Sidsel Valum

sidsel.valum@lomedia.no

Frode Rønning

Mange lærere fulgte saken mot Ketil Stokkan med interesse. Læreren som er organisert i Skolenes landsforbund (SL) var tiltalt for å ha fysisk krenket en elev. Påstanden var at han skulle ha holdt en tavleklut mot munnen til gutten.

31. oktober ble han frikjent i Nord-Troms tingrett. Men etterpå har Stokkan måttet vente på svar om påtalemyndigheten ville anke saken videre til lagmannsretten. 25. november ble det klart at saken ikke ankes.

Det betyr at dommen om frifinnelse er rettskraftig, og at Ketil Stokkan nå er endelig frikjent i saken.

100.000 lærere

FriFagbevegelse har ikke snakket med Stokkan etter at det ble kjent at saken ikke ankes, men vi snakket med ham etter dommen om frifinnelse 31. oktober:

– Dommen er med på å skape presedens for andre som havner i en lignende situasjon. Frifinnelsen i tingretten var viktig, ikke bare for meg, men også for 100.000 lærere og for rekrutteringen til læreryrket, sa Stokkan den gang.

Lærer i retten for fysisk krenkelse mot 12 år gammel elev

Ketil Stokkan (63) er mest kjent som sanger, gitarist og låtskriver. I 1986 vant han den norske finalen i Melodi Grand Prix med sangen «Romeo». Han er fortsatt aktiv som musiker. Men han har altså også en annen karriere, som kanskje er mindre kjent, nemlig som lærer.

Mer om saken under bildet!

F.v: Nestleder Chris Gøran Holstad i Skolenes landsforbund (SL) og nylig frikjente lærer Ketil Stokkan

Nanna Aanes Wolden

Møtte i retten i forrige uke

Ketil Stokkan er adjunkt med et bredt fagfelt. Han har undervist de siste 25 årene, fortrinnsvis i ungdomsskolen. En karriere han egentlig så for seg å avslutte da han gikk av som pensjonist med AFP i fjor. Men så ble han spurt om å komme tilbake til skolen, for å ta over en klasse som det var blitt problemer med, hvor læreren og deretter vikaren til læreren begge var blitt sykmeldt.

– Jeg var rimelig lamslått, det var absurd, sa Ketil Stokkan om sin reaksjon da han i mai måned ble anmeldt av en mor for å ha fysisk krenket en tolv år gammel elev. Politimesteren i Troms utstedte et forelegg på 5.000 kroner i bot, subsidiært ti dager i fengsel, som han etter råd fra blant andre sin fagforening, Skolenes landsforbund (SL), ikke godtok.

p

29. oktober sto han derfor i Nord-Troms tingrett – med en gul, syntetisk tavleklut i hånda – og demonstrerte mot sitt eget ansikt hvordan han ifølge sin egen forklaring et kort øyeblikk holdt kluten mot munnen til gutten. Foranledningen var at tolvåringen hadde skapt bråk i klassen og brukt stygge ord. Ketil Stokkan benektet å ha brukt kraft eller å ha puttet kluten inn i guttens munn, som moren hevdet da hun anmeldte hendelsen.

Ketil Stokkan var siktet for å ha fysisk krenket gutten etter straffelovens paragraf 271. Aktor la ned påstand om at han skulle dømmes til å betale 6.000 kroner i bot, subsidiært sone 12 dager i fengsel.

Frifunnet i enstemmig dom

31. oktober, bare to dager etter hovedforhandlingen i Nord-Troms tingrett, falt den enstemmige dommen: Full frifinnelse.

«Retten har ut fra en konkret vurdering kommet fram til at tiltalte ikke gikk utover det han lovlig kunne gjøre i den aktuelle situasjonen, slik at hendelsen vurdert i sin sammenheng ikke rammes av straffelovens § 271», står det i dommen. Retten har lagt vekt på at handlingen er i nedre sjikt av hva som kan rammes, at den skjedde i sammenheng med grensesetting, i en pågående situasjon, og ikke som en avstraffelse.

Ketil Stokkan: – Anmeldelsene en påkjenning

– Anmeldelsene har vært ei påkjenning for både meg og familien min, sa Ketil Stokkan i en epost til FriFagbevegelse 4. november. Han refererte til at han opprinnelig også var anmeldt for, med makt, å ha tatt fra samme elev en tavlelinjal og at han hadde trukket en annen elev etter hetta i en hettegenser, to anmeldelser som ble henlagt.

p

– Helt siden politiavhørene i mai måned har jeg levd i ei boble med tre ulike episoder i klasserommet på «repeat». Dreide det seg om «korrigering av atferd» eller, definert av to foresatte, om «maktmisbruk»? Jeg mente, og mener fortsatt, at alle episodene dreide seg om nødvendig korrigering av atferd, sa Ketil Stokkan i eposten.

– Læreren må kunne sette grenser

– Vi låner elevene fra sine foreldre og foresatte, og da må vi samarbeide med disse, noe som også innebærer at lærerne innrømmes et handlerom for korrigering av uønsket atferd, sa Ketil Stokkan.

– Utdanning dreier seg også om dannelse, om hvordan vi respekterer hverandre og er med å skape en trygg skolehverdag som er forutsigbar for alle. Men her mente altså to foresatte at jeg hadde krenket ungene deres, og i stedet for å ta kontakt med meg eller skoleledelsen for å kommunisere sine opplevelser, løp de rett til politistasjonen med anmeldelser om maktmisbruk, fortsatte han.