Kai Hovden

kai@lomedia.no

Det er kommunenes interesseorganisasjon, KS, som har foreslått å endre arbeidstiden til lærerne i videregående skole.

De mener det er en for stor belastning å jobbe 43,5 timer per uke, som lærerne gjør i dag.

I stedet vil de at lærerne skal jobbe færre timer per uke.

Da blir det mindre avspasering og dermed flere arbeidsuker i året for lærerne.

– 43,5 timer i uka er ingen belastning. Vi er jo vant til å følge skoleåret, slår Hildegunn Øygard Hansen fast.

Hun er faglærer på restaurant- og matfag ved Sogndal videregående skole, og i tillegg plasstillitsvalgt for Skolenes landsforbund på skolen.

Mer enn bekymring

I tillegg til å være bekymret for lærernes ve og vel, ser KS behov for å kunne bruke lærernes kompetanse på andre tidspunkt på dagen – og i løpet av året.

Mye av grunnen til det finnes i Fullføringsreformen, som ble vedtatt under den siste Solberg-regjeringen.

Den gir alle rett til å fullføre videregående skole, uansett hvor lang tid det måtte ta.

I tillegg har voksne fått rett til å fullføre videregående, og da trengs det lærere for å gjøre jobben. Og i KS er de klare på at det ikke skal ansettes flere lærere.

Direktør i KS, Hege Mygland, har tidligere sagt til I skolen at de ønsker å utforske hvordan Fullføringsreformen gir muligheter til å organisere arbeidstiden på andre og mer fleksible måter, sammen med lærerorganisasjonene.

– Selv med en annen organisering av arbeidstiden vil ikke lærernes samlede arbeidstid endres. Vi ser derfor ikke for oss at det vil utløse behov for flere lærere, skrev direktør Mygland i et e-post-svar.

Det betyr at alle de nye behovene som oppstår som følge av Fullføringsreformen, skal løses av de lærerne som jobber i videregående skole i dag – innenfor vanlig arbeidstid.

Det samme trykket

Hansen har liten tro på at hverdagen for lærerne vil bli roligere av KS’ forslag.

– Vi opplever at både elever, foreldre og lærere tar kontakt til nær sagt alle døgnets tider. Det vil ikke endre seg selv om vi skal gå ned til å jobbe 37,5 timer i uka. Skoleeierne og KS må også huske at vi bruker mye tid på å følge opp hver enkelt elev i skolen. Skal vi jobbe færre timer i uka, vil det gå ut over oppfølgingen, mener Hansen.

Hun mener avspaseringen lærerne har i dagens arbeidstidsavtale er en viktig del av motivasjonen for mange som velger å bli lærere.

Blir dette forandret, kan det gå ut over rekrutteringen, tror Hansen.

– Skolene sliter allerede med å få tak i kvalifiserte lærere, spesielt i tekniske fag. Lønna til en lærer kan ikke sammenlignes med lønna i privat sektor, så her er det fleksibel arbeidstid og avspaseringsperiodene som må være gulrota for å rekruttere faglig dyktige folk til den videregående skolen, mener hun.

Vis oss tilliten

Utenom undervisningstimer og ulike møter – det som kalles bunden tid, har lærere det som kalles ubunden tid. Denne bestemmer de selv hvordan de vil bruke, og nettopp det er viktig for mange.

Det er da lærerne planlegger, lager undervisningsopplegg og samarbeider med kollegaer.

– Den ubundne tiden og friheten den innebærer er viktig for mange lærere jeg kjenner. Det er nok den aller største gulroten i yrket slik jeg ser det, sier Hansen.

Slik hun kjenner den videregående skolen, er sykefraværet lavt. Hansen mener den ubundne tiden er mye av årsaken til det lave fraværet.

– Terskelen for å bruke egenmelding er høyere med ubunden tid. Du har kanskje to timer undervisning en dag, og føler deg litt uggen. Da kan du velge å ta litt smertestillende, undervise de to timene og så gå hjem og legge deg. Dermed sparer skolen vikarutgifter, illustrerer Hansen.

I en undersøkelse KS viser til i sitt opprinnelige tilbud om arbeidstidsavtale for lærerne, sier mange skoleledere at de vil ha lærerne mer til stede på skolen – noe som vil gå ut over den ubundne tiden deres.

Hansen er klar på at lærerne også i framtida må bli vist tilliten de har nytt godt av fra før gjennom den ubundne tiden.

– Vi må få tillit til å ha ansvaret selv, slår Hansen fast.

Hun tror ikke arbeidsgiverne vil vinne noe på å endre arbeidstiden til 37,5 timer i uka.

– Jeg tror arbeidsgiver vil sitte igjen med mindre enn hva vi leverer per i dag – selv om skoleåret blir lenger, sier hun.

Kabalen går ikke opp

Hansen mener skolelederne har glemt noe vesentlig når de ønsker at lærerne skal være mer til stede for å samarbeide med hverandre.

– Det er så å si umulig å få til mer samarbeid enn det vi allerede har. Timeplanene er så forskjellige for de ulike lærerne at det rett og slett ikke går opp, mener hun.

Ifølge Hansen har lærerne selv etterlyst mer samarbeid på tvers av fagene.

– Det som trengs da, er mer fleksibilitet – spesielt når det kommer til tidsbruk, understreker hun.

En gruppe lærere som ofte er mer til stede enn hva som er kravet, er yrkesfaglærere, ifølge Hansen.

– Det er alltid noe som må gjøres på et verksted eller i forbindelse med annet utstyr og materiell som brukes i undervisningen, forteller hun.

Men det er viktig at både de, og lærere som underviser i andre fag, får tiden de trenger til å gjøre det de selv mener er best for å kunne undervise på en god måte, mener Hansen.

– Derfor er jeg villig til å streike for å beholde dagens arbeidstidsavtale, avslutter Hansen.