Herman Bjørnson Hagen

herman@lomedia.no

– Til sjuende og sist er dette en streik for framtida i skolen, sier nestleder i Utdanningsforbundet, Terje Skyvulstad, til FriFagbevegelse.

Mandag 22. august ble lærerstreiken trappa opp, og totalt 1424 lærere fra Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund (SL) og Norsk Lektorlag er nå i streik.

Framtida er et stikkord, men hva handler egentlig konflikten om?

Har glemt adjunktene

SL tar kampen for adjunktene, altså de med fire års høyere utdanning, sier forbundsleder Mette Johnsen Walker.

– Sånn som vi har regna på det har adjunkter blitt litt glemt. Spesielt de med lengst ansiennitet, sier Walker til FriFagbevegelse.

Forbundslederen trekker fram yrkesfaglærerne, en gruppe med mange adjunkter, som eksempel.

– De henter med seg ansienniteten fra privat sektor, der mange har jobba. De begynner altså i skolen med lang ansiennitet.

Hun opplyser at de starter med 16 års ansiennitet. 16 år er taket for å få flere tillegg for ansiennitet.

– Og der står de faktisk i ro, og det har de gjort en stund. De blir svært sjeldent prioritert, og derfor har de fått en ganske stor mindrelønnsutvikling.

SL er i streik for første gang tiden lærerstreiken i 2014. Da streika de for lærernes arbeidstidsvilkår.

Stor streikevilje i Bergen: – Yrkesfaglærere taper penger når de går fra industrien til yrkesfaglærerjobb

Stemte nei

I mai stemte lærerforbunda nei til meklerens forslag til resultatet i lønnsoppgjøret i kommunesektoren.

Allerede 20. juni gikk 40 medlemmer fra Utdanningsforbundet ut i streik, og mandag ble ytterligere 1323 tatt ut.

Samme dag trappa også SL opp streiken med ytterligere 28 medlemmer, i tillegg til tre som har vært i streik siden 8. juni.

Norsk Lektorlag tok ut ti medlemmer 15. august, og trappa opp med ytterligere 20 medlemmer 17. august.

Mandag varsla også SL at de tar ut 13 nye medlemmer 29. august.

Det er KS, kommunesektorens interesseorganisasjon, som sitter på arbeidsgivers side i konflikten.

Debatt: «Vi streiker fordi det ikke var mulig å få til et lønnsløft for alle medlemmene»

Mandag 22. august ble lærerstreiken trappa opp. Her fra Skedsmo videregående skole i Lillestrøm.

Gorm Kallestad / NTB

Enige i Oslo

Oslo er et eget tariffområde der det forhandles med Oslo kommune, ikke KS. Der ble det enighet i meklingen et døgn på overtid.

I Oslo kommune ble det gitt et generelt lønnstillegg på 3,71 prosent, med minimum 18.800 kroner i økt årslønn.

Forbunda takka ja til Oslo-avtalen, og det ble ikke streik i hovedstaden.

Leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, har ved flere anledninger uttalt at hvis KS hadde gitt det samme som Oslo kommune, hadde Utdanningsforbundet godtatt oppgjøret i KS-området.

Seks år med lønnstap

– Dette er det sjette året på rad hvor lærerne i skolen er lønnstapere. Vi som er lærere har hatt en lavere lønnsvekst enn andre ansatte i kommunene og fylkene, sier Skyvulstad i Utdanningsforbundet.

Ifølge en rapport fra både KS og fagforbundene steg lønna til lærere i skolen 14,1 prosent mindre enn andre ansatte i kommunesektoren fra 2004 til 2019.

Fra 2016 til 2022 har lønna steget 1,7 prosent mindre, opplyser Skyvulstad.

– Det skjer samtidig som det er en kritisk lærermangel i Norge. Nesten hver femte lærer i skolen mangler lærerutdanning, sier nestlederen.

Ifølge forbundet ble over 16.000 årsverk i grunnskolen og videregående utført av lærere uten lærerutdanning.

Det har også vært en nedgang i søkinga til lektorutdanninga, grunnskolelærerutdanninga for 5–10 trinn, og barnehagelærerutdanninga i 2022, skreiv Khrono i april.

– Nå håper vi at vi kommer tilbake i forhandlingsmodus og gjør dette oppgjøret bedre enn det ser ut til, avslutter Skyvulstad.

– Mange går ned i lønn

– Det er veldig utfordrende å få tak i yrkesfaglærere, og dette gjør det ikke enklere. Veldig mange går ned i lønn når de begynner, sier SL-leder Walker.

Ifølge Walker kan noen gå ned 150.000 kroner i lønn når de blir yrkesfaglærere. Et yrke mange omskolerer seg til for å kunne fortsette i arbeid til de er pensjonister.

– Det er det ingen som vil eller har råd til.

Så for folk med lån, familie eller andre store utgifter er det kanskje ikke mulig å gå ned til en lærerlønn, understreker Walker.

– Vi trenger folk med fagbrev, og da trenger vi yrkesfaglærere.