Sidsel Valum

sidsel@lomedia.no

I høst har lærere og elever i grunnskolen (1. til 9. trinn) og på Vg1 i videregående skole tatt i bruk omkring 40 nye læreplaner – som er resultat av Fagfornyelsen. Fagfornyelsen er omtalt som den største endringen i skolen siden Kunnskapsløftet i 2006. Læreplaner for Vg2 og Vg3 på yrkesfag er fortsatt ikke ferdige, men skal bli klare til å bli tatt i bruk henholdsvis høsten 2021 og høsten 2022. 10. trinn starter med de nye læreplanene skoleåret 2021–2022. Nå er den første evalueringen av Fagfornyelsen klar.

Har gått fort i svingene

– Det har gått litt fort i svingene. Arbeidet med innføringa av Fagfornyelsen er dessuten selvsagt svekka av korona – fra mars av og ut skoleåret – det vil si tre–fire måneder. Vi i SL er litt forbausa over at utdanningsmyndighetene ikke tok et mulig grep for å utsette Fagfornyelsen, sier forbundssekretær Bodil Gullseth.

Hun er SLs representant i arbeidsgruppa i Utdanningsdirektoratet, som ble opprettet sammen med ei referansegruppe i 2017 – et tiltak for å sikre involvering, samskaping og samordning i utvikling og implementering av fagfornyelsen, som forskerne skriver.

I prosessen har myndighetene lyktes med å involvere ulike aktører i utforming av læreplanverket, er en av konklusjonene til forskerne bak rapporten «Fagfornyelsens læreplanverk. Politiske intensjoner, arbeidsprosesser og innhold.» Rapporten er den første fra prosjektet «Evaluering av Fagfornyelsen: Intensjoner, prosesser og praksiser» som skal gjennomføres i perioden 2019–2025 av Det utdanningspolitiske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO).

Tror mange skoler har «havnet bakpå»

– Hvis vi skulle startet arbeidet på nytt, så ville jeg ha brukt mer tid på kjerneelementene i fagene. Jeg tror ikke Skole-Norge var klar over hvor viktige de ville bli, sier Bodil Gullseth.

Arbeidet med kjerneelementene var første fase i arbeidet med de nye læreplanene, som del av fornyelsen av Kunnskapsløftet. De nye læreplanene inneholder færre kompetansemål, og kjerneelementene kjerneelementene trekker opp de viktigste områdene innen hvert enkelt fag.

– Jeg tror kjerneelementene burde vært mye mer konkrete enn det de er blitt. Noen av høringssvarene har pekt på at noen av kompetansemålene er komplekse og sammensatte og dekker mye mer enn de skulle gjort. Dermed er det ikke sikkert de blir tidsbesparende og gir mer rom for dybdelæring, sier Bodil Gullseth.

– Det er stor forskjell fra kommune til kommune og fra skole til skole på hvor delaktige lærerne har vært i prosessen. De som har deltatt aktivt og gitt innspill underveis har vært med på å forberede de nye læreplanene fra begynnelsen av. For dem er det lettere å implementere dem, tror hun.

SL frykter at mange skoler og lærere ikke har vært i stand til å forberede seg og derfor har «havnet bakpå» i å ta i bruk de nye læreplanene.