Sidsel Valum

sidsel@lomedia.no

– Det er en sterk sammenheng mellom hvor godt barn gjør det i den norske skolen og hvilken familie de kommer fra. Forskjellene kan vi se allerede i barnehagen, sa professor Katrine Vellesen Løken ved Norges Handelshøyskole (NHH).

Hun har ledet utvalgets arbeid, og overleverte rapporten «Et jevnere utdanningsløp. Barnehage og skole /SFO som innsats mot ulikhet blant barn» til kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).

– Barn fra familier med lav utdannelse og inntekt har i gjennomsnitt svakere selvregulering og dårligere ordforråd. De har vanskeligheter med å tilpasse seg pedagogiske aktiviteter og høyere forekomst av atferdsproblemer. Det er særlig urovekkende at disse sosiale forskjellene vi allerede ser i barnehagen, har økt når de kommer inn i skolen. De har økt de siste årene, og de har en tendens til å bli sterkere utover i utdanningsløpet, sa Vellesen Løken.

Dette foreslår ekspertutvalget

Blant de viktigste tiltakene ekspertutvalget foreslår, er å øke kvaliteten i barnehagene, ytterligere økning av barnehagedekningen, bedre overgang mellom barnehage og skole, økt kvalitet i SFO, og økt bruk av midlertidig inndeling i små grupper i skolen basert på faglig nivå.

Utvalgsleder Katrine Vellesen Løken oppsummerte de viktigste utfordringene utvalget har funnet i barnehage, skole og SFO.

– Det er et betydelig antall elever som strever og ikke kjenner seg igjen i skolen i dag, sa hun.

Utvalget mener at det er for lite systematisk jobbing i skolen med sosioemosjonelle ferdigheter. Gjennomsnittskvaliteten i barnehager og SFO er ikke bra nok, og det er stor variasjon mellom barnehager og mellom SFO-er, ifølge Vellesen Løken.

– Vi har funnet ut at det for for lite pedagogisk samarbeid mellom skoler og barnehager, for lite ressurser til målrettede tiltak for læring i skolen, vi har funnet ut at det er for dårlig oppfølging av vedtak om spesialundervisning, og det siste er at vi fortsatt mangler data for å få et fullstendig kunnskapsgrunnlag, sa hun.

Utvalget ønsker et nasjonalt register for barnehage og skole for å gi kunnskap om sosiale forskjeller.

Ekspertgruppa foreslår tiltak som særlig vil komme til gode elever med lav sosioøkonomisk bakgrunn, og har i sine forslag sett på hvordan ressurser kan omfordeles og å gi mer ressurser til det som forskning har vist virker.

Kunnskapsministeren: – Et samfunn med store forskjeller er et samfunn med mindre tillit

– Det har altfor mye å si hva slags familie du kommer fra for hvordan du gjør det på skolen. Sånn skal det ikke være, sa kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) da hun mottok rapporten.

– Et samfunn med store forskjeller er et samfunn med mindre tillit, med lavere deltakelse og dårligere forutsetninger for vekst. Det blir et sted der færre får brukt talentene sine og færre får bidra, sa hun.

Nessa Nordtun viste til at regjeringa har tatt grep for å styrke barnehage, SFO og skole. Maksprisen på barnehager er blant annet redusert tre år på rad.

– Fra høsten av blir det billigere enn noen gang å ha unger i norske barnehager. Ingen skal betale mer enn to tusen kroner i måneden. Samtidig har vi innført gratis halvdagsplass for første og andreklassinger på SFO, og til høsten utvides tilbudet til alle tredjeklassinger. Aldri før har flere unger gått på SFO, sa Nessa Nordtun.

Kunnskapsministeren viste også til at stadig flere ansatte i barnehage og skole har fått utvikle kompetansen sin de siste årene.

– I fjor fikk rekordmange barnehagelærere tilbud om videreutdanning. Vi har satt av 1,6 milliarder kroner i år av til videreutdanning av lærere og skoleledere. Så vidt meg bekjent har ingen andre yrkesgrupper like godt tilbud om etter og videreutdanning, sa Nessa Nordtun.

Det er også satset på flere pedagoger i levekårsutsatte områder.

– Vi er på ingen måte i mål, jeg er bekymret for bemanningen i barnehagene i landet. Men vi er i gang med å ta flere grep og for første gang har partene gått sammen om en felles rekrutteringsstrategi for å rekruttere flere lærere til skole og barnehage, sa hun.

– Gratis skolemat spennende tiltak, sier kunnskapsministeren

 Blant flere tiltak ekspertgruppa har vurdert, er gratis skolemat.

– Det er en del forskning som sier at gratis skolemat er kan være en god idé og kanskje spesielt for målgruppen vår. Man bør vurdere igjen hvorvidt gratis skolemat skal tilbys, sa utvalgsleder Katrine Vellesen Løken.

Rapporten sier også noe om skjerm og mobilbruk. Den støtter skjermbrukutvalgets forslag om å evaluere nasjonale retningslinjer med sikte på å innskrenke uheldig skjermbruk hos barn i barnehager og skoler.

– Vi mener også at utdanningssystemet ikke kan løse problemet med sosial ulikhet i samfunnet alene. Det er veldig viktig å jobbe med andre aktører for å løse utfordringene med ulikhet, slo Vellesen Løken fast.

– Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun, mener du at gratis skolemat er viktig for sosial utjevning?

– Jeg har vært i en kommune (Stavanger, journ.anm.) som innførte gratis skolemat i over tretti skoler i vår kommune til over 7000 barn. Vi så at det hadde store positive effekter for klassefellesskapet spesielt og for alle unger uavhengig av bakgrunn. Så jeg synes det er et spennende tiltak, og jeg synes det er veldig interessant at ekspertutvalget har vist til det som et av sine tiltak for sosial utjevning og økt mobilitet, sier Nessa Nordtun til FriFagbevegelse.

– Det er lovet gradvis innføring av gratis skolemat i Hurdalsplattformen. Hva tenker du om hvordan det går?

– Nå skal jeg ta med dette kunnskapsgrunnlaget inn i vårt arbeid og vi vil lese med stor interesse det som framgår av denne rapporten.

– I Sverige er det lovbestemt at kommunenes skal tilby gratis skolemat, tror du vi kommer dit noen gang i Norge?

– Jeg har besøkt svenske skoler som har innført det, og jeg er imponert over hvor godt de har jobba, og det tilbudet de har, men de har brukt hundre år på å utvikle det også.

– Tror du vi kommer dit?

– Jeg håper det, sier en leende Kari Nessa Nordtun.