Aina Adriansen Munthe, yrkesfaglærer

Tommy Hvidsten, yrkesfaglærer

Bjørgulv Braanen skrev den 2. april i Klassekampen godt om hvorfor man bør sikre at fagskoler i stortingsmeldingen om høyere yrkesfaglig utdanning bør tilby utdanning på høyere nivåer. Dagen etter kommenter Kjell Werner i FriFagbevegelse at det må skapes en holdningsendring for yrkesfagene, som har blitt ste­moderlig behandlet.  

Det er prisverdig at en politisk redaktør i en av l­andets ledende aviser og at Werner tar opp helt nødvendige endringer i systemet rundt en del av det komplekse yrkesfaglige utdanningsløpet.

Dessverre ser det ut til at partiene på Stortinget kun deltar i den samme debatten på overskriftsnivå, selv om tiden er overmoden for å gi hele det yrkesfaglige feltet politisk oppmerksomhet.

Den yrkesfaglige utdanningsreisen

Hovedmodellen for yrkesfaglig utdanningsløp starter i videregående skole og fortsetter i arbeidslivet med læretid og fagbrev. Etter dette tilbyr fagskolene høyere yrkesfaglig utdanning, men utdanningsreisen ender brått etter toårige studier som gir studiepoeng og høyere fagskolegrad.

De med fagbrev fortjener selvsagt muligheten til å velge en videre karrierevei som kan lede til yrkesbachelor, yrkesmaster og yrkesdoktorgrad, som Braanen peker på. Dette er noe stadig flere fagskolestudenter, spesielt i de tekniske fag, etterlyser.

Ved å politisk anerkjenne fagskoleutdanning på høyere nivåer, og den yrkesfaglige dannelsen som utdanning gir, kan politikere bidra til å bygge et mer inkluderende og moderne utdanningssystem, likt land vi bør sammenligne oss med.

Tiden er inne for en helhetlig tilnærming til den yrkesfaglige utdanningsreisen som ideelt sett begynner med tre- og metallsløyd i grunnskolen, fortsetter med grundig yrkesorientering i et obligatorisk arbeidslivsfag med praksis, som leder inn i yrkesfaglige utdanningsprogrammer på videregående skole og fagskole.

Allerede i starten på en slik reise vet vi at det syndes mye. Nye barne- og ungdomsskoler bygges gjerne uten sløydsaler og arbeidslivsfaget handler ofte om å «se på noen som gjøre noe».

Manglende oppmerksomhet kan stoppe ønsket sysselsetting

Som mangeårige lærere fra yrkesfagene både i videregående skole og fagskole, mener vi at det er bekymringsfullt at politiske partier ikke offentlig debatterer forbedring av sammenhengene i utdanningsløpet.

Mangelfulle diskusjoner på årsmøter og landsmøter kan føre til mindre forståelse av komplekse detaljer i et utdanningsløp som 54 prosent av tiendeklassingene søker seg til kommende skoleår.

Om lag tre av ti yrkesfagelever faller ut av utdanningsløpet og får av ulike grunner ikke det fagbrevet og jobben de ønsker seg.

Det kan være fordi de ikke fikk tilstrekkelig hjelp til sine utfordringer i overganger mellom skolesystem og arbeidsliv, manglet en lærlingplass, eller ikke fikk tilbud om jobb etter læretid.

I rommet mellom videregående skoler og fagskoler er det en for stor gruppe arbeidsledig ungdom, der altfor mange havner i utenforskap og uførhet.

I 2020 hadde 7,4 prosent av de som sto utenfor arbeid, utdanning og arbeidsmarkedstiltak (NEET, «not in education, employment, or training») i aldersgruppen 20–24 år, yrkesfaglig utdannelse. I gruppen mellom 25 og 29 år var det tilsvarende tallet 8,2 prosent.

Vi mener at delene i det yrkesfaglige utdanningsløpet sett i sammenheng kan spille en viktig rolle for denne gruppens og andre gruppers mulighet for sysselsetting, gjennom arbeidslivsnære studietilbud som kan sikre kompetanse og «employability». Dette fordrer imidlertid en nennsom tilpassing av lovverket – blant annet i forhold