Sidsel Valum

sidsel@lomedia.no

Marthe Nyvoll (foto)

Det bankes og hamres i den store ­hallen til Hammerfest videregående skole. De fjorten elevene på Vg1 bygg- og anleggsteknikk bygger flere små hytter som skal selges når de er ferdige. Her møter vi William Heggelund-Clausen (17) iført gul vernehjelm.

I fjor gikk han ut av Breilia skole med toppkarakterer. Det fikk lærerne hans til å sperre opp øynene.

– Da han fikk seks på norsktentamen, sendte vi prøven hans til en annen skole for å få en ekstern vurdering. Men resultatet var det samme, sier Karl-Tore Andersen, som er en av lærerne hans fra 10. klasse.

I åttende og niende klasse var nemlig ikke karakterene til William så gode. Han forteller at han på den tida var ganske så lei av skolen.

– Jeg var giddalaus, forteller han.

– I norsk fikk jeg 3 både i åttende og niende klasse. Jeg gikk ut av åttende klasse med 4,2 i snitt og i niende fikk jeg 4,8 i snitt. Men i tiende klasse fikk jeg bare femmere og seksere og 5,5 i snitt, forteller han.

Skolen kan fortelle at William ikke er den eneste som har forbedret karakterene sine i Praktisk-klassen – hvor elevene har færre timer med teorifag og flere timer med praktisk-estetiske fag.

– Alle gjorde det bedre i teorifagene, sier Karl-Tore Andersen.

ILDSJEL: Karl-Tore Andersen hadde ideen til Praktisk-klassen. Han er kontaktlærer med lang fartstid som mekaniker, lærer og spesialpedagog.

Marthe Nyvoll

Elevbedrift og eget verksted

Over sommeren kommer regjeringen med en stortingsmelding om 5. – 10-trinn, den såkalte ungdomstidsmeldinga. Den skal se på hvordan skolen kan bli mer praktisk og variert, slik at elevene kan lære mer og trives bedre.

I skolen har besøkt noen som allerede er i gang. Praktisk-klassen på ungdomsskolen Breilia skole i Hammerfest var et nytt tilbud da William gikk her i 10. klasse i skoleåret 2022–2023.

I fjor var det 25 søkere til de 18 plassene i Praktisk-klassen, som består av elever på 9. og 10. trinn.

– Her starter de med blanke ark. Alle kan søke her. Når vi har intervju med dem om hvorfor de søker, så presenterer vi også hvilke forventninger vi har til dem, forteller Karl-Tore Andersen som er en ildsjel i prosjektet.

ELEVBEDRIFT: «Armbånd for glede» heter elevbedriften til elevene i innsats for alle i Praktisk-klassen ved Breilia skole. Penger fra salg av armbånd går til Dyrebeskyttelsen og Kreftforeningen.

Marthe Nyvoll

Rundt et stort bord sitter tre av fire elever i Praktisk-klassen som har valgfaget innsats for andre, sammen med lærer Eva Tessem. På bordet står flere plastesker med glinsende glassperler i alle slags farger – sponset av en lokal bedrift

Elevene har sin egen elevbedrift som heter «Armbånd for glede». De lager og selger armbånd og pengene går til Dyrebeskyttelsen og Kreftforeningen. Tessem synes det er bra at elevene på Breilia skole får tilbud om mer praktisk undervisning. Men det er mye mer hun har lyst at elevene skal få mulighet til å lære.

– Vi har noen elever her som gjerne kunne tenke seg å lage mat for å selge i innsats for andre. Men de lokalene vi har, er ikke funksjonelle. Og vi har et skolekjøkken som ikke er stort nok. Jeg ønsker meg flere rom som er egnet for praktisk undervisning. Vi har tatt det opp, men kommunen har dårlig råd. Vi gjør det beste ut av det vi har, sier Tessem.

LAGER ARMBÅND: – Dere har jobbet veldig godt, sier lærer i innsats for alle, Eva Tessem, til elevene sine. Til høyre Gudrun Maria Nymo (16) i 10. klasse.

Marthe Nyvoll

Mekker på bil

Døra står åpen til verkstedet i naborommet. Her står Elias Eriksen (16). Han skrur på en motor som hører til en knall oransje Volkswagen boble. Den har lærer Karl-Tore Andersen skaffet.

