Fafo med sluttrapport om fraværsgrensa i videregående skole:
Fafo-forsker: – Fraværsgrensa bra for de fleste, men også til besvær
Statsminister Erna Solberg (H) levnet i dag ingen tvil om at regjeringen vil beholde fraværsgrensa i videregående skole, men Fafo-forsker Jon Rogstad stilte spørsmål ved om gevinsten står i forhold til ulempene.
OM FRAFALL: − Fraværsgrensa kan være en støtte til den enkelte men den kan også være en snublestein på veien til et vitnemål, sa rektor Siv Elisabeth Østlien Jacobsen ved Lambertseter videregående skole − som er den skolen i Oslo som hadde minst frafall i 2019. Over 95 prosent av elevene fullførte og besto.
Sidsel Valum
sidsel@lomedia.no
Fafo-forsker Jon Rogstad la i dag fram den endelige evalueringen av fraværsgrensa, som ble innført i videregående skole i 2016 – og som den gang vakte sterke protester og store demonstrasjoner fra Elevorganisasjonen (EO).
Rapporten ble lagt fram på Lambertseter videregående skole i Oslo, hvor rektor Siv Elisabeth Østlien Jacobsen ønsker statsminister Erna Solberg (H) og kunnskapsminister Guri Melby (V) velkommen.
• Les også: Anne Finborud tar ikke gjenvalg som leder av Skolenes landsforbund (SL)
Skole med lite frafall
− Fraværsgrensa er et av flere verktøy i kassa når vi skal jobbe med nærvær, fullføre og bestå, sa rektoren.
Lambertseter videregående skole har ifølge rektoren en sammensatt elevgruppe, men var den skolen i Oslo i fjor med høyest andel elever, over 95 prosent, som fullførte og besto.
– Fraværsgrensa er et tydelig signal til elevene om at det viktigste for læring er å være her, og elevfraværet har blitt lavere etter at fraværsgrensa kom, sa hun.
Men hun understreket også at de gode resultatene også skyldes at skolen har et godt system for oppfølging og at den oppdager de elevene som sliter tidlig.
– Vår erfaring er at høyt fravær på skolen ofte er symptom på at noe er vanskelig. Vårt arbeid med nærvær og å få alle elevene igjennom forutsetter at vi har tillit hos elevene, slik at de kommer til oss når det er vanskelig, at de har tillit til at vi er her for dem, og at vi tilrettelegger og følger dem opp både i og utenfor fag, sa hun.
• Debatt: Først fikk de applaus – så fikk de sparken
– Fraværsgrensa kan være snublestein for noen
– Fraværsgrensa kan være en støtte til den enkelte men den kan også være en snublestein på veien til et vitnemål. Den krever at vi støtter og følger tett opp, særlig de elevene som ikke har de nødvendige ressursene til selv å følge opp fraværet sitt og skaffe seg dokumentasjon, sa rektoren.
Hun understreket også at bak de gode resultatene er det et lagarbeid med flere profesjoner på plass i skolen.
– Foreldrene er våre viktigste medspillere, men nettverket rundt skolen er også viktig, som helsetjenesten, bydel, utekontakt, oppfølgingstjeneste, Nav, politi og barnevern. Vi oppnår ikke disse resultatene alene, men gjennom systematisk og målrettet arbeid, mot klart definerte og felles mål, sa rektor Siv Elisabeth Østlien Jacobsen.
• Les også: Flertallet av lærerne klarte ikke å følge opp sårbare elever i hjemmeskole
– Suksess for mange – men også til besvær
Fafo-rapporten, som er en endelig evaluering av fraværsgrensa, og som Fafo og SSB står bak, viser at fraværet på skolen i gjennomsnitt har gått ned med 27 prosent etter at fraværsgrensa ble innført. Ifølge Jon Rogstad er er et resultat at i en klasse med 20 elever vil mellom en og to ha gått opp en eksamenskarakter.
– Dette har vært en ordning som fungerer veldig bra for de aller fleste, men det er også en ordning til besvær. Den tar tid for skolen, er krevende for en del av elevene og den er krevende for en del av fastlegene. Det normative spørsmålet er hvordan skal man veie opp dette at det har vært utrolig vellykket for det store flertallet, men at det er noe få elever som den ikke er vellykket for. Kanskje det egentlig er for mye å håpe på at ett virkemiddel skal nå to ganske ulike mål, det er ganske klassisk å tenke at ett virkemiddel skal nå ett mål. Det vi har vært opptatt av er at de sårbare elevene ikke ender i en type blindsone, sa Fafo-forsker Jon Rogstad.
– Jeg tror ikke det handler om å justere fraværsgrensen så mye, men at det er viktig å tenke på supplerende og kompenserende tiltak som kan komme i tillegg til fraværsgrensa. Som kan støtte opp om og fange opp dem som står litt lenger fra skolen.
Vi må erkjenne at noen har kanskje fått litt lengre vei fram til å fullføre og bestå enn de hadde før fraværsgrensa, sa Jon Rogstad.
Statsminister Erna Solberg (H) vil beholde fraværsgrensa
– Innføring av fraværsgrensa henger sammen med ett hovedmål vi har om at flere skal fullføre og bestå, sa statsminister Erna Solberg. Hun mener at regjeringen har satt i gang en rekke andre tiltak som kan bidra til å hindre frafall, i tillegg til fraværsgrensa, og nevnte blant annet tidlig innsats, styrking av skolehelsetjenesten, oppfølgingsarbeid og karriereveiledning.
Kunnskapsminister Guri Melby (V) trakk spesielt fram arbeidet hun nå leder med å endre innholdet i den videregående opplæringa, som det skal komme en stortingsmelding om.
– Vi må gjøre opplæringa mer relevant og interessant for elevene og også for arbeidslivets behov, sa hun.
• Les også: Gutten (11) nektet å være med å danse i skolegården. Det endte med at han truet to lærere med kniv
FORNØYD: Statsminister Erna Solberg (H) vil beholde fraværsgrensa og mener den har fungert etter hensikten.
Sidsel Valum
Fraværsgrensa
• Innført i 2016
• Setter grense på udokumentert fravær til 10 prosent
• Elev med mer enn ti prosent udokumentert fravær i et fag kan nektes halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter
Flere saker
Fraværsgrensa
• Innført i 2016
• Setter grense på udokumentert fravær til 10 prosent
• Elev med mer enn ti prosent udokumentert fravær i et fag kan nektes halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter