Kai Hovden

kai@lomedia.no

Lærere jobber 43,5 timer per uke for å gjøre unna et fullt arbeidsår i løpet av skoleåret.

Det fører til at både de som eier skolene og de som er ledere for lærerne, er bekymret for lærerne.

Nå vil KS, kommunesektorens interesseorganisasjon - som organiserer norske kommuner og fylkeskommuner, gjøre om avtalen om arbeidstid slik at lærerne jobber færre timer per uke.

Det betyr at lærerne må jobbe flere uker i året.

Men KS vil bare gi kortere uker for lærere i videregående skole, selv om alle lærere i full stilling jobber 43,5 timer i uka.

Bekymring eller reform?

Avdelingsdirektør for forhandling i KS, Hege Mygland, skriver i en epost at det er fullføringsreformen som gjør at de prioriterer videregående skole ved årets forhandlinger.

Støre-regjeringens Fullføringsreform gir deg rett til å fullføre videregående, uansett hvor lang tid du måtte trenge.

Voksne har også fått rett til å fullføre videregående gjennom denne reformen. Det betyr at de har krav på opplæring som er tilpasset deres livssituasjon, med individuelle tilpasninger av både tid, sted, lengde og framdrift i opplæringen.

Derfor mener KS opplæringen i videregående skole og voksenopplæringen må organiseres annerledes.

«Endringer i arbeidstidsavtalen for videregående opplæring og voksenopplæringen er derfor nødvendig», skrev KS i sitt tilbud til lærerne da de sist forhandlet om arbeidstid.

Vi har spurt KS om ikke 43,5 timers arbeidsuke er like utfordrende for lærere i grunnskolen.

– En arbeidstidsordning som medfører sterk komprimering av arbeidstiden oppleves nok som krevende også for grunnskolelærere, svarer Mygland.

Ensidig av KS

Leder og hovedtillitsvalgt for Skolenes landsforbund i Møre og Romsdal, Roger Nasvik, mener KS ser veldig ensidig på arbeidstidsavtalen.

– Slik jeg leser KS, er det kun opptatt av arbeidsgivers argumenter. Samtidig peker de på at partsamarbeidet er kommunesektorens superkraft, sier Nasvik.

Det mener han er merkelig, når KS ønsker å endre avtalen.

– Og det gjør KS uten å hente inn kunnskap om hva lærerne mener er styrker og svakheter i dagens avtale. Da lurer jeg på om KS har glemt superkraften de selv snakker om, utdyper Nasvik.

Han mener løsningen ligger i å ta med seg erfaringer fra dagens avtale, både fra arbeidstaker- og arbeidsgiversiden, og utvikle avtalen slik at en moderne utgave kommer på plass.

Ikke enige med lærerne

KS mener Fullføringsreformen tvinger frem endringer. Opplæringen skal kunne skje enten fysisk eller digitalt, og den skal kunne organiseres på kveldstid eller utenom det vanlige skoleåret.

Spørsmålet blir hvordan skoleeierne, som er de norske fylkeskommunene, skal løse dette. Skal lærerne jobbe mer, eller skal de ansette flere lærere?

Fullføringsreformen er nemlig ikke fullfinansiert. Det betyr at fylkene selv må betale, og mange fylkeskommuner forteller at økonomien er under press.

Direktør Hege Mygland i KS sier at KS ønsker å utforske hvordan Fullføringsreformen gir muligheter til å organisere arbeidstiden på andre og mer fleksible måter, sammen med lærerorganisasjonene.

– Selv med en annen organisering av arbeidstiden vil ikke lærernes samlede arbeidstid endres. Vi ser derfor ikke for oss at det vil utløse behov for flere lærere, skriver direktør Mygland.

Det betyr at alle de nye behovene som oppstår som følge av Fullføringsreformen, skal løses av de lærerne som jobber i videregående skole i dag - innenfor vanlig arbeidstid.

KS og lærerorganisasjonene klarte ikke å bli enige om en ny arbeidstidsavtale da den gikk ut på tampen av fjoråret.

Nå blir arbeidstidsavtalen en del av årets hovedoppgjør – der det skal forhandles om både lønn og avtaler mellom lærerne og KS.

Vil ha en ny tariffavtale

I det kommende hovedoppgjøret vil KS ha på plass en ny tariffavtale om arbeidstid for videregående skole og voksenopplæringen.

Men alle forhandlingene er hemmelige.

– Vi skal jobbe for å finne løsninger rundt forhandlingsbordet, ikke gjennom media. Derfor er det ikke naturlig for meg å gå dypt inn i detaljer nå før forhandlingene starter, sier Mygland.

Men hun er klar på at KS ikke har endret utgangspunkt for forhandlingene om arbeidstid.

– Vi trenger bestemmelser om organisering arbeidstiden som gjør skoler, skoleledere og lærere bedre i stand til å løse oppdraget som er gitt i lov- og læreplanverk og ikke minst i Fullføringsreformen i videregående opplæring.

I avtalen vil KS sikre at også lærere får mer av den fleksibiliteten mange andre i arbeidslivet opplever. Det betyr for eksempel mulighet for fleksitid, avspasering og hjemmekontor.

Samtidig sier mange skoleledere, i en rapport Probia har gjennomført for KS, at det trengs mer tid og rom til at lærere skal være til stede sammen i arbeidstiden.