JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Debatt:

«Språkkravene regjeringen foreslår er urimelige»

– Vil det bli bedre integrering ved å ha en større andel mennesker i Norge som opplever utenforskap? spør forbundsleder Anne Finborud i Skolenes landsforbund.
30.09.2019
12:43
30.09.2019 13:13

Statsborgerskap er en menneskerett. Det er fastslått i FNs menneskerettserklæringer, § 15.1. Det er likevel ikke så enkelt som at alle mennesker i verden har statsborgerskap. Av alle statsløse i verden bor litt over 2400 statsløse i Norge.

p

I 2017 ble det for første gang innført språkkrav for å få statsborgerskap i Norge. Regjeringen begrunnet dette med at de ønsket «å gjøre det mindre attraktivt å søke asyl i Norge», ifølge regjeringens hjemmeside. Nå, to år senere, foreslår regjeringen å skjerpe språkkravene ytterligere. Jeg har ikke klart å oppfatte at kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner har gitt en eneste faglig begrunnelse for denne innskjerpingen, som selvsagt vil resultere i at enda flere faller utenfor og må leve i utrygghet for å bli kastet ut selv om de har bodd her i årevis. Det er dertil grunn til å tro at det rammer de mest sårbare hardt.

• Jan Tore Sanner: «Vi bør stille høyere krav til norskkunnskaper»

La det være sagt med en gang: Jeg mener det er et etisk dilemma i det hele tatt å stille krav til språk og ferdigheter der man etter internasjonal lov har rett på beskyttelse. Statsborgerskap er en fundamental, demokratisk rettighet som gir allmenn stemmerett og beskyttelse. Forslaget vil undergrave prinsippet om allmenn stemmerett for alle innbyggere. Deler av befolkningen blir parkert. Med hvilken rett gjør vi dette?

I en debatt med Skolenes landsforbund (SL), satte statsråd Sanner på kverna om integreringspolitikk og forledet det norske folk til å tro at vi som protesterer mot forslaget om å stille høyere språkkrav for å få statsborgerskap, ikke er enige med han i at god språkopplæring er viktig i integreringspolitikken.

Hallo! I SL mener vi det er riktig å stille språkkrav så vel i forbindelse med opptak til høyere utdanning som ved ansettelser i en hel rekke yrker. Og vi mener så absolutt at staten må bidra langt mer økonomisk for å styrke norskopplæringa. Skal flere få tilpassa opplæring og nå et godt og funksjonelt språk, må kommunene få penger til å gjøre det. Regjeringa får all vår støtte til å styrke språkopplæringa. Men dette handler om en helt annen sak.

Jeg lyttet nøye til Jan Tore Sanner for å prøve å oppfatte et saklig grunnlag for strengere språkkrav for å få statsborgerskap. Men mine ører hørte en retorikk som lå snublende nær å forsterke fordommer og plante holdninger hos andre som vi ikke har.

p

Dette er to forskjellige saker og med all respekt, jeg oppfatter at de ble rotet sammen av statsråden. Saken handler om statsborgerskap, som er en menneskerett. Jeg har ikke lyst til å tro at statsråden ønsker å tråkke på menneskerettigheter. Ei heller at det kommer fra hjertet å bruke en retorikk om streng innvandringspolitikk for å trosse internasjonal lov.

Men for øvrig: Vil det bli bedre integrering ved å ha en større andel mennesker i Norge som opplever utenforskap?

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
30.09.2019
12:43
30.09.2019 13:13