JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Ungdomsskolereformen

Regjeringa vil rigge skolene for praktisk undervisning

Kunnskapsminister Tonje Brenna vil rigge skolene for mer praktisk undervisning. Regjeringen lover penger til utstyr og spesialrom for praktiske fag i statsbudsjettet.
–  Jeg er opptatt av at vi både skal jobbe mer praktisk og variert i teoretiske fag og ha flere praktiske fag i skolen. Jeg tror det vil gjøre at skolen vil oppleves som mer romslig, sier kunnskapsminister Tonje Brenna.

– Jeg er opptatt av at vi både skal jobbe mer praktisk og variert i teoretiske fag og ha flere praktiske fag i skolen. Jeg tror det vil gjøre at skolen vil oppleves som mer romslig, sier kunnskapsminister Tonje Brenna.

Sidsel Valum

sidsel@lomedia.no

– LO mener at grunnopplæringen må være forberedelse til den livslange læringen som starter for fullt i arbeidslivet. Vi venter derfor spent på ungdomsskolereformen. Regjeringa har også lagt penger på bordet for å sponse praktiske fag til utstyr, sløyd og skolekjøkken. Det lover bra som en start på en mer praktisk skole som vi ønsker oss i LO, sa førstesekretær Julie Lødrup ved åpningen av LOs utdanningskonferanse 28–29. september.

Brenna lover skolene mer penger til utstyr

Kunnskapsminister Tonje Brenna besøkte konferansen og fortalte om ungdomsskolereformen som er på trappene. Regjeringa skal legge fram en stortingsmelding om 5.–10. trinn i grunnskolen våren 2024 som skal handle om en mer praktisk og variert skole. Om bakgrunnen for meldinga, sa Brenna:

– Veldig mye går bra i norsk skole. Jeg tror ikke det finnes noe annet sted i verden hvor elevene er så glad i læreren sin som i Norge. Vi vet at de aller fleste trives, lærer det de skal og at de fleste føler at de voksne rundt dem støtter og hjelper dem, og vi veit også at i Norge får de aller fleste jobb etter endt skolegang.

Men noe alvorlig skjer med elevenes motivasjon i grunnskolen som i verste fall kan bety frafall i videregående opplæring.

– Vi veit at i fjerde – femte klasse begynner motivasjonen å falle, at elevene våre mobber hverandre mer mot slutten av grunnskolen og at gutta taper i veldig mange av statistikkene for hvordan det går med elevene våre. De leser dårligere enn jentene, de har mer spesialundervisning, sa Tonje Brenna

Det er en utvikling regjeringa ønsker å snu gjennom å gjøre ungdomsskolen mer praktisk og variert.

– Det handler om mange ting. Det første er at vi trenger å utvide arbeidsstyrken. Vi trenger at flere går på jobb i åra som kommer fordi vi har mange oppdrag vi skal løse og vi trenger at hvert enkeltmenneske i Norge føler at de hører til, at det er bruk for dem, at de kan noe samfunnet etterspør, sa Brenna.

Teorifag verdsettes mest i skolen i dag

– Men det handler også om at jeg tror vi gjennom noen tiår nå på ulike måter har bidratt til å gjøre skolen smalere og smalere. Hva vi verdsetter som en ferdighet som elevene kan, blir stadig smalere. Hva er det vi tester og måler? Hvis vi alltid tester norsk og naturfag da er det norsk og naturfag vi bruker mest ressurser på. Vi sier også indirekte at med mindre du er god i norsk og naturfag, så er du ikke en god elev. Vi tester aldri sløyd eller musikk. Og det å bruke hele kroppen sin når man lærer, er bra både for læring, trivsel og miljø, sa kunnskapsministeren.

Stortingsmeldinga legges fram neste vår, men regjeringa ønsker å komme i gang med arbeidet før.

– Jeg er en utålmodig sjel så vi har tjuvstarta allerede. Derfor har dere kanskje fått med dere de siste ukene at vi har lekket litt fra statsbudsjettet. Vi har opprettet en tilskuddsordning for utstyr så skolen kan kjøpe inn for eksempel blokkfløyter, reagensrør og sløydbenker. Vi har også oppretta en ny rentekompensasjonsordning på åtte milliarder kroner (over åtte år, journ. anm.) så kommunene kan bygge om skolene sine til å bli mer varierte, sa kunnskapsministeren.

Hun viste til at dagens skolebygninger ofte består av bare vanlige klasserom og altfor få spesialrom.

– Musikklærere og kunst- og håndfaglærere forteller at de mangler utstyr og at det er for få rom å jobbe i. Det å jobbe praktisk og variert handler også om å jobbe praktisk og variert i fellesfag som matematikk. Jeg er opptatt av at vi både skal jobbe mer praktisk og variert i teoretiske fag og ha flere praktiske fag i skolen. Jeg tror det vil gjøre at skolen vil oppleves som mer romslig, sa Brenna.

Har hatt elever i åttende som aldri har brukt en saks

Forbundsleder Mette Johnsen Walker i Skolenes landsforbund er glad for at kunnskapsministeren lover penger på statsbudsjettet til å rigge skolene for mer praktisk undervisning.

– Det tror jeg er veldig viktig. Man klarer ikke å lage en praktisk og variert skole i en skolebygning som kun er rigget for datamaskiner. Det er de nemlig i dag. Norge skulle jo bli verdensmester på data. Jeg er kunst- og håndverkslærer og kommer fra ungdomsskolen. Når jeg vil bruke stikkontaktene i spesialrommet til symaskiner, så har jeg ikke bruk for de små hullene som skal gå til kabler. Hele rommet er rigget for datamaskiner. Det har vi ikke bruk for i et klasserom for kunst og håndverk, sa hun for å illustrere utfordringene lærerne møter i dagens skolebygninger.

Hun fortalte om elever hun har hatt i åttende klasse som aldri har lært å bruke en saks eller en sag.

– Det er ganske skremmende, folkens. Jeg håper inderlig at kommunene rigger klasserommene til å bli praktiske så dette her skal gå greit, sa forbundsleder Mette Johnsen Walker. 

Elever i distriktene taper i dagens skole

– Helgeland der jeg er fra, er et paradis for reiseliv og turisme. Næringa blomstrer, men sliter med arbeidskraft. Utdanningsvalget salg, service og reiseliv var fjerna på Helgeland med fornyelsen av faget service og samferdsel, og det finnes utrolig nok bare en plass i Nordland, i Bodø, som tilbyr faget. På vår videregående skole har elevene kun tre mulige valg av yrkesfag, og det begrenser mulighetene til praktikeren. Hva tenker ministeren om utfordringen med store avstander til yrkesfagopplæring for eksempel i Nordland og hva det betyr for ungdommens muligheter til å forme sin framtid uavhengig av hvor de kommer fra, hva foreldrene har på konto eller i aksjer? var et spørsmål kunnskapsministeren fikk fra Tom Kenneth Johansen, lærer og rådgiver ved Dønna barne- og ungdomsskole og medlem av styret til fylkeslaget SL Nordland.

Kunnskapsminister Tonje Brenna svarte med en utfordring til LO og NHO:

– Det jeg pleier å si til LO, fylkeskommunene og alle som er opptatt av temaet, er at min drøm er at LO går sammen med NHO i hver eneste fylkeskommune og sier at her er den kompetansen vi vet at regionen vil trenge de neste ti-femten årene, forlanger at fylkespolitikerne tilpasser studietilbudet til det, og sier, hvis dere oppretter studieplassene så kan vi garantere at det er jobb der ute, sa kunnskapsminister Tonje Brenna.

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte i skolesektoren.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse