Karin L. Fladberg, Dagsavisen/ANB

I fjor rapporterte lærerne i Oslo om 1.940 tilfeller av vold mot lærere. Hele 900 av dem var svært alvorlige hendelser med spark, slag med gjenstander, trusler med kniv, biting og andre alvorlige trusler. Det viser Utdanningsetatens egen oversikt over vold mot lærere rapportert inn i etatens HR-system.

I sum er dette mer enn en dobling fra året før. I 2015 meldte oslolærerne inn totalt 900 voldsepisoder. 600 av dem var grove tilfeller.

Selv om etaten har skiftet fra HMS-rapportering til en mer tilgjengelig HR-rapportering i samme periode, mener hovedverneombudet at dette ikke kan forklare den store økningen:

– Vi mener det har vært en reell økning i forekomsten av voldsepisoder i perioden, og merker et økt trykk fra lærere som sliter med det de har opplevd i lang tid etterpå, sier Einar Osnes, hovedverneombud i Utdanningsetaten i Oslo kommune.

• Dette er de 25 dårligst betalte yrkene i Norge

Et nederlag

Ifølge Osnes vet vi ikke hvor ille tallene er.

– Det er grunn til å anta at det er en underrapportering av ulike årsaker. Det kan tenkes at hensynet til skolens omdømme er en av årsakene. Dette kan komme til uttrykk på flere måter; manglende informasjon til ansatte, manglende risikovurdering av elever og manglende rapportering av episoder.

Førsteamanuensis Børge Skåland har uttalt at et sentralt funn i hans forskning på vold mot lærere, er at mange lærere føler seg direkte motarbeidet av skoleledelsen når de vil politianmelde forholdet.

I dagens rapporteringssystem i Oslo kommune skilles det mellom «alvorlige og svært alvorlige hendelser» og «lite alvorlige hendelser».

I et notat fra etaten til byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap, blir lite alvorlige hendelser definert som spytting, lettere slag og spark og kloring.

Ifølge hovedverneombud Einar Osnes oppleves episodene ofte svært krenkende, også der yngre elever er involvert:

– Det å bli slått eller sparket på jobb er uansett et nederlag og en krenkelse. Når du i tillegg opplever liten støtte og forståelse, blir det enda vanskeligere å stå fram med opplevelsene.

– Lærere har en sterk yrkesstolthet og er opptatt av hensynet til de andre lærerne. For mange er det et prestisjenederlag å fortelle at de ikke har kontroll over situasjonen. Mange bebreider seg selv, uttaler Einar Osnes.

• Dørvakter blir utsatt for livsfare – men må selv betale for sikkerhetsvester

Mangler opplæring

Han mener det opplagt kan gjøres mer for å forberede ansatte på det verste:

– Arbeidsgiver plikter å gi deg relevant opplæring i hvordan du som lærer eller assistent skal håndtere konkrete situasjoner som kan utgjøre en fare. Etatens kurs dreier seg hovedsakelig om klasseledelse og pedagogisk veiledning knyttet til undervisning. Når det smeller har lærerne ingen «airbag» foran seg. De trenger å bli trent på hvordan de kan unngå eller håndtere akutte situasjoner der elever tyr til vold, sier hovedverneombud Einar Osnes.

Seniorforsker Robert Salomon ved Arbeidsforskningsinstituttet, mener lærernes situasjon kan sammenlignes med det Nav-ansatte, ansatte på psykiatriske sykehus og barnevernsinstitusjoner opplever:

– Jobben består i å ha kontakt med klienter eller brukere som i verste fall kan utgjøre en trussel for deg, men som uansett ofte er krevende og byrdefull. Vi har sett det samme også hos kabinpersonale og hjemmehjelpere også, sier Salomon.

Han mener det er flere ting som må være på plass for at arbeidstakere skal bli tilstrekkelig ivaretatt i denne type yrker:

– For det første må organisasjonene og arbeidsplassene ta inn over seg alvoret som kan inntreffe. For det andre må ansatte drilles i uventede akuttsituasjoner. I tillegg til det er det viktig at arbeidsgiver gir opplæring i håndtering av konflikter som lett kan eskalere. En mulig måte å gjøre dette på kan være å involvere «bråkmakere» eller «risikoelever», elev- og lærertillitsvalgte og noen fra skoleledelsen sånn at de kan jobbe sammen i en håndteringsprosess. Dette vil ofte virke forebyggende og gi god opplæring, forklarer forsker Robert Salomon.

Han forteller at det også skjer interessant utprøving med å bygge «et lag rundt læreren».

– Mange lærere føler seg tidvis ganske ensomme selv om det finnes et lærerværelse, sier han.

– Merkevarebygging

Professor Tom Are Trippestad har skrevet doktorgrad om reformer og styring i skolen. Han mener mange av utfordringene skolen står overfor i realiteten er en konsekvens av måten skolen styres på:

– Den sterke mål- og resultatstyringen i skolen har resultert i en konflikt mellom politikk og profesjon. I det ligger at lærerne er utsatt for en nasjonal og lokal målstyring som er ganske detaljert. Skolelederne på sin side, er avhengig av å levere gode resultater og drive merkevarebygging. Dette igjen gjør at man ikke ønsker oppmerksomhet rundt negative ting som svekker informasjonsstrategien rundt merkevarebygging, sier Trippestad.

Han peker videre på at elev- og foreldrerettighetene er blitt veldig sterke, og at dette har gjort at mye av det kommunene holder på med handler om å «beskytte seg» og forberede seg på søksmål gjennom omfattende dokumentasjonskrav.

– Dette presser og byråkratiserer lærerrollen. I tillegg kan det oppstå en allianse mellom skoleeier, rektor, elever og foreldre der undervisningspersonalet parkeres på sidelinjen. Sagt på en annen måte; lærerne er i en kraftig skvis mellom kommandostruktur ovenifra og elevpopulisme, sier Trippestad.

Han mener voldsproblemene må håndteres åpent og offentlig.

– Dette er en diskusjon alle trenger å være med på. Ikke minst politikerne som har bygd opp mekanismer som gjør at få tenker på profesjonsutøvelsen i skolen, sier Tom Are Trippestad, professor i pedagogikk ved Høgskolen på Vestlandet (HLV). (ANB)

• Ap vil gi fangevoktere tjenestenummer for å forebygge vold
• Helsepersonell utsettes for stadig mer vold
• Flere barnevernsansatte blir drapstruet og hetset