Sidsel Valum

sidsel@lomedia.no

– Vi er opptatt av at arbeidslivet i hele landet får dekket behovet for kompetanse, sa statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel (Sp), da han gjorde rede for utdanningspolitisk status ved åpningen av LOs utdanningskonferanse på Sørmarka 8.–9. september.

Hva det grønne skiftet krever av ny kompetanse i arbeidslivet og hvordan utdanningsinstitusjonene skal møte behovet, var en rød tråd i konferansen.

Bransjeprogrammene nøkkel til grønn omstilling

Løkensgard Hoel er statssekretær for forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe i Kunnskapsdepartementet.

Han trakk særlig fram bransjeprogrammene som tilbyr arbeidstakere etter- og videreutdanning på arbeidsplassen og som er opprettet for å øke deltakelsen i kompetanseutviklingen innenfor utvalgte bransjer.

– Vi har styrka arbeidet med bransjeprogrammene. Det er gratis og korte utdanninger som kan kombineres med jobb, og det er godt å se at de treffer så bra som de gjør. Bransjeprogrammet for industri og bygg ble reetablert i år med utvida nedslagsfelt for grønne arbeidsplasser – som er tema her, sa han.

Det handler om å gi et kompetanseløft for fagarbeidere i fagområder som krever kompetanse om batteri, havvind, hydrogenfangst og lagring. Programmet bygger på bransjeprogrammet for industri og bygg som startet opp i 2019 og inkluderer tilbud fra fagskoler, universiteter og høyskoler og annen etter- og videreutdanning.

– Det er et bransjeprogram som er viktig for regjeringas satsing på grønn industri, sa statssekretæren, og han la til at det kommer et nytt fagskoletilbud innenfor batteri, en batterifagskole, som skal sørge for kompetente arbeidere blant annet til batteriindustrien som bygges opp i Mo i Rana.

Regjeringa har i år brukt 184 millioner kroner på å styrke fleksibel og desentralisert utdanning for å stimulere folk i distriktene til å ta utdanning arbeidslivet har behov for, og ifølge Løkensgard Hoel har et prioritert område vært grønne utdanninger i tillegg til profesjonsutdanningene og teknologifag.

– Det var stor rift om disse midlene. NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) på Ås og Universitetet i Sørøst-Norge fikk tilslag på prosjekter for å tilby desentralisert grønn utdanning, sa Løkensgard Hoel.

Han nevnte bærekraftig byutvikling, bærekraft og sirkulærøkonomi, bærekraftig produksjonssystem og bærekraftig vei som eksempler på prosjekter. Utdanninga kan ligge langt fra campus, og NMBU tilbyr utdanning både på Innlandet, Vestlandet, i Nordland og Troms, understreket han.

Les også: Nå skal ingeniører skoleres: – Ikke så mange som har kompetanse på batterier

Kompetansereform for arbeidslivet

Statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel konstaterte at det for tida er enormt mange ledige jobber og at det særlig er stort behov for arbeidstakere innenfor helse, pleie og omsorg, butikk og salgsarbeid, reiseliv og transport.

– Det meste av dette er yrker hvor fagskolene har tilbud. Da blir det et paradoks at fagskoleutdanningene spiller en såpass lite synlig rolle i utdanningssystemet, noe som blant annet Kompetansebehovsutvalget viser i sin nyeste rapport som kom rett før sommeren, sa han.

Kompetansebehovsutvalget er et utvalg nedsatt av regjeringa som skal finne ut mer om hva slags kompetanse norsk arbeidsliv vil trenge i framtida. Det la fram sin første delrapport i juni og skal legge fram sin første hovedrapport innen juni 2023.

– Vi trenger flere fagfolk. Vi trenger at flere søker seg til fagskolene, sa Løkensgard Hoel.

Samtidig har vi høy inflasjon, økende renter – som trolig vil bremse aktiviteten i norsk økonomi – og avtakende tilgang på utenlandsk arbeidskraft. Å anslå det reelle behovet for arbeidskraft i fylkeskommunene mente han er viktig og han etterlyste derfor mer fakta som viser etterspørselen og en bedre oversikt over søkertallene til fagskolene.

– Med et skrikende behov for kompetanse framover må vi se nærmere på hvordan vi kan snu trenden, sa Løkensgard Hoel. Han slo fast at behovet er stort i de største byene og at det er stort i distriktene.

