Sidsel Valum

sidsel.valum@lomedia.no

Landsmøtet til SL i 2021 vedtok på den første digitale delen i april å opprette et nytt samepolitisk utvalg med fem medlemmer. Utvalget er vedtektsfestet og skal ha leder og sekretær valgt blant de sentralt tillitsvalgte.

På andre del av landsmøtet som ble avviklet i Sarpsborg, vedtok landsmøtet en rekke nye punkter i utdanningspolitisk program om hva forbundet vil jobbe for i årene som kommer for å styrke samiskopplæringa.

Dette er utvalget

Forbundskontoret har bedt om innspill til medlemmer i utvalget fra fylkeslag hvor den samiske befolkningen er stor. Forbundsstyret valgte i desember følgende fem medlemmer:

• Stine Aas Ånes (SL Nordland)

• Ellen Merete Nystad (SL Finnmark)

• Vigdis D. Hansen (SL Finnmark)

• Berit Ellen Skum (SL Finnmark)

• Roger Vinje (Oslo fylkeslag)

Arbeidsutvalget i SL (AU, som består av leder, første og andre nestleder) har valgt forbundsleder Mette Johnsen Walker til leder av utvalget. Sekretær er forbundssekretær Lene Merete Bakkedal.

I skolen har snakket med – eller fått svar på epost fra – alle de nyvalgte representantene, som alle røper et stort engasjement for samiskopplæringa og samiske rettigheter i undervisninga.

Oslo samiske skole: Ny skole for unge, urbane samer

Ellen Merete Sara Nystad (40)

Adjunkt med opprykk. Jobber i dag som vikar ved Alta videregående skole. Født og oppvokst i en reindriftsfamilie i Kautokeino.

Privat

– Jeg har nordsamisk som morsmål og har undervist i og på samisk siden jeg begynte å jobbe som lærer i 2003, forteller hun i en epost. 

Ellen Merete har undervist og underviser i samisk på forskjellige nivåer. I dag underviser hun også i samisk historie og samfunn.  

– Hva tenker du blir de viktigste oppgavene til det nye utvalget?  

– Jeg tror at de viktigste oppgavene som samisk utvalg skal jobbe med er å fremme det samiske i skolen. Blant annet at samisk elever og lærere har tilgang til læreverk, på lik linje med andre skolefag, og som Fagfornyelsen krever. Det som også er viktig er at elever som har samisk undervisning, på skolen og via fjernundervisning, får undervisning i skoletiden og ikke må ha dette som ekstratid etter skoletid, slik det nå er flere plasser i landet. Det vises ofte at elevene velger bort samisk undervisning på grunn av tidspunkt på undervisningen. 

I tillegg mener Ellen Merete at det samiske utvalget bør få en viktig rolle for hva forbundet gjør sentralt.

– Vi skal kunne være rådgivere for SL sentralt når det kommer til den samiske barnehage- og skolehverdagen.

 Samiskopplæringa må begynne tidlig, for å kunne bevare de samiske språkene, mener hun.

– Det er viktig for de forskjellige samiske språkene å bli brukt og ha brukere, derfor må man allerede starte med dette i barnehagen og tilby samiskspråklige barnehagetilbud der hvor foreldre ønsker det. Når barna når skolealder, er det viktig at skoleeiere blir minnet om at skoleeier plikter å informere foreldre om retten til opplæring i og på samisk ved innmelding. Charlotte Solli Larsen var mektig lei av.

Rasisme: Charlotte lagde sin egen kofte med samehat-kommentarene på skjørtet

Berit Ellen Skum (34)

Lærer på Kautokeino barne- og ungdomsskole. Født og oppvokst i en reindriftsfamilie i Kautokeino. Har tatt samisk lærerutdanning ved høyskolen i Kautokeino. Hovedtillitsvalgt for SL i kommunen.

Berit Ellen Skum

Privat

– Jeg er født og oppvokst i en reindriftsfamilie i Kautokeino og har sterk tilknytning til reindrift og samisk kultur og språk, sier Berit Ellen.

– Hva synes du det er viktig at samepolitisk utvalg skal jobbe med?

– Jeg synes vi skal jobbe for samiskundervisninga i hele Norge. Jeg synes det er viktig at elevene får lære samisk uansett hvor de bor i Norge og at de får den undervisninga de har krav på både i forhold til læreplaner og når det gjelder kvalifiserte lærere. I dag får vi ikke samiske læremidler like fort som norske, noe som spesielt påvirker innføring av Fagfornyelsen. Mange av de samiske læremidlene er utdaterte og lærerne må bruke mye tid på kopiering og på selvprodusering i stedet for undervisning. Sametinget har ansvar for å bevilge penger til forlagene til samiske læremidler. Sametinget har også ansvar for å få oversatt læreplanene til samisk og jeg forstår at det arbeidet også krever sitt, sier Berit Ellen. 

Vigdis D. Hansen (58)

Spesialpedagog i Sandnes og Bjørnevatn skole i Sør-Varanger kommune i Finnmark. Medlem av styret til SL Finnmark avdeling Sør-Varanger. Er utdannet sosionom og har senere tatt PPU.

Vigdis D. Hansen

Privat

Vigdis begynte i sin første lærerjobb ved Universitetet i Stavanger i 2013 og begynte som lærer i Bjørnevatn skole i 2019.

 – Jeg kommer fra en samisk familie og vokste opp i Nesseby kommune som den yngste i en søskenflokk på 11 i en tid som var preget av fornorskningspolitikken. Mamma og pappa snakket samisk, men jeg har ikke lært samisk. Mamma var politiker i kommunen, og da vi fikk samisk som valgfag på skolen mente hun at jeg ikke hadde bruk for det. I dag synes jeg det er et tap. De eldste i søskenflokken vår snakker samisk, vi yngste har ikke lært samisk. Jeg kan bare noen få fraser som jeg bruker når jeg er på besøk i Nesseby og snakker med de eldste søsknene mine.

– Hva mener du er de viktigste sakene utvalget bør jobbe med?

– Jeg brenner for å få samisk som fag på lik linje med alle andre fag på skolen. Når elevene begynner på ungdomsskolen faller mange ut av det samiske, og da er det noe som er feil. Statusen til samisk må høyere opp. Vi må legge til rette for at den nye generasjonen ikke trenger å kjempe så mye, sier Vigdis.

Stine Aas Ånes

Lærer i Olderskog skole i Vefsn kommune i Nordland. Jobber som kontaktlærer for 1. trinn og teamleder.

– Jeg har ikke samisk bakgrunn selv, men vi har samiske elever som får undervisning via fjernundervisning. Jeg er opptatt av de utfordringene våre samiske elever har. På forrige trinn hadde jeg en elev som fikk undervisning i lulesamisk og en elev som fikk undervisning i sørsamisk og som dermed ikke kunne snakke sammen på samisk. Jeg er opptatt av at de ikke må velge bort de praktisk-estetiske fagene når de skal ha fjernundervisning fordi det er de timene hvor elevene prater mest sammen og er sosiale og at de ikke må være borte på samlinger.

Roger Vinje (45)

Fylkesleder i Oslo, yrkesfaglærer i service, salg og reiseliv ved Etterstad videregående skole.

Roger Vinje

Sidsel Valum

– Min mor er fra Sør-Troms og er same. Hun vokste opp i en tid da det var skambelagt å være same og hun lærte ikke samisk språk. Som barn hørte jeg kun besteforeldrene mine på morssida snakke samisk sammen når de trodde at de var alene. De kom fra Sverige, forteller Roger.

Roger har en tatovering av figurer som har dekorert en runebomme (en tromme brukt av samiske sjamaner) på den ene underarmen.

– Jeg fikk det tatovert i 2013–2014 etter et smykke jeg har hatt siden jeg var lite barn og som jeg kjøpte på riksgrensa. Den samiske bakgrunnen min betyr noe for min identitet og er blitt mer framtredende. Jeg har hatt lyst til å lære mer om mine røtter og det gjorde meg ikke mindre interessert at jeg studerte individets tilknytning til sine røtter og turisme ved Senter for miljø og utvikling (SUM) ved Universitetet i Oslo. Min datter på 16 år deler samme interesse og meldte seg dette skoleåret opp i samisk på Vg1. Jeg har også meldt meg inn i Sametingets valgmanntall.

– Hva mener du er de viktigste sakene utvalget bør jobbe med?

– Det er viktig at vi har nok kvalifiserte lærere i samiskundervisninga. I Utdanningsetaten i Oslo er samisk avdeling en utadrettet tjeneste som trenger mange flere ansatte. Ett av punktene i strategien til avdelinga er at samisklærerne i avdelingen skal lære opp andre lærere for at de skal kunne undervise om det samiske etter LK20 (Fagfornyelsen) og trekke det inn i fag som samfunnsfag og norsk. Den samiske avdelinga teller nå fire personer og det er for få.