Sidsel Valum

sidsel@lomedia.no

Vinneren av Oslo bys arkitekturpris 2020 er boligprosjektet Munch Brygge. Lakkegata skoles aktivitetspark er et av to andre byggeprosjekter i Oslo som fikk hedrende omtale. Det andre er Krydderhagen.

«Det unike ved prosjektet er at det skal fungere aktiviserende både for skoleelever gjennom skoledagen, og for barn og voksne i nærmiljøet etter skoletid,» sier juryen i sin begrunnelse.

– En dronning i Trondheimsveien, sier lærer og medlem av Skolenes landsforbund (SL) Marianne Gaasø på Lakkegata skole om den ruvende skolebygningen i rødbrun teglstein. Her underviser hun i norsk for minoritetselever som har en annen språkbakgrunn. Skolen ligger i Grünerløkka bydel og har en stor andel elever med minoritetsbakgrunn.

Tegnet av «skolearkitekten» Henrik Nissen

– De store, fine vinduene gir godt lys i klasserommene. Vi er har gode klasserom å undervise i, sier Marianne Gaasø.

Hun forteller stolt at det ikke er første gang skolen utmerker seg i en arkitekturkonkurranse og at den vant en pris i 1910. Så er den også tegnet av en av landets store arkitekter, Henrik Nissen, sønn av den kanskje mer kjente skolemannen Hartvig Nissen – òg omtalt som skolearkitekt.

– Vi har en stor bygningsmasse som avspeiler hele skolens historie. Her er Slurpen, og Hulda Garborg har danset folkedans i gymsalen vår, forteller hun.

KLATREVEGG: Populære klatrevegger i aktivitetsparken. Botanisk hage synes i bakgrunnen.

Sidsel Valum

Finalist i konkurranse

I skolen møter Marianne Gaasø i skolegården dagen før Oslo Bys arkitekturpris for 2020 deles ut i Rådhuset. Lakkegata skoles skate- og aktivitetspark er en av tre finalister til prisen. Hun viser rundt i skolens store uteområde hvor det er yrende aktivitet over alt på slutten av skoledagen. Her er det flust med klatrestativer, klatrevegger, skateanlegg og bordtennisbord, for å nevne noe.

– Da koronaen kom hadde vi heldigvis nylig åpnet den nye aktivitetsparken, ellers vet jeg ikke hvordan vi skulle ha klart det, forteller hun.

Lakkegata skole hadde nemlig en av de minste skolegårdene i Oslo. Marianne Gaasø har jobbet som lærer på skolen siden 1999. Hun husker godt at de ansatte gikk runder om morgenen og måtte plukke opp sprøyter etter narkomane før skoledagen begynte. Hun forteller at de kunne finne avføring i skoleområdet. Parkeringsplassen der det nå er klatrevegg, klatrestativ, skateanlegg og gode sittemuligheter under tak for å ha uteskole var tidligere et område mange elever opplevde som utrygt.

– Vi brukte mye energi på finne gode aktiviteter og på å løse konflikter, forteller Marianne Gaasø.

AKTIVITETSPARK: Sett ovenfra. Bildet er tatt med bruk av dronefotografering.

Jostein Thorvaldsen, Asplan Viak

Samarbeid mellom foreldre, skole og politikere

I 2015 tok Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU), med Stian Schjelderup i spissen, initiativ til en pengeinnsamling til ny skolegård. Kort fortalt er skolens uteområde i dag nær tredoblet fra den opprinnelige på under to tusen kvadratmeter. Det har skjedd ved å innlemme et tidligere parkeringsområde og Mosse Jørgensens plass, som også er kjent som Strykejernsparken etter vedtak i bystyret om å utvide skoleområdet. Skolens aktivitetspark er regulert som «åpen», som betyr at beboerne i nærområdet kan bruke den etter skoletid.

Har tenkt spesielt på jentene

Vektlegging av jenter har vært en prioritet gjennom alle deler av prosjektet, forteller landskapsarkitekt Helle Lind Storvik i arkitektfirmaet Asplan Viak i en epost. Firmaet har tegnet skate- og aktivitetsparken. Hun forteller at det gjelder aktiviteter og apparater som ikke er konkurransebaserte og som legger til rette for sosialt samvær og som jenter ofte oppgir som grunn til å være fysisk aktiv.

– Hvilke konkrete eksempler kan du nevne som spesielt er utformet med tanke på jenter?

– Klatreveggene. Klatring er en aktivitet jenter ofte foretrekker. De gir også mulighet til å sitte på toppen, gjerne sammen, og få oversikt over hva som skjer i parken, svarer Helle Lind Storvik.

Hun poengterer at alle apparatene i parken har flere funksjoner, samtidig som de appellerer til ulike aldersgrupper.

Kirsti Reinsberg Mørch, Asplan Viak

En ressurs for lokalsamfunnet

Arkitektene har også lyttet til ønsker fra lokalsamfunnet rundt skolen.

– Mange jenter i denne delen av byen bruker ofte byrommet sammen med hele familien og er ofte sammen med yngre søsken. I parken har vi lagt til rette for steder hvor hele familien kan samles, også under tak, og mulighet til å lage mat på grill og tilgang til vann. Det lille som finnes av prefabrikkerte lekeapparater her dekker alle aldersgrupper, slik at dette skal være et sted hvor alle skal finne et tilbud til seg selv, forteller landskapsarkitekt Helle Lind Storvik.

Kirsti Reinsberg Mørch, Asplan Viak