– Det finnes ikke bare en løsning på utfordringene, men vi må prioritere hardere. Vi må prioritere der hvor skoen trykker. Det vi risikerer er at vi går tom for folk før vi går tom for penger, sa Oddmund Løkensgard Hoel.

Statssekretæren viste til at regjeringa prøver å finne svar på utfordringene gjennom arbeidet med en ny stortingsmelding som har fått arbeidstittel Utsynsmeldingen.

Den skal handle om kompetansebehov og hvordan utdanningssystemet i større grad kan svare på kompetansebehovet på lengre sikt for å dekke behovet til arbeidslivet og samfunnet for øvrig.

– Vi trenger en kompetansereform for arbeidslivet og vi er i gang. Det er helt nødvendig å få mer satsing på etter- og videreutdanning, sa Løkensgard Hoel.

Han nevnte at regjeringa skal gjøre endringer i finansieringssystemet for universitet- og høyskolesektoren, og etablere et system i Lånekassa som skal gi tilbud til voksne folk som vil ta korte utdanningsløp.

– Dere er utålmodige og vil ha resultater. Dere synes helt sikkert at det går for seint med det meste av det vi driver med. Men dytt på, for vi går si samme retning, sa statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel henvendt til salen.

LO etterlyser kompetansefond for livslang læring

Blant dem som er utålmodige og vil ha resultater, er LO-sekretær Trude Tinnlund.

– Fag- og yrkesopplæringa må sikre en bred og relevant inngang både til arbeidslivet og til videre studier. Dette er helt avgjørende for å møte teknologisk utvikling og for å ruste den enkelte for et arbeidsliv i rask endring, sa hun.

LO-sekretæren etterlyste tiltak for at flere skal få mulighet til å ta fagbrev.

– Fagbrevet må holde et høyt faglig nivå slik at vi fortsatt kan si at våre fagarbeidere er blant de beste og fremste i verden, sa hun.

LO ønsker at trepartssamarbeidet skal styrkes i fag- og yrkesopplæringa.

– Det gjelder særlig i regionene, og vi må sikre at partene får innflytelse på utviklingen i yrkesfagene både i Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) og i de faglige rådene, sa Trude Tinnlund.

Hun etterlyste også at dimensjoneringen av det yrkesfaglige tilbudet i videregående skole i større grad tar hensyn til muligheten for å få læreplass, krav om lærlinger i alle relevante offentlige anbud, mer praksisretta opplæring i programfagene og at fraværsgrensa i videregående opplæring blir fjernet eller endret.

LO går også inn for en bedre studiefinansiering knyttet til grunnbeløpet i folketrygden og økning av studiefinansieringa til 2G. Tettere samarbeid mellom undervisningsinstitusjonene og arbeidslivet, bedre arbeidslivsrelevans i høyere utdanning og mer praksis i studiene, er andre saker LO går inn for.

Trude Tinnlund viste til at fagskolene har en viktig rolle i bransjeprogrammene.

– Det er svært positivt at regjeringa vil støtte flere bransjeprogram og etter- og videreutdanningstilbud som tar i bruk kapasiteten i fagskolene. Men vi må også gjøre det mer attraktivt for universitetene og høyskolene å tilby kortere etter- og videreutdanningstilbud og fjerne hindringer i finansieringssystemet, sa Trude Tinnlund.

– Derfor må vi få på plass en kompetansereform som er basert på trepartssamarbeidet der staten bidrar med å opprette et kompetansefond for å finansiere livslang læring, fortsatte hun.

Nytt nasjonalt senter for yrkesfag

LO-sekretær Trude Tinnlund trakk fram regjeringas satsing på et nasjonalt senter for yrkesfag og at LO har klare forventninger til hva det bør bli.

LO mener at en sentral funksjon må bli å bidra til å framtidssikre retning og kvalitet på norsk fag- og yrkesopplæring på alle utdanningsnivåer, at det må ha et helhetlig blikk på erfaringsbasert kunnskap.

– Det må være frittstående og settes sammen av arbeidsliv og utdanning slik at vi utvikler faglig sterke og selvstendige fagarbeidere med riktig kompetanse for arbeidslivet, den enkelte og samfunnet. Senteret er ikke tenkt å drive undervisning, slik vi ser det, men med forskning og utvikling, sa Tinnlund.

Hun trakk fram EU-byrået Cedepof, EUs forskningssenter for fag- og yrkesopplæring, som en aktuell modell. Byrået er rådgivende for EU-kommisjonen.

– For ett år siden fikk vi klare signaler om at det er mange i universitets- og høyskolesektoren som ønsker å hive seg på og gjerne ønsket å få et nasjonalt senter til sin campus, sa LO-sekretæren.

Hun advarte mot at senteret skal bli for akademisk og mente det bør bygges på den yrkesfaglige tradisjonen.

Trude Tinnlund trakk også fram at LO er utålmodig etter å bygge yrkesveien helt til topps i utdanningssystemet.

– Vi er glad for at fagskolene er blitt høyere yrkesfaglig utdanning. Det har vært en lang vei, men vi må videre, sa hun.

LO ønsker at det skal lages en opprykksordning til statlige faghøyskoler etter fastsatte kriterier.

– Og vi vil at høyere yrkesfaglig utdanning verdsettes høyere i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, sa hun.

LO ønsker også at det skal åpnes for utvikling av yrkes-bachelor og yrkes-master.

– Og her håper vi at regjeringa kommer oss i møte når Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) skal evalueres, sa Tinnlund.

– Kloden vår tåler ikke mer av våre gamle løsninger

I tillegg til statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel fra Kunnskapsdepartementet, deltok også to andre statssekretærer på LOs utdanningskonferanse som representanter for regjeringa, statssekretær Janicke Andreassen (Ap) fra Nærings- og fiskeridepartementet og statssekretær Kjersti Bjørnstad (Sp) fra Kommunal- og distriktsdepartementet.

– Vi står overfor en ganske radikal omstilling av industrien, økonomien og samfunnet i sin helhet. Målet er en smart velferdsstat og et samfunn der utslippene skal reduseres. Utviklingen viser at vi har ganske dårlig tid. Kloden vår tåler ikke mer av våre gamle løsninger og vi er nødt til å tenke nytt, sa Janicke Andreassen.

Hun mente at vi allerede sitter på mange av løsningene med en framtidsretta, bærekraftig industri og en samfunnsstruktur basert på tillit og samarbeid.

– Vi har et fantastisk trepartssamarbeid og masse flinke folk og mye viktig kompetanse spredt over hele landet vårt. Utfordringen vår er å bygge videre på dette, sa hun.

Andreassen trakk fram regjeringas grønne industriløft og nevnte batteristrategien som et eksempel.

– Målet er å gjøre Norge til en betydelig leverandør av battericeller. Dette arbeidet er i full gang, sa hun.

Kompetanse for det grønne skiftet

– Som flere av de andre innlederne har vært inne på, er det veldig store behov for ny kompetanse i ulike deler av norsk arbeidsliv. Det er noen store drivere som driver behovet for ny kompetanse, sa direktør Sveinung Skule fra HK-dir (Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse). Han nevnte det grønne skiftet som en av driverne og digital omstilling som en annen.

– I den situasjonen vi er i nå med knapphet på arbeidskraft har vi et dilemma både når det gjelder utdanning og etter- og videreutdanning. Hvis man trekker store deler av befolkningen inn i utdanningssystemet blir mangelen på arbeidskraft enda større, sa Skule. Han mente det forsterker behovet for å ta i bruk arbeidsplassbaserte og lokalt baserte tilnærminger til etter- og videreutdanning.

Sveinung Skule leder Kompetansebehovsutvalget og understreket at det er mange av spørsmålene som ble reist under konferansen som vil bli besvart når utvalget legger fram sin første hovedrapport innen 1. juni 2023.

Samarbeid skole og arbeidsliv

Hvordan skal skolen greie å gi elevene, og da spesielt elever på yrkesfag, den kunnskapen de trenger i det grønne skiftet? Yrkesfaglærer og forbundssekretær i Skolenes landsforbud (SL) Jeanine Norstad og faglærer i akvakultur ved Måløy videregående skole, Kariann Myklebust, mente begge at godt samarbeid med næringslivet er avgjørende.

– Vi trenger næringslivets nyerverva teknologi og kompetanse inn i skolen, sa Jeanine Norstad da de to lærerne deltok i en samtale om det grønne skiftet.

Mye lest: Joker-annonse sjokkerer: – Folk velger selv om de vil jobber her, sier daglig leder