Sidsel Valum

sidsel@lomedia.no

– Skal vi vokse videre, må vi få en fullfinansiert sektor. Vi må ikke være prisgitt eiers tilleggsfinansiering, sa rektor Eirik Hågensen ved Fagskolen i Viken i et innlegg under paneldebatten til Skolenes landsforbund (SL) tirsdag under Arendalsuka.

Finansieringen av fagskolene kontra universitets- og høyskolesektoren (UH-sektoren), var et gjennomgangstema i debatten. Det ble anslått at fagskolesektoren får anslagsvis to milliarder kroner kontra rundt 40 milliarder kroner til UH-sektoren.

Fagskolene vil ha mer av kaka

– Mens UH-sektoren har penger på bok fordi de ikke greier å bruke opp alle pengene de får, har fagskolesektoren ikke penger nok til å finansiere det de holder på med. Med fagskolene tør jeg påstå at arbeidslivet får veldig mye for veldig lite penger, sa Hågensen.

– Og jeg tror ikke det er vanskelig for Arbeiderpartiet og Senterpartiet, som sitter i regjering, å sikre en mer fair fordeling av kaka. Det er ganske lite penger i den store sammenhengen.

– Det sies at det er forskjeller i hvordan de ulike sektorene finansieres. Men er det noen som må klare å få til den finansieringa som trengs, må det må det jo være LO med den regjeringa som er nå. Jeg lurer egentlig på hvordan LO stiller seg til det, sa Bjørgulv Vinje Borgundvaag (H).

– Vi jobber for det hver dag og har gjort det alltid, svarte Arvid Ellingsen.

– Det er derfor Fellesforbundet krevde en kompetansereform, for å realisere det alle politikere har sagt i veldig mange år – også når Høyre satt i regjering, repliserte nestleder Kine Asper Vistnes i Fellesforbundet.

Langt fram til LOs mål om 100.000 studieplasser

Fagskolen i Viken, hvor Eirik Hågensen er rektor, har i dag åtte studiesteder i Akershus, Buskerud og Østfold og i tillegg midlertidige studiesteder etter arbeidslivets behov i hele Norge. Han ser for seg en sterk vekst i fagskolene i årene som kommer.

– Jeg tror en del av vår vekst kommer til å bistå arbeidslivet med å innføre ny teknologi det grønne skiftet, og å oppgradere yrkesfaglærere. Vi skal være tett på praksisfeltet, sa han.

Men hvis fagskolene virkelig skal få den viktige rollen i det grønne skiftet – som mange etterlyser – og i etter- og videreutdanningsreformen som er på trappene, så må det en mye kraftigere vekst til, og det er mange hindringer som må ryddes av veien, ifølge flere av deltakerne i paneldebatten.

– Med dagens vekst vil det ta 67 år å nå målet om 100.000 studieplasser på fagskolene, sa Hågensen.

LO ønsker at det på sikt skal bli 100.000 studieplasser innenfor høyere yrkesfaglig utdanning på fagskolene omkring i landet. Og antall studenter som tar fagskoleutdanning har økt kraftig, om enn ikke så mye som LO ønsker.

Det var 31.400 studenter ved fagskolene i Norge i 2023, og tallet har doblet seg siden 2017. I dag er det 63 aktive fagskoler i landet, som kan ha ett eller flere studiesteder under seg.

Er fagskolene klare for etter- og videreutdanningsreformen?

I årets hovedoppgjør fikk Fellesforbundet gjennomslag for krav om etter- og videreutdanning for en stor andel av sine medlemmer – de som jobber i konkurranseutsatt industri – med rett til fri i fjorten dager for å ta etter- og videreutdanning.

Nestleder Kine Asper Vistnes i Fellesforbundet understreket at det gjenstår mye arbeid for å få på plass kompetansereformen. Det skal blant annet jobbes for ordninger som gir rett til lønn og dekning av utgifter.

– For oss er fagskolen den viktigste leverandøren av etter- og videreutdanning, sa Vistnes.

Hun understreket at Fellesforbundet har en ambisjon om å styrke fagskolens plass i det norske utdanningssystemet.

– Da må fagskolene vokse og utvikle seg. De må levere studier på over 30 studiepoeng, ikke minst for å bli hovedleverandør i vår kompetansereform.

Hun mener at kompetansereformen må treffe folk på golvet der verdiene skapes.

– Vi må våge å si at nå er det nok utdanningsbyråkrater, vi må si at departementet og direktoratet er store nok, og at universitetene må slutte å ese ut. Det vi trenger er gode fagskoler i hele landet. Det kommer til å koste politisk vilje og penger, men vi er lei av å vente, sier Vistnes.

Hun mener det må på plass et nasjonalt senter for yrkesfag som kan være en motor i i utviklinga sammen med partene i arbeidslivet for å utvikle fagskolene videre.

Fagskole-studentene ønsker bedre finansiering

Organisasjon for norske Fagskolestudenter (ONF) organiserer per i dag nær 27.000 av landets fagskolestudenter.

Studentene ønsker å få lov til å ta utdanning hele veien opp til nivå åtte i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning – som består av nivå 6–8, som er på doktorgradsnivå.

– Per i dag får vi bare ta utdanning opp til nivå fem, sa ONF-leder Thea Tuset.

– Det er en utfordring fordi det er mange av oss som tar utdanninga som per i dag rent praktisk er på nivå sju men som blir nedskrevet til nivå fem, og det er urimelig å ikke bli anerkjent på den reelle kompetansen man har på vitnemålet sitt.

ONF ønsker også bedre finansiering for fagskolestudentene.

– Vi ønsker at også at fagskolene skal favnes av gratisprinsippet. Per i dag er det mange av oss fagskolestudenter som betaler for å gå på en offentlig fagskole. Det tenker jeg er urimelig når du kan ta en femårig utdanning på et offentlig universitet eller en høyskole uten å betale noe, sa Thea Tuset.

Også ONF-leder Thea Tuset ser for seg stor vekst i fagskolene i årene som kommer.

– Vi har trua på at vi blir flere fagskolestudenter. Det er stor etterspørsel etter den kompetansen vi har som fagskolestudenter. I tillegg er det stort omfang av studenter som velger yrkesfag om dagen. Da må man se for seg at andelen som ønsker å ta en yrkesfaglig høyere utdanning i framtida kommer til å øke, sa hun.

Advarte mot å sette fagskolene opp mot universiteter og høyskoler

– Jeg får litt vondt i magen når fagskolene hele tiden settes opp mot UH-sektoren. UH-sektoren representerer forskningsbasert utdanning, fagskolesektoren representerer erfaringsbasert og høyere yrkesfaglig utdanning. Det er to forskjellige retninger og det er ingen grunn til at det skal sette opp mot hverandre, sa Lise Selnes (Ap).

Hun er stortingsrepresentant og medlem av utdannings- og forskningskomiteen.

Hun viste til at regjeringa er tydelig i Hurdalsplattformen på at den vil satse på fagskolene.

– Det er bygd opp flere studieplasser, vi har en ambisjon om fortsatt flere studieplasser, og det har vært gitt ekstra midler til utvikling av kvalitet, som også er viktig. Og jeg hører det blir sagt her hvordan en sektor som vokser også trenger gode systemer som ivaretar veksten og kvaliteten på studiestedene, sa Selnes.

Regjeringa har varslet at den vil legge fram en stortingsmelding om fagskolene våren 2025.

– Jeg synes det er spennende å høre innspillene her, og det er veldig klare meldinger og forventninger til regjeringa og til Stortinget, sa hun.

– For Arbeiderpartiet tror jeg også det blir viktig nå i debatten fram til fagskolemeldinga, hvordan vi skal løse det at det faktisk koster penger for mange å gå på fagskole. Men jeg kan ikke love at all fagskole skal bli gratis fra og med neste år, sa hun.

Fagskolene viktige også for helsesektoren

– Jeg synes det har vært mye fokus på industri og teknologi, og jeg synes helse må løftes i denne sammenhengen, sa Sigrid Lian.

Hun er faglærer i helse- og oppvekstfag på Fagskolen Vestfold og Telemark.

Lian viste til at Norge ifølge finansminister Trygve Slagsvold Vedum vil trenge 180.000 nye arbeidere innenfor helse innen 2060. Ifølge Vedumvil Norge trenge sykepleiere og han har pekt på to tiltak, å få uføre i arbeid og flere innvandrere i arbeid. Lian mener kommunene må også se sin mulighet til å sende fagarbeidere på utdanning på fagskolen.

– Det som er spesielt med fagskolen, er at vi kan snu oss fort rundt, og sette opp utdanninger som arbeidslivet trenger. Derfor tror jeg vi har et enormt potensial innenfor helse, for å få kommunehelsetjenesten til å bruke fagskolen og se verdien i å utdanne sine helsefagarbeidere.

– Det skjer mye nytt innenfor helsefag. Det er ikke sånn at helsefag står på stedet hvil mens industrien rusler og går. Vi er også en del av det grønne skiftet, sa Sigrid Lian.

Lian ønsker å framsnakke helsefag og betydningen av at kommunene skjønner at samhandlingsreformen er vedtatt og skal følges opp.

– Der tror jeg fagskolen har et enormt mandat til å for eksempel sette opp korte kurs. Pasientene blir eldre, sykere, og det blir mer på kommunene. Pasientene kommer inn med mye mer bredde i diagnoser enn de gjorde for bare tjue år siden. Det er min drøm at om ti år så er fagskolen et skikkelig senter for fagarbeidere innenfor kommunehelsetjenesten, sa Sigrid Lian.