VIL SØKE YRKESFAG:– Jeg begynte i Praktisk-klassen fordi jeg ønsket å lære noe praktisk og ikke bare sitte hele tida og ha teori, sier Elias Eriksen (16). 

Marthe Nyvoll

Elias er blant elevene i Praktisk-klassen som har praktisk håndverksfag som valgfag.

– Jeg skal ta ut clutchen. Vi, elevene, har tatt ut alt fra bobla. Vi skal vaske og spyle den, og så skal vi lakkere den i samme farge. Målet er å få den EU-godkjent, sier Elias, som går i 10. klasse.

Han forteller at han begynte i denne klassen fordi han ville lære noe praktisk og ikke bare sitte hele tida og ha teori.

– Jeg ville gjerne være forberedt til å søke yrkesfag på videregående, forteller han.

LÆRER: Karl-Tore Andersen er kontaktlærer for praktisk håndverksfag-elevene. Her sammen med Adrian Normann-Sørensen (15).

Marthe Nyvoll

I en annen del av verkstedet er de to 9.-klassingene Julie Paulsen (15) og Emma Pirttimäki (15) i ferd med å skifte dekk på en bil. Begge forteller at de har planer om å søke yrkesfag på videre­gående.

– Jeg tenker å søke TIF (teknologi- og industrifag), sier Julie.

– Jeg skal søke på akvakultur, sier Emma.

SKIFTER DEKK: Emma Pirttimäki (15) i 9. klasse lærer å skifte dekk på en bil i praktisk håndverksfag.

Marthe Nyvoll

Bak en glassvegg som beskytter mot støv i et eget sandblåsningskabinett står en rekke maskiner som elevene bruker i praktisk håndverksfag: en stor planeringshøvel, kappsag, båndsag, båndsliper og pussemaskiner.

– Prinsippet er at utstyret vi bruker ikke trenger å være det dyreste, men at det skal være gjenkjennbart når elevene kommer ut i arbeidslivet. Vi bruker for eksempel elektrisk høvel. Da går det fortere og undervisningen blir mer motiverende, sier Karl-Tore Andersen.

Elever som ikke fant seg til rette

– Vi hadde mye uro i elevgruppa, forteller lærer Berit Hågensen om bakgrunnen for at Praktisk-klassen ble startet opp.

Hun er plasstillitsvalgt for Skolenes landsforbund (SL), tidligere fylkesleder i SL og medlem av forbundsstyret og landsstyret.

TILLITSVALGT: – Fellesskolen må ha rom for alternative læringsarenaer, sier Berit Hågensen. Hun er lærer og plasstillitsvalgt for Skolenes landsforbund (SL) på Breilia skole.

Marthe Nyvoll

– Alle så at vi hadde behov for et annet tilbud for noen av elevene som ikke fant seg til rette. Det var elever vi fant ute i gangene og som gjorde hærverk. Men det var også noen elever som var stille og som trengte noe annet.

Med lang yrkeserfaring som mekaniker, yrkesfaglærer og spesialpedagog, har Karl-Tore Andersen vært en krumtapp i å utforme opp­legget for Praktisk-klassen og i å bygge opp verkstedet. Det var også han som kom med ideen til et prosjekt bygget på å omprioritere bruken av skoletimer etter den såkalte 25-prosentregelen.

Andersen er adjunkt med tillegg med en ­bachelorgrad i tilpasset opplæring og fagbrev som industrimekaniker. Den første lærerjobben fikk han på Breilia skole, hvor han også har vært inspektør. Han har også jobbet som yrkesfag­lærer på TIP (teknikk og industriell produksjon) på Hammerfest videregående skole i en årrekke.

– Jeg har hele tida jobbet med elever som har behov for tilrettelegging, forteller han.

Ønsker mer praktisk undervisning

Anne Karin Østensen tiltrådte som rektor på Breilia skole høsten 2022, men kjenner skolen godt fordi hun har jobbet her tidligere. Hun kom tilbake til skolen etter mange år som rektor ved Kvalsund skole.

– Vi ser at motivasjonen for skolearbeidet har vært synkende. Vi har varierende, men ikke kjempehøye skår på nasjonale prøver de siste årene, sier rektoren.

REKTOR: Rektor Anne Karin Østensen ved Breilia skole i Hammerfest.

Martthe Nyvoll

Breilia skole er den største av tre ungdomsskoler i Hammerfest kommune og tar imot elever fra tre forskjellige barneskoler.

– Vi ser på nasjonale prøver at vi klarer å heve dem fra åttende til niende trinn, tilføyer hun.

Østensen synes det er bra at regjeringa har varslet en mer praktisk og variert ungdomsskole som del av stortingsmeldingen om 5.–10. trinn.

– Vi må ha mer variert undervisning enn vi har nå. Da må vi ha mer praktisk undervisning, sier rektor.

– Hva ønsker du fra politikerne for at det skal bli mulig?

– Det krever mer rom, utstyr og personale. Vi trenger ressurser og øremerka penger for å få det til. Jeg skulle ønske at det fra politikerne kommer mer «skal» og ikke bare anbefalinger.

Østensen understreker også at skolen har behov for flere lærere med kompetanse i praktisk-estetiske fag.

– En av mine kjepphester er at med det nye masterkravet i lærerutdanningene, utdannes det ikke lenger nok lærere i praktisk-estetiske fag, sier hun.

I skoleåret 2024–2025 har hun godkjent søknader fra 9 av de 38 lærerne ved skolen på etter- og videreutdanning gjennom Kompetanse for kvalitet.

Skolen hegner om Praktisk-klassen

Hammerfest kommune har dårlig økonomi og er på Robek-lista, som er et register over kommuner som er i økonomisk ubalanse og derfor underlagt statlig styring av økonomien.

– I inneværende skoleår skal det kuttes ti stillinger i skolene i Hammerfest før 1. august. Fordi vi er en av de to største skolene, regner vi med å bli rammet, forteller rektor Anne Karin Østensen.

– Praktisk-klassen er ikke et lovpålagt tilbud. Har dere økonomi til å opprettholde tilbudet?

– Vi har hatt flere runder med diskusjoner om vi har råd til det. Vi ser at det er mange elever i de vanlige klassene som trenger Praktisk-klassen. Det er enighet om at vi skal prioritere de ressursene vi har til det, sier Østensen.

Hun forteller at Karl-Tore Andersen har skaffet mye av utstyret i verkstedet gjennom sine kontakter i Hammerfest videregående skole og i lokale bedrifter. Breilia skole har også søkt om midler fra rentekompensasjonsordningen som regjeringa har avsatt til skoler for å gjøre undervisninga mer praktisk og variert. Skolen har etter innspill fra lærerne søkt om midler til mer utstyr til Praktisk-klassen i tillegg til utstyr til andre praktisk-estetiske fag som friluftsliv og musikk.

– Er det ikke en fare for at Praktisk-klassen blir borte hvis en ildsjel som Karl-Tore Andersen slutter?

– Vi må ha en kontinuitet og en årsplan som vi kan justere etter hvert. Det kan ikke være slik at vi står uten den kompetansen vi trenger når Karl-Tore går av med pensjon, sier rektor Østensen.

– Når jeg slutter en gang i tida, må prosjektet være forankret. Det må være en struktur som ikke krever at vi har lærere med fagbrev som mekaniker eller håndverker, sier Karl-Tore Andersen.

Han er 60 år gammel og har ikke planer om å pensjonere seg med det første.

William vil bli tømrer

På Hammerfest videregående skole stortrives William Heggelund-Clausen med å få bruke hendene sine og skape noe.

VIL BLI TØMRER:– Jeg har visst siden jeg gikk i sjuende klasse at jeg vil bli tømrer eller jobbe i byggebransjen, sier William Heggelund-Clausen (17).

Marthe Nyvoll

– Hvorfor tror du at du ble bedre i teorifagene når dere hadde mindre teoriundervisning i Praktisk-klassen?

– Vi hadde superlærere. Det var noe som bare klikka da jeg begynte i 10. klasse, og som gjorde at brikkene falt på plass. Fordi vi hadde færre timer i teorifagene, så frista det å jobbe litt ekstra i akkurat de timene, forteller William.

Med toppkarakterer fra ungdomsskolen etter avslutningsåret i Praktisk-klassen, kunne han valgt hvilken retning han ville på videregående skole. Men han valgte ikke å gå i foreldrenes fotspor. Faren er lege og moren er psykolog.

– Jeg har visst siden jeg gikk i sjuende klasse at jeg vil bli tømrer eller jobbe i byggebransjen, forteller han.

– Hva ønsker du å bli?

– Jeg vil bli tømrer. Hvis jeg får motivasjon til å ta påbygg, så kan jeg studere videre og kanskje bli byggingeniør.