Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Det har sjelden vært så stor enighet blant dem som gjestet Høringssal 1 på Stortinget.

– La fylkene selv bestemme hvordan de skal organisere opptak til videregående opplæring, var den samstemte beskjeden fra både NHO, LO, Delta, Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund, Skolelederforbundet, KS og Elevorganisasjonen under onsdagens høring. Norsk Lektorlag ville ikke flagge standpunkt, men var enig i prinsippet.

p

Bakgrunnen for høringen var et forslag fra 10 Ap-representanter om å lovfeste fylkenes rett til selv å bestemme inntaksmodell.

– Noe sier meg at regjeringen er på ville veier med sitt forslag. Det treffer ikke i det hele tatt, sier Marit Knutsdatter Strand, stortingsrepresentant for Stortinget og medlem av Utdanningskomiteen på Stortinget.

Hun synes Elevorganisasjonen sa det veldig godt når de mente at de blir hørt og ivaretatt i fylkestingene.

– Jeg håper det er tid til ettertanke og at regjeringen kan ta inn over seg det som ble sagt på høringen. Spesielt KrF bør være i en posisjon som gjør at de kan stoppe dette, legger hun til.

Fylke eller Staten?

Regjeringen, inkludert Fremskrittspartiet, har foreslått at det skal innføres et fritt skolevalg over hele landet. Det vil si et karakterbasert inntak over hele landet.

I dag er det opp til hver enkelt fylke å bestemme hvordan dette skal foregår.

Arbeiderpartiet har – for å stoppe regjeringens forslag – levert inn et lovforslag som vil sikre fylkene nettopp retten til å bestemme selv hvordan inntakssystemet skal være.

Meningene om dette var imidlertid ikke mange under onsdagens høring. De var temmelig samstemte.

– Fritt skolevalg vil gi økt segregering, mente Utdanningsforbundets Steffen Handal og Anne Finborud i Skolenes landsforbund.

Finborud gikk også enda lenger:

– Å dele opp elevene etter evne fremmer ikke læring. Etter dagens opplæringslov er det forbudt. Vi oppfatter at det regjeringen foreslo, å tvinge en modell ned over hodet på alle fylker, gjør det ulovlig å ikke segregere. Denne type motstridende signaler er problematisk ikke bare for oss som arbeider i skolen, men også elevene, mener hun.

Steffen Handal er leder i Utdanningsforbundet. Han synes det er viktig at Stortinget bryr seg om inntaksmodellen.

– Ikke bare fordi det påvirker livene til unge mennesker. Det får konsekvenser for mulighetene videre i livet. Inntaksmodellen kan prege elevene sterkt, mente Steffen Handal.

– Fylkeskommunene bør bestemme inntaksmodeller i eget fylke. Det er det lang tradisjon for. Det er helt urealistisk å tro at en nasjonal inntaksmodell kan ivareta alle elever uavhengig av lokale forhold. En modell i Oslo eller Vestfold passer ikke inn i Troms eller Agder, hevdet han.

– Fritt skolevalg vil gi økt segregering av elever og større frafall i skolen, la han til.

Styrke selvstyret

– Det er et paradoks at samtidig som regionreformen innføres for å styrke det lokale selvstyret, legges det opp til en sentralisering og overstyring av skoleeiernes selvstyre, sa LO-sekretær Trude Tinnlund.

– Det vil skape A-, B- og C-skoler, la hun til.

Sonja Lovise Berg, fra NHO, hevdet også at regionene selv må velge hvordan de vil organisere inntaket, basert på regionenes ulike struktur.

Hun mente det vil sende elevene med dårligst karakterer på hybel.

p

– Regionene er forskjellige. Det er lite hensiktsmessig å innføre en modell for hele landet. Fylkets frihet til å velge inntaksmodell selv er viktig for å ivareta hele aspektet av videregående opplæring. Innføring av karakterbasert inntak vil svekke næringsperspektivet i forhold til andre hensyn. De færreste elever får innfridd sitt førstevalg. De med svakere karakterer vil bli tvunget til å flytte på hybel, sa Berg.

Også i KS er det en tverrpolitisk og unison motstand mot innføringen av karakterbasert skolevalg. Også regjeringspartienes egne er unisont mot.

– Virkemidlene blir redusert ved å fjerne fylkenes rett til å bestemme inntakssystemet, sa Helge Eide, områdedirektør i KS.

– Lite nytt

Turid Kristensen sitter i utdanningskomiteen for Høyre. Hun mener høringen kanskje ikke tilførte så mye nytt i saken, siden komiteen hadde fått skriftlige høringsinnspill fra de fleste deltakere i høringen tidligere og innspillene i høringen var i tråd med disse.

– Den som brakte flest nye momenter på banen var forsker Astrid Sandsør fra NIFU. Hun viste blant annet til at både nasjonale og internasjonale studier viser at elever som har større grad av skolevalg har bedre prestasjonsutvikling og lavere frafall. Hun pekte også på noen utfordringer med friere skolevalg, som for eksempel segregering av elever, og hvordan vi eventuelt kan motvirke dette. Dette synes jeg var interessante opplysninger som absolutt er relevante for den diskusjonen vi nå har, sier hun til FriFagbevegelse.

– Det er en entydig holdning blant alle om at fylket selv bør bestemme inntaksmodell. Hva gjør det med deres holdning til det?

– Vi tar absolutt med oss alle innspillene vi har fått i det videre arbeidet, og tar på alvor de utfordringene mange peker på i de fremlagte forslagene. Mitt, og Høyres, standpunkt er at elevenes frihet til å bestemme over egen utdanning og fremtid skal veie tyngst og legges til grunn. Så skal vi jobbe for å finne løsninger på de utfordringene vi ser. Sørge for at ingen elever får for lang reisevei, sikre en god, desentralisert skolestruktur og gi arbeidslivet den arbeidskraften de har behov for i hele landet, legger hun til.