Sidsel Valum

sidsel@lomedia.no

– Det er å dele elever inn i «flink», «kjempeflink», «ikke fullt så flink», «kanskje litt dum» og «forstår ikke noen ting». Det er jeg helt imot, sier Elise Waagen.

Hun er utdanningspolitisk talsperson for Ap.

– Dette eksperimentet Høyre nå går til valg på, mener jeg er en trussel mot fellesskolen, sa Waagen i en paneldebatt om fellesskolen under Arendalsuka.

– De sier at ungene våre lærer mindre av det, sa hun og viste til undersøkelser fra OECD som advarer mot varig nivådeling.

– Det som truer fellesskolen er at det er så mange elever som faller fra og at så mange elever ikke lærer å lese, skrive og regne ordentlig, sa Lise Christensen, sentralstyremedlem i Unge Høyre.

Hun tok til orde for å innføre nivådeling i norsk skole.

Waagen (Ap) mener på sin side at nivådeling allerede skjer i skolen i dag, ved at elever tas ut fra grupper og får intensivopplæring i perioder.

– Det Høyre vedtok på sitt landsmøte, var å ha varig nivådeling og det er noe helt annet, mener Waagen.

– Kalte det «matte for idioter»

Hun fikk støtte fra Nimrah Ramzan, nestleder i AUF, og Hege Nyholt fra Rødt, som har ledet utdanningskomiteen i Stortinget de siste fire årene.

– Nivådeling er noe av det høyresida snakker mest om. Det er faktisk ikke sånn at det er smittsomt å være dårlig i matte. Det er ikke ved å dele inn elevene i de dumme og de smarte at de blir bedre, og det er heller ikke ved å dele inn skolen etter A- og B-skoler gjennom økt privatisering at de blir bedre, sa Nimrah Ramzan.

Hege Nyholt viste til egne erfaringer fra å ha nivådelt undervisning da hun gikk på skole i Danmark.

– Jeg gikk på nivådelt matte, og alle kalte det «matte for idioter». Og jeg sa til meg selv fra jeg var tretten år gammel at jeg ikke forstår matte, fortalte hun.

Nivådeling i skolen var tema da Skolenes landsforbund arrangerte paneldebatt under Arendalsuka. Fra venstre:Nina Johansen (daglig leder i Montessori Norge), Marie-Lisbet Amundsen (professor ved USN), Nimrah Ramzan (nestleder i AUF), Elise Waagen (Ap), Hege Nyholt (Rødt), Berit Hågensen (nestleder i Skolenes landsforbund), Lise Christensen (Unge Høyre) og Umar Ashraf (ordstyrer og daglig leder i Antirasistisk Senter).

Sidsel Valum

Høyre vil bekjempe utenforskap med nivådeling

Umar Ashraf, daglig leder Antirasistisk Senter, var ordstyrer for debatten. Han påpekte at økt nivådeling ikke er gratis.

Lise Christensen fra Unge Høyre viste til at en ekspertgruppe nedsatt av regjeringen i 2024 blant annet anbefalt økt bruk av midlertidig inndeling i små grupper basert på faglig nivå hvor undervisningsopplegget blir tilrettelagt til elevenes nivå.

– Ekspertgruppa anslår at nivådeling vil koste 3,2 milliarder kroner, som er det samme som bemanningsnormer for lærere koster. Da kan man prioritere, sa Christensen, som understreket at Høyre ikke går inn for nivådeling av de aller yngste elevene.

– Når man snakker om stigma, så synes jeg også det er et stort stigma å sitte bakerst i klasserommet og ikke helt vite ha som foregår. Hvis man har mindre grupper med elever som sliter med mye av det samme, så kan man jo ha mer praktisk undervisning der læreren kan tilpasse undervisningen til elevene som sitter i klasserommet. Når man har færre elever og vet nivået elever ligger på, så kan man tilpasse undervisningen i stedet for til en gjennomsnittselev som ikke finnes, sa Lise Christensen.

– Nivådeling vil hindre utenforskap, er det jeg hører henne si nå, sa Umar Ashraf.

– Snarere tvert imot. Det vil forsterke utenforskap, mente professor og forsker Marie-Lisbet Amundsen ved Univerisitetet i Sørøst-Norge (USN).

Hun anbefalte i stedet å tilby elever flere kurs å velge mellom og flere alternative opplæringsarenaer.

– Det hjelper ikke bare å si at skolen skal være praktisk orientert, vi må ha en metodikk for hvordan det skal gjøres. Skolen som organisasjon må endres. Fagfolkene som er i Statped må inn i PP-tjenesten rundt omkring i landet. Vi trenger ikke at det øses mer forskningspenger ut til det spesialpedagogiske fagfeltet så lenge barna ikke får det spesialpedagogiske tilbudet de har rett til. Den spesialpedagogiske pengesekken må flyttes nærmere lærerne, skolen og barna, sa Amundsen.

Hun etterlyste tiltak som ikke koster penger, men som vil gjøre arbeidssituasjonen til lærerne bedre, nemlig å kutte ned på antall undervisningstimer i uken.

– Og det koster ikke samfunnet noe å flytte fagfolk over fra Statped til PP-tjenesten. PP-tjenesten er underbemannet i hele landet. Det hjelper ikke å gi disse barna undervisning i små grupper hvis de ikke får det spesialpedagogiske tilbudet som de har rett til når de har for eksempel dysleksi eller andre lærevansker, eller når det gjelder barn med funksjonsnedsettelser eller nevrodiagnoser, sa Marie-Lisbet Amundsen.

Het potet i valgkampen

Hvor er fellesskolen på vei i en tid med økende ulikheter og stram kommuneøkonomi?

– Fellesskolen er den viktigste fellesarenaen for barn og unge, sa Hege Nyholt (Rødt), som fikk støtte fra Elise Waagen (Ap) og første nestleder Berit Hågensen i Skolenes landsforbund (SL).

– I en verden med flere antidemokratiske holdninger, er fellesskolen den eneste arenaen hvor vi møtes uavhengig av hvem vi er, hvem foreldrene våre er og hva de tjener. Jeg mener at fellesskolen er verdt å bevare, sa Elise Waagen.

– Som en med minoritetsbakgrunn og brun hud så har fellesskolen betydd alt for meg. Det har ikke vært en skole for folk som ser ut som meg og en skole for folk som ser ut som Elise, vi har gått på en skole alle sammen, og det har gjort at vi også har et samfunn hvor det er aksept for mangfoldet, sa Nimrah Ramzan (AUF).

– Jeg mener fellesskolen skal være en raus og inkluderende skole som har fokus på både danning og utdanning og som inkluderer både friskoler og offentlige skoler, sa Nina Johansen, som er daglig leder i Montessori Norge og representant for Friskolenes Kontaktforum (FK).

Men alle i panelet ville ikke være med på lovprisingen av fellesskolen.

– Jeg har gått på offentlig skole hele mitt liv. Det er den skolen jeg kjenner til, men jeg mener at fellesskolen ikke er for alle, og det skal vi respektere, sa Lise Christensen (Unge Høyre).

– Jeg har jobbet i praksisfeltet i tjue år som pedagogisk-psykologisk rådgiver blant annet. Den står for diskriminering, lovbrudd og utstøtingsmekanismer av elevene som ikke er gjennomsnittlig A-4, sa Marie-Lisbet Amundsen.

– Har fellesskolen spilt fallitt? var et spørsmål ordstyrer Umar Ashraf reiste.

– Ja, det har den til de grader, og både de elevene som har lærevansker, og de elevene som har et høyt læringspotensial, faller utenfor, sa Amundsen.

Hun mente årsaken er at lærerne får for liten tid til å planlegge undervisningen, at de må rette seg mot et gjennomsnitt i klassen og at løsningen må være å redusere antall undervisningstimer per uke og å undervise i mindre elevgrupper.

– Valget handler om å styrke eller splitte opp fellesskolen

Hege Nyholt (Rødt) ville ikke være med på å svartmale fellesskolen.

– Fellesskolen er blitt spilt dårlig, det er det det handler om i veldig stor grad. Jeg ser det problembildet du tegner opp, men det handler om at man har hatt en blå regjering i mange år som har prioritert ned bemanning og opp Pisa-testene, det handler om at det er for få ansatte i skolen både blant lærere, barne- og ungdomsarbeidere og andre faggrupper. Dagens unger går to år lengre på skole enn det jeg gjorde. Vi må kutte timetallet, vi må øke antall ansatte i skolen, læreren må ha tid til å være lærer, og det finnes også en oppskrift og medisin på hvordan vi kan spille skolen god igjen, sa Nyholt.

– Skolen som situasjonen er i dag, er ikke god nok, vi vet etter hvert ganske mye om hvordan det står til, sa Elise Waagen (Ap)

– Jeg mener vi trenger flere lærere i klasserommene, vi trenger mer læremateriell ut i skolene, og vi trenger å styrke fellesskapet rundt elevene og få flere yrkesgrupper inn. Skal vi gjøre mer av det samme som Høyre vil? Skal vi ha flere timer inn i skolen? Eller skal vi nivådele elevene sånn som Frp og Høyre vil? Eller skal man privatisere og splitte opp en fri etableringsrett for privatskoler? Det er det dette valget handler om. Om vi skal styrke fellesskolen, eller om vi skal splitte den opp, sa Elise Waagen.