Sidsel Valum

sidsel@lomedia.no

– Vi er ikke overrasket over at det nå viser seg at man har utfordringer med å få tak i fagkompetanse ute i skolene, sier forbundsleder Mette Johnsen Walker i Skolenes landsforbund (SL).

SL var sterkt imot innføring av kravet om obligatorisk femårig masterutdanning for lærere.

– Vi har lenge ment at det var feil, og det mener vi fortsatt. Grunnen er at vi har et bosetningsmønster i landet vårt som krever at det er en del små skoler, sier Johnsen Walker. 

Hun påpeker at siden en masterutdanning betyr at nyutdannede lærere etter femårig lærerutdanning får undervisningskompetanse i færre fag, må de ofte undervise i fag de ikke har kompetanse i, eller de får en mindre stillingsstørrelse. 

En ny rapport fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) konkluderer med at mange skoler, og da særlig små skoler, sliter med å rekruttere lærere etter innføringen av obligatorisk masterutdanning for lærere.

Underviser i færre fag etter masterkrav

– Mange studenter spesialiserer seg i norsk, matematikk, samfunnsfag, kroppsøving og engelsk. Dette gjør det vanskelig for skolene å dekke behovet i andre fag, sier Merete Helle i en artikkel publisert av direktoratet.

Merete Helle konstaterer at etter at utdanningen som grunnskolelærer ble en femårig masterutdanning i 2017, har nyutdannede grunnskolelærere færre fag de underviser i enn før.

Samtidig trenger små skoler lærere som kan undervise i flere fag.

Helle er en av forfatterne bak rapporten fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse som viser at 20 til 40 prosent av norske skoler sliter med å få tak i lærere med riktig kompetanse.

Bakgrunnen for rapporten er et oppdrag direktoratet har fått fra Kunnskapsdepartementet (KD) om å kartlegge hvordan fagvalgene til nyutdannede lærere samsvarer med kompetansebehovene i skolen.

Størst problem for små skoler

Rapporten slår fast at de fleste nyutdannede lærere raskt kommer i jobb.

Men den konkluderer også med at mange skoler har utfordringer med å få dekket behovet for tilstrekkelig fagkompetanse på ulike trinn og i ulike fag og at rekrutteringsutfordringene er størst for grunnskoler på trinn 1–4, mindre skoler og skoler i distriktene.

«Rekrutteringsutfordringene er størst innen språkfag, praktiske og estetiske fag og noen yrkesfag i videregående opplæring. Mange skoler melder om at nyutdannede lærere har færre undervisningsfag enn tidligere, og at dette medfører utfordringer med å rekruttere lærere med undervisningskompetanse i tilstrekkelig antall fag», står det i rapporten.

– Hva mener SL er løsningen på problemet?

– SL ønsker allmennlærerutdanningen tilbake. Altså at man har en breddekompetanse framfor en dybdekompetanse. Det bør være rom for både masterutdanning og allmennlærerutdanning. Vi mener at det er bedre å ha en lærerutdanning som gjør at elever får undervisning av en godkjent lærer, enn som i dag der det er store utfordringer flere steder å få tak i godkjente lærere i alle fag, sier forbundsleder Mette Johnsen Walker.

Forbundsleder Mette Johnsen Walker.

Ole Palmstrøm

Store variasjoner i grunnskolen og videregående skole

Rapporten konkluderer også med at det er store variasjoner i lærernes fagkompetanse i grunnskolen og videregående opplæring.

Rapporten peker på at det er størst mangel på fagkompetanse på 1.–4. trinn. Andelen lærere uten tilstrekkelig fagkompetanse er høyest for språkfag og de praktiske og estetiske fagene.

Ifølge rapporten vil det framover bli uteksaminert færre lærere enn det som ligger til grunn for ulike framskrivninger. Søkertallene til lærerutdanningene har stupt. Det vil igjen kunne medføre kutt i fagtilbud ved utdanningsinstitusjonene, ifølge rapporten. Og dette vil igjen kunne påvirke rekrutteringssituasjonen ytterligere. 

Ny opplæringslov som trådte i kraft 1. august 2024 stiller krav om relevant lærerutdanning. I forskrift til opplæringsloven er det krav om at de som ansettes i faste lærerstillinger skal ha pedagogisk utdanning.