Sannhetskommisjonen
Fornorskningen har fått alvorlige konsekvenser – nå er det opp til Stortinget å levere
Et hovedfunn i rapporten er at fornorskningspolitikken har rammet minoriteter i landet hardt.
– Store deler av den norske befolkningen har gått glipp av den rikdommen minoritetskulturene i landet bringer med seg, sier Dagfinn Høybråten. (Illustrasjonsfoto)
Sissel M. Rasmussen
– Fortsatt opplever folk urett og negative virkninger som har sine røtter i den lange historien med fornorskningspolitikk. Nå er det tid for et oppgjør med nasjonens urett overfor samer, kvener/norskfinner og skogfinner, sier kommisjonsleder Dagfinn Høybråten.
Torsdag overleverte han rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen til stortingspresident Masud Gharahkhani.
I rapporten peker de på konsekvensene fornorskningspolitikken har fått for samer, kvener og skogfinner.
Rapporten er omfattende og skal være et grunnlag for et oppgjør med fornorskningspolitikk og urett. Kommisjonen foreslår tiltak på sentrale områder.
Barn og unge rammes
– Fornorskningspolitikk og urett har dyptgående negative konsekvenser for gruppenes kultur, språk, helse og tradisjonelle næringer. Sannhets- og forsoningskommisjonens gransking viser at fornorskningen har rammet mye bredere, og vært mer inngripende på flere samfunnsområder enn tidligere kjent. Særlig barn og unge har blitt rammet av fornorskningstiltak gjennom hele fornorskningshistorien, skriver kommisjonen i en pressemelding.
De mener blant annet at det er behov for å øke kunnskapen om skogfinner, samer og kvener/norskfinner.
– Kommisjonen foreslår en bred satsing på formidling, da kunnskap er en forutsetning for en erkjennelse av at fornorskningspolitikk og urett har funnet sted, og at konsekvensene har betydning helt inn i vår egen tid. Store deler av den norske befolkningen har gått glipp av den rikdommen minoritetskulturene i landet bringer med seg, sier Høybråten.
– Dette blir en utfordring
Samtidig sier kommisjonen at det nå er opp til Stortinget å ta grep.
– Kommisjonen håper at selve rapporten vil øke kunnskapsgrunnlaget i hele befolkningen, og at forslagene til tiltak vil bli fulgt opp som bidrag i en fortsatt forsoningsprosess. Dette blir en utfordring for både Stortinget og for nasjonale, regionale og lokale myndigheter og resten av samfunnet, skriver kommisjonen.