JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
SLUTTAR OPP: Elevane ved Åmot skule sluttar opp om skulelunsjen - dei et i «Is-slottet», namnet vitnar om at vi er i Tarjei Vesaas-land.

SLUTTAR OPP: Elevane ved Åmot skule sluttar opp om skulelunsjen - dei et i «Is-slottet», namnet vitnar om at vi er i Tarjei Vesaas-land.

Arne Solli

Skolemat

Nær 60 prosent vil ha skolemat– gratis eller med egenandel

Hvordan bør skolematen finansieres?

34 prosent av foreldrene sier ja til gratis skolemat finansiert over skatteseddelen for sine grunnskolebarn. Ytterligere 24 prosent kan tenke seg å betale en egenandel. Dette viser en undersøkelse Opinion AS har utført for I skolen.



23.06.2017
12:10
23.06.2017 12:25

Ifølge samme Opinion-undersøkelse, som ble utført i mars i år, vil ytterligere fem prosent av foreldrene gjerne ha skolemat, men med «annen finansieringsform». 29 prosent svarte at den matpakken de fleste er familiære med, fortsatt duger, mens åtte prosent svarte «ikke sikker / vet ikke». Opinions undersøkelse hadde 1001 respondenter, 502 menn og 499 kvinner.

Her er gratis skolemat en selvfølge

Menn er hårfint mer velvillig innstilt til gratis skolemat, eventuelt med egenandel betalt av foreldrene, enn hva kvinner er, men forskjellen er så liten at den ikke er signifikant, ifølge seniorrådgiver Henrik Høidahl i Opinion.

66 prosent av 40–49-åringene sier ja til skolemat, enten gratis via skatteseddelen (36,4 prosent), eller med en egenandel (29,2 prosent). Hakk i hæl følger aldersgruppen 30–39 år med 59,5 prosent (37,1 + 22,5). Respondenter yngre enn 30 og eldre enn 50 sier i mindre grad ja til gratis skolemat, trolig fordi de ikke har barn i den aktuelle aldersgruppen, men trass i dette er oppslutningen om gratis skolemat, eventuelt med egenandel, forbausende stor også i disse gruppene. Den ligger ikke mye under gjennomsnittstallene for undersøkelsen.

Følg I skolen på Facebook

Flest i Nord-Norge

I Nord-Norge sier nesten 41 prosent av svarerne ja til gratis skolemat, mens 26,2 prosent kan tenke seg å bidra med en egenandel – det blir til sammen 67 prosent av svarerne.

Midt-Norge ligger nesten like høyt, med 65 prosent (37,3 + 28,7). De øvrige landsdelene ligger litt lavere, men i alle utgjør tilhengerne av skolemat, med eller uten egenandel, om lag 54 prosent eller høyere.

Alle inntektsgrupper ligger omtrent på gjennomsnittet for hele undersøkelsen når det gjelder ja til gratis skolemat. Når det gjelder husholdningenes årsinntekter, kan det se ut til at ønsket om gratis skolemat stiger med stigende inntekt! Over 37 prosent av husholdninger med inntekt over 800.000 kroner sier ja takk. Også når det gjelder viljen til å akseptere en egenandel, er ja-prosenten ganske stabil, muligens er gruppen med husholdningsinntekt mellom 500.000 kroner og 800.000 kroner mer velvillige, med 25,5 prosent oppslutning.

Kanskje er det logisk at svarere med to millioner kroner eller mer i lån oftere takker ja til gratis skolemat? 38,8 prosent av disse svarerne sier ja, nær 22 prosent aksepterer egenandel, til sammen cirka 60 prosent. Men alle låntakere harmonerer forbausende bra med gjennomsnittstallene for undersøkelsen.

Politisk tilhørighet

Rødt-velgere (68,6 prosent av 26 svarere), Sosialistisk Venstreparti-velgere (56,3 prosent av 43 svarere) og Arbeiderpartivelgere (42,5 prosent av 215 svarere) er ivrigst når det gjelder gratis skolemat.

Suverent i motsatt ende befinner Fremskrittspartiets velgere seg, med kun 16 prosent som sier ja. Samtidig er Frp (31,2 prosent) og Høyre (33,5 prosent) de vel-villigste når skolemat kobles til egenandel. Matpakkens venner toppes også av Frp, med 42 prosent (av 95 svarere).

Vil ha spleiselag for skolemat

Når det gjelder fagorganiserte, er 40,8 prosent av LO-svarerne for gratis skolemat, forholdsvis solid foran Unio (32,3 prosent) og Akademikerne (31 prosent). Plusser vi på tallene for de som aksepterer egenandel, får vi nær 64 prosent for LOs del, 60,4 prosent for Unios, og for Akademikerne 57 prosent.

Få nyhetsbrev fra I skolen

Tradisjonelle skillelinjer

De rødgrønne på Stortinget vil gjerne ha gratis skolemat finansiert over skatteseddelen, de blå vil det ikke.

I skolen spurte medlemmene av Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen og Helse- og omsorgskomiteen på Stor-
tinget om deres syn på spørsmålet om gratis skolemat, og selv om ikke alle
svarte, røpet de svarene vi fikk, at skillelinjene i denne saken er de tradisjonelle.

Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil gjerne innføre gratis skolemat, i alle fall på sikt. Miljøpartiet De Grønne sier også ja. Kristelig Folkepartis Olaug V. Bollestad i Helse- og omsorgskomiteen synes også det er en god idé, men presiserer at hennes mening ikke er partiets. Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet sier nei.

Høyres og Frps representanter ser heller at skolene og skoleeierne, det vil si kommunene, sammen finner fram til løsninger som sikrer barna et rimelig skolemåltid. De vil ikke ta kostnaden over statsbudsjettet.

Skulemat for 18 kroner dagen i Vinje

For 18 kroner dagen, som kommunen spanderer, får elevane brødmat, kornblandingar, pålegg, frukt, grønsaker og mjølk fire dagar i veka, og varm lunsj kvar torsdag. Assisterande rådmann Anders Sandvik har rekna ut at dersom alle landets kommunar kopierte Vinjes opplegg, ville alle elevar i norsk grunnskule få dagleg lunsj for 2,1 milliardar kroner per år.

I SKOLEN: Glade jenter i Åmot skule ved langbordet i «Is-slottet».

I SKOLEN: Glade jenter i Åmot skule ved langbordet i «Is-slottet».

Arne Solli

Vinje i Telemark, Bykle i Aust-Agder og Lyngen i Troms, er dei tre kommunane i heile landet som etter kva I skolen erfarer, serverer elevane sine eit gratis måltid kvar dag. I skolen har besøkt Åmot skule (1–10), ein av fire grunnskular i Vinje – dette er ein tonivåkommune med Marit Kristine Hovind som skolesjef. Åmot skule har 160 elevar pluss 32 vaksne elevar (vaksenopplæringa er lagt til Åmot skule), innvandrarar som er elever i kraft av et integreringsprogram. Disse vaksne elevane et saman med barna.

Elevane i Vinje får vanlege, enkle, næringsrike og varierte lunsjar, og ingen halvfabrikata. Det skal vere enkelt, men sunt og godt. På kjøkenet styrer Torunn Svelstad, barne- og ungdomsfagarbeidar som har for- og etterarbeid til lunsjen som oppgåve tre timar per dag. Ein butikk i nærmiljøet leverar varane på døra.

Skulesjef Hovind og assisterande rådmann Sandvik er likevel einige om at sjølv om det å få eit måltid mat har stor verdi i seg sjølv, ligg den kanskje viktigaste verdien på eit anna plan.

NÆRING OG LÆRING: Skulesjef Marit Kristine Hovind og assisterande rådmann Anders Sandvik i Vinje ser skulemåltidet i både eit helsemessig, sosialt og pedagogisk perspektiv.

NÆRING OG LÆRING: Skulesjef Marit Kristine Hovind og assisterande rådmann Anders Sandvik i Vinje ser skulemåltidet i både eit helsemessig, sosialt og pedagogisk perspektiv.

Arne Solli

Meir enn mat

– Den sosiale og pedagogiske verdien av skulemåltidet kan ikkje overvurderast, seier Sandvik, som tidlegare har vore skulesjef ved Åmot skule og som er ein av pådrivarne bak skulelunsjordninga.– Vi får meir opplagte elevar, som yter meir på skulen. Vi får meir harmoniske elevar, eg er overbevist om at måltidet er ein grunn til at vi har få problem med mobbing både i skulen og i kommunen. Eg meiner også at måltidet bidreg til å styrke det integreringsarbeidet vi driv her.

– I tillegg kjem at vi får etablert måltidet som ein institusjon, fortset han.

– Elevane lærer å te seg ved matbordet. Dessverre er det slik at ganske mange elevar aldri ville opplevd daglege måltid i ei sosial ramme om det ikkje hadde vore for skulen. Men her hos oss opplever dei det, og det er aldri bråk. Nokre gongar et lærarane saman med elevane, og dei unge lærar å samtale på tvers av generasjonane.

– Vi ser alle gjennom skolemåltida, understrekar Sandvik. Han meiner at skulen ved å bygge opp gode haldningar til måltidet blant elevane, vil kunne bidra til å førebygge fysiske og mentale plagar hos dei unge.

– Gratis skolemat vil gi bedre livskvalitet

SKOLEMAT-VENNER: Harald Osa og Unn Karin Olsen i Sklolematens venner mener at et offentlig betalt skolemåltid vil lønne seg på sikt.

SKOLEMAT-VENNER: Harald Osa og Unn Karin Olsen i Sklolematens venner mener at et offentlig betalt skolemåltid vil lønne seg på sikt.

Arne Solli

Stiftelsen Skolematens venner arbeider for et gratis skolemåltid i grunnskolen: - Om vi vil oppnå helse, trivsel og livskvalitet, må vi gi ungene skikkelig mat, mener stiftelsens styreleder Harald Osa.

– Hva det vil koste, er jeg ikke så opptatt av. Det som er overordnet viktig, er at det blir et måltid med riktig og god mat og ro til å spise, sier Harald Osa, til daglig prosjektleder for smak og matkultur i BAMA Gruppen A/S. – Skolen må ta vare på alle og legge grunnlaget for et godt liv, det går ikke uten et daglig måltid.

Unn Karin Olsen utgjør sekretariatet i Skolematens venner: – Situasjonen er jo den at helsebudsjettene øker mer enn økonomien tåler. Det trengs tiltak som er forebyggende og som utjevner de store forskjellene i helse. Et gratis, sunt skolemåltid er det beste tiltaket vi kan sette inn. Det vil nå alle, gi bedre kostvaner, og bedre forutsetninger for læring. Selv om det vil være store kostnader med et offentlig betalt måltid, vil det lønne seg for samfunnet på sikt. Vi har rett og slett ikke råd til å la være.

Og selv om Skolematens venner ikke selv vil tallfeste hva en ordning vil koste, opplyser de at ifølge Finansdepartementets beregninger vil et gratis måltid i grunnskole og videregående skole koste 3,6 milliarder kroner årlig, mens en løsning med brødmat, frukt og grønt, foreslått av Sosialistisk Venstreparti, vil beløpe seg til maksimum to milliarder kroner per år.

Det verdifulle måltidet

Osa og Olsen mener Norge kommer dårlig ut når det gjelder matomsorg for den oppvoksende slekt. Med nær 100.000 fattige barn her i landet, ifølge Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), er behovet stort og reelt.

– Skolemåltidet vil inkludere og hjelpe vanskeligstilte barn. Det er et ansvar samfunnet må ta på seg, sier Olsen. – Om vi skal vente på lokale initiativer og løsninger, slik regjeringen ønsker, vil det ta flere generasjoner før vi har en forsvarlig matservering i skolen.

– Barn må få oppleve verdien av måltidet, sier Osa. – Elevene må få sitte sammen rundt bordet, spise den samme maten, se hverandre i øynene og snakke sammen, uten mobilen, uten å stresse. Det er grunnleggende behov som skal ivaretas, og vi vet at felles måltider virker.

Den tradisjonelle matpakken står ikke like sterkt som før. Hele fire av ti åttendeklassinger sier at de ikke spiser lunsj hver dag (Ungkost 3 / 2015). En undersøkelse for melk.no viser en klar nedgang i andelen barn i alderen åtte til 11 år som har med seg matpakke, fra 96 prosent i 2004 til 89 prosent i 2013.

– Alle har ikke matpakke, men alle trenger mat, sier Osa. – Derfor må vi finne fram til gode løsninger for å organisere og finansiere måltider i skolen. Vi mener skolematen hører til under helsebudsjettet.

Politisk beslutning

– Vi retter arbeidet vårt mot politikerne som skal ta beslutningene, men også mot storkjøkkenbransjen. Det er naturlig at bransjen tar et sosialt ansvar for å få dette til, sier Olsen. – Bransjen finansierer da også Skolematens venner.

Av lærerorganisasjonene har så langt Skolenes landsforbund vedtatt støtte til gratis skolemat.

Utdanningsforbundets medlemsblad Utdanning publiserte 11. september 2015 på nettstedet utdanningsnytt.no en uformell undersøkelse der 76 prosent av de 500 svarerne mente at elevene bør få et daglig skolemåltid. 50 prosent mente måltidet bør være gratis, 39 prosent ville ha egenandel for elevene. Hele 94 prosent av svarerne mente et slikt måltid vil være viktig for barnas læring.

– Foran årets stortingsvalg har Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet satt skolemåltidet på programmet. Det gir håp, sier Olsen.

– Dansen gir elevene evne til å forstå seg selv og andre

23.06.2017
12:10
23.06.2017 12:25

Tradisjonelle skillelinjer

De rødgrønne på Stortinget vil gjerne ha gratis skolemat finansiert over skatteseddelen, de blå vil det ikke.

I skolen spurte medlemmene av Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen og Helse- og omsorgskomiteen på Stor-
tinget om deres syn på spørsmålet om gratis skolemat, og selv om ikke alle
svarte, røpet de svarene vi fikk, at skillelinjene i denne saken er de tradisjonelle.

Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil gjerne innføre gratis skolemat, i alle fall på sikt. Miljøpartiet De Grønne sier også ja. Kristelig Folkepartis Olaug V. Bollestad i Helse- og omsorgskomiteen synes også det er en god idé, men presiserer at hennes mening ikke er partiets. Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet sier nei.

Høyres og Frps representanter ser heller at skolene og skoleeierne, det vil si kommunene, sammen finner fram til løsninger som sikrer barna et rimelig skolemåltid. De vil ikke ta kostnaden over statsbudsjettet.




Mest lest

Flere trygder øker i neste års statsbudsjett.

Flere trygder øker i neste års statsbudsjett.

Anna Granqvist/Hanna Skotheim (Innfelt)

Snart øker trygdene. Se hele lista her

BØR LEGGE UT: Ann Kristin Sletvold meiner alle bedrifter bør legge ut for sjukepengane frå Nav.

BØR LEGGE UT: Ann Kristin Sletvold meiner alle bedrifter bør legge ut for sjukepengane frå Nav.

Tormod Ytrehus

Ann Kristin må vente på sjukepengar frå Nav: – Eg har ikkje råd

colourbox.com

Her er de nye satsene for kjøregodtgjørelse

IKKE BITTER: Gudmund Monsen lever med kols og har under halv lungekapasitet. I tillegg har han kjempet for å få kolsen godkjent som yrkessykdom. - Jeg har et godt humør, det har jeg alltid hatt. Det har berga meg, sier den tidligere gruvearbeideren.

IKKE BITTER: Gudmund Monsen lever med kols og har under halv lungekapasitet. I tillegg har han kjempet for å få kolsen godkjent som yrkessykdom. - Jeg har et godt humør, det har jeg alltid hatt. Det har berga meg, sier den tidligere gruvearbeideren.

Bjørn Leirvik

Gudmund kjempet alene og vant over Nav

Vigdis Førsund synes det har blitt dyrt å handle mat.

Vigdis Førsund synes det har blitt dyrt å handle mat.

Sissel M. Rasmussen

Lønnsoppgjøret til Vigdis forsvant i en sky av økte priser

Arbeidsgivernes representant, NHOs Ole Erik Almlid tjener mer enn dobbelt så mye som LOs Peggy Hessen Følsvik

Arbeidsgivernes representant, NHOs Ole Erik Almlid tjener mer enn dobbelt så mye som LOs Peggy Hessen Følsvik

Jan-Erik Østlie

De avgjorde din nye lønn. Se hva toppene i arbeidslivet tjener

SPARING PÅ HJUL: Sykkelen gjør at driftstekniker Jamal Bajja sparer mange hundrelapper i måneden. Det trengs nå som lønnsøkningen spises opp av høyere priser.

SPARING PÅ HJUL: Sykkelen gjør at driftstekniker Jamal Bajja sparer mange hundrelapper i måneden. Det trengs nå som lønnsøkningen spises opp av høyere priser.

Sissel M. Rasmussen

Jamals lønnsøkning på 15.000 blir spist opp av høye priser

20 år gamle Rehana jobber deltid på Espresso House Oslo S ved siden av skolegangen.

20 år gamle Rehana jobber deltid på Espresso House Oslo S ved siden av skolegangen.

Tormod Ytrehus

Rehana (20) jobber på landets travleste kaffebar. Nå har hun fått til noe ingen har klart

Erlend Angelo

Vedum varsler endringer av lakseskatten

SL-medlemmer mobbes på arbeidsplassen, ifølge Alex Tarkan Sen Evanger.

SL-medlemmer mobbes på arbeidsplassen, ifølge Alex Tarkan Sen Evanger.

Jan-Erik Østlie

Lærere skal ha blitt trakassert av kolleger på jobb. LO-lederen er rystet

EFFEKTIVT: Jan Lange sørger for at de beholderne som skal fraktes fra søppelrommet til bilen på gateplan er fulle av sekker, for å unngå ekstra arbeid.

EFFEKTIVT: Jan Lange sørger for at de beholderne som skal fraktes fra søppelrommet til bilen på gateplan er fulle av sekker, for å unngå ekstra arbeid.

Håvard Sæbø

Jan vil helst bli kalt søppelmann

Przemek Dawiczewski er en av sju arbeidstakere i ulike yrker, som har blitt intervjuet om hvordan lønnsøkningen står seg i forhold til prisveksten.

Przemek Dawiczewski er en av sju arbeidstakere i ulike yrker, som har blitt intervjuet om hvordan lønnsøkningen står seg i forhold til prisveksten.

Aslak Bodahl

Renholder Przemek må holde igjen på alt. Hvert kjøp blir nøye planlagt

Leder for AAP-aksjonen, Elisabeth Thoresen er svært skuffet over svaret fra departementet. Her under redegjøringen i Stortinget i 2019, i forbindelse med trygdeskandalen som har sendt uskyldige i fengsel.

Leder for AAP-aksjonen, Elisabeth Thoresen er svært skuffet over svaret fra departementet. Her under redegjøringen i Stortinget i 2019, i forbindelse med trygdeskandalen som har sendt uskyldige i fengsel.

Stian Lysberg Solum / NTB

Frykter at engangsutbetalingen til uføre kan forsvinne

SLUTTPAKKER: Folkehelseinstituttet skal nedbemanne, og prøver først med frivillige sluttpakker. Tillitsvalgt Marc Gayorfar tror det fortsatt kan bli behov for å si opp rundt 100 ansatte.

SLUTTPAKKER: Folkehelseinstituttet skal nedbemanne, og prøver først med frivillige sluttpakker. Tillitsvalgt Marc Gayorfar tror det fortsatt kan bli behov for å si opp rundt 100 ansatte.

Sissel M. Rasmussen

FHI-ansatte må si ja eller nei til sluttpakke innen lille julaften

Fauzia Hussain-Wiik har vært medlem i Arbeiderpartiet siden hun var 25 år og ungdomstillitsvalgt i LO.

Fauzia Hussain-Wiik har vært medlem i Arbeiderpartiet siden hun var 25 år og ungdomstillitsvalgt i LO.

Eivind Senneset

Det er krise i Ap. Fauzia mener partiet trenger folk som henne nå

Bygningsarbeiderne har i mange år kjempet for å forby bemanningsnransjen. Nå vedtar Stortinget et forbud mot bemanningsbyråer i byggebransjen i Osloområdet. I tillegg kommer flere andre innstramminger for byråene som leier ut abeidskraft.

Bygningsarbeiderne har i mange år kjempet for å forby bemanningsnransjen. Nå vedtar Stortinget et forbud mot bemanningsbyråer i byggebransjen i Osloområdet. I tillegg kommer flere andre innstramminger for byråene som leier ut abeidskraft.

Håvard Sæbø

Nye innleieregler vedtas mandag. Her er en oppsummering

Brian Cliff Olguin

Lærerne tapte trolig 10.000 hver på streiken

Kommentar

Åpne skattelister er viktig for den gjensidige tilliten i samfunnet. I neste omgang bidrar dette til å styrke demokratiet, skriver Kjell Werner.

Åpne skattelister er viktig for den gjensidige tilliten i samfunnet. I neste omgang bidrar dette til å styrke demokratiet, skriver Kjell Werner.

Berit Roald / NTB

«Vi må få mer åpne og lettere tilgjengelige skattelister»

Jan Arve frykter han har betalt 17.800 kroner for mye i strøm. Nå har han mistet tilliten til Fjordkraft.

Jan Arve frykter han har betalt 17.800 kroner for mye i strøm. Nå har han mistet tilliten til Fjordkraft.

NTB og privat

Kunder langer ut mot strømselskap: Jan Arve krever penger tilbake

– Pensjon er framtida vår. Det er veldig viktig at man har noe å leve for etter lang tjeneste i arbeidslivet, sier konserntillitsvalgt Camilla Hermansen i Kiwi.

– Pensjon er framtida vår. Det er veldig viktig at man har noe å leve for etter lang tjeneste i arbeidslivet, sier konserntillitsvalgt Camilla Hermansen i Kiwi.

Eva Ler Nilsen

14.000 Kiwi-ansatte får økt tjenestepensjon


Flere saker