt og ventet og forklarte hva som hadde skjedd. Han sa da til dem:
« … no måtte alle reise hjem og gjera det som kvar meinte var rettstast og best», skriver han.

I løpet av krigen ble skolen rekvirert av tyskerne. Ringsaker herredsstyre tvang igjennom oppløsning av Arbeidernes Høgskolelag og kjøp av skolens eiendom, som herredsstyret blant annet leide bort til «Jentehirdens landsstyre» i krigsårene 1941−1942, går det fram av en protokoll fra herredsstyret.

Les også: Dette er den viktigste likheten mellom Jonas Gahr Støre og Ap-legenden Reiulf Steen, ifølge Hans Olav Lahlum

Reiste seg igjen etter krigen

Etter krigen gjenoppsto Arbeidernes Høgskolelag som Arbeidernes Høgskolelag i Hedmark og Oppland, og Ringsaker kommune solgte eiendommen tilbake til laget. Rektor Faste Forfang og ektefellen Clara kom tilbake til nedslitte hus som manglet det meste.

Han forteller i jubileumsheftet at det tok et par år før de fikk kjøpt garn og vevd nye gardiner. Kona Clara vevde 130 meter gardiner til elevrom og saler, og kjøkkenjentene vevde nesten like mye, skriver han.

De nye elevene måtte ta med seg hvert sitt sett dekketøy og bruke «de forhatte» blendingsgardinene av svart papir hele det første året, forteller han. Skolen kom i gang igjen, men økonomien var trang.

Forfang skriver:

«Såleis måtte vi hele det første året bruke talerkar med bokstavene NSFU og solkors (nasjonal samlings ungdomsforbund) − enda så motbydelig det var.»

Etter å ha vært tilholdssted for jentehirden ble skolen under krigen også brukt som difterilasarett og til slutt som «førerskole» for dem som skulle overta «ungdomstjenesten». Det satte sine spor. Forfang beskriver det slik:

«Det var mest militæropplæring, og etter alle kulehol i vegger, benker, lampekupler, takrenner osv. å døme, må det ha gått nokså vilt for seg.»

Faste Forfang var skolens rektor i 34 år fram til 1973.

Les også: Hågensen og Glad fikk oss gjennom finanskrisa i samarbeid med staten. Nå trengs oppskrifta mer enn noen gang

STUDIESIRKEL: Studiering ved Arbeiderbevegelsens Folkehøgskole i 1952. Arne Kokkvoll (stående) ble senere leder av Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.

OTO: Ukjent/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Forbereder skoleåret 2020−2021

Hvilken betydning folkehøyskolen får når Norge skal reise seg fra en krise som er utløst av en usynlig fiende, et virus, gjenstår å se. Ennå er ikke pandemien over, men skolen forbereder seg på å ta imot elever ved begynnelsen av nytt skoleår 19. august og søkerne har begynt å melde seg. Folkehøyskolen har rullerende opptak fra 1. februar og helt fram til skolestart.

− Hele markedsføringa vår ble satt tilbake på grunn av koronakrisa, sier rektor Ingvild Tollehaug Jevne.

Hun og resten av staben gleder seg til å ta imot nye elever, men de tror også at det blir en annerledes skolestart. Ennå er det ikke helt klart hvilke føringer sentrale myndigheter vil gi, selv om det har kommet noen råd og en veiledning om smittetiltak.

− Vi venter på om en folkehøyskole kan regnes som én kohort. Dersom vi får lov til det, så blir det en nokså normal start, sier rektor Ingvild Tollehaug Jevne.

DATAROM: Lærer Tord Kristian Skancke ser fram til at elevene skal innta datarommet igjen. Han underviser i IT og webdesign.

Sidsel Valum