SV-leder Audun Lysbakken.
Jan-Erik Østlie
SV foreslår innstramming i privatskoleloven:
Privatskoler skal ikke kunne eies av aksjeselskap, foreslår Lysbakken
SV-leder Audun Lysbakken går til Stortinget med forslag om lovendring, etter debatten rundt boka «Privatskoleparadokset».
– Vi bør ha et lovverk som gjør det enda sikrere at velferdsprofittører ikke kan berike seg på skolesystemet, mener SV-leder Audun Lysbakken.
Han vil nå legge fram representantforslag i Stortinget for å nekte privatskoler å organisere seg som aksjeselskap. Forslaget blir lagt fram denne uka, før Stortinget tar sommerferie. SV fremmet det samme forslaget i 2016, men da ble det nedstemt. Nå tar SV opp forslaget igjen, i kjølvannet av boka «Privatskoleparadokset» av Annika Sander og Eirik Riis Mossefinn.
p
Boka ble utgitt sist uke på forlaget til venstreside-tenketanken Manifest. Forfatterne har begge gått på den private høyskolen Westerdals, som etter avsløringer i Dagens Næringsliv i 2015 ble dømt til å betale tilbake nærmere 30 millioner kroner til tidligere elever. Gjennom et tiår hadde skolen tatt over dobbelt så mye skolepenger som loven gir adgang til. DN avslørte også annet transaksjoner på over 100 millioner fra Westerdals til andre skoler i eierkonsernet, som Kunnskapsdepartementet fastslo var ulovlig. Også skolekjedene John Bauer og Akademiet har måttet betale tilbake statlige midler (se under).
Nytt initiativ
I representantforslaget, som SV nå legger fram på ny, heter det:
«Stortinget ber regjeringen utrede en lovendring som krever at private skoler og høyskoler skal organiseres som selveiende stiftelser, etter modell fra den danske ‘Lov om friskoler og private grundskoler’.»
«Stortinget ber regjeringen legge fram et forslag til lovendring som gir anledning til å redusere antall godkjente private elevplasser i en kommune eller fylkeskommune, dersom situasjonen er slik at kvaliteten på det samlede offentlige skoletilbudet er truet.»
– Jeg håper debatten rundt boka gjør at de andre partiene nå får øynene opp for vårt forslag. Det er også et poeng å få bekreftet om vi har en rødgrønn enighet om å gjøre noe med dette, innen stortingsvalget 2021. SVs modell ville hindret saker som John Bauer, Akademiet og Westerdahls, sier Lysbakken.
Saken fortsetter under bildet.
Det er paradoksalt at det finnes kommersielle aktører i privatskolemarkedet når det er forbudt å ta ut profitt, mener Annika Sander og Eirik Riis Mossefinn, som har skrevet boka «Privatskoleparadokset».
Mimsy Møller, Dagsavisen
Danske stiftelser
Forfatterne av «Privatskoleparadokset» mener at privatskoler må drives av stiftelser, etter modell fra Danmark, og vil fjerne muligheten for å organisere skoler som aksjeselskap. «Noe som går igjen i disse skolekonsernene, er at skolene ofte har søsterselskaper innenfor eiendom, renhold, skolemateriell eller bemanning», skriver forfatterne, som fastslår at denne organiseringen gir gode muligheter for å flytte penger mellom selskaper og hente ut profitt for eierne.
Danske privatskoler er organisert som stiftelser med strenge krav til styre og eiere.
– Det har ikke vært noen lignende store skandaler i Danmark som det har vært her, og i tillegg er denne organisasjonsformen utformet slik at det i praksis ikke går an å ta ut penger fra en stiftelse, uttalte «Privatskoleparadokset»-forfatter Annika Sander til Dagsavisen ved utgivelsen.
Ingen garanti
Da utdanningskomiteen behandlet SV-forslaget i 2016, mente flertallet i komiteen at stiftelsesformen ikke er noen garanti for at statlige midler brukes i tråd med regelverket. Krav om stiftelse vil være i strid med organisasjonsfriheten, påpekte flertallet videre.
– Ingen vil hevde at Danmark har svak organisasjonsfrihet, sier Lysbakken.
– Det er godt dokumentert, blant annet i «Privatskoleparadokset», at det danske regelverket vil gjøre oss bedre rustet til å kontrollere bruken av statlige tilskudd til privatskoler, mener SV-lederen.
p
– I dag brukes det mye ressurser på å slå ned på ulovlig uttak av profitt i privatskolene. Stiftelser vil være et verktøy for mer åpenhet, og vil motvirke at eiere etablerer kompliserte selskapsstrukturer for å ta ut profitt. Stiftelser gir mer åpenhet og enklere strukturer, og vil verne de som driver privatskoler på ideelt grunnlag, sier Lysbakken.
– Vi ønsker ikke å innskrenke muligheten for å drive privatskoler, men vi vil sikre oss at det blir lettere å slå ned på forsøk på å ta ut profitt.
Privatskoleskandalene
• Westerdals privatskole ble i 2017 dømt til å betale tilbake 30 millioner kroner i skolepenger etter sivilt søksmål fra 474 tidligere elever. Skolen ble kjent skyldig i å ha tatt ut over dobbelt så mye i skolepenger i årene 2003–2012 som lovverket tillot. 700 elever gikk med på forlik. Totalt har sakene kostet skolen 110 millioner kroner, ifølge Dagens Næringsliv.
• Utdanningsdirektoratet fastslo i 2008 at John Bauer-skolene i Oslo og Bergen skyldte staten 7,3 millioner kroner i statsstøtte og skolepenger som ikke hadde kommet elevene til gode. Ifølge tilsyn ble statsstøtte brukt til å betale urimelig dyre tjenester som skolene mottok fra selskaper kontrollert av skoleeierne.
• Privatskolekjeden Akademiet ble pålagt å betale tilbake statsstøtte i 2011 etter å ha kjøpt inn tjenester fra selskaper i samme konsern for langt over markedspris. Utdanningsdirektoratet kom ifjor fram til et samlet krav på 21, 5 millioner kroner tilbakebetalt.
(Dagsavisen/NTB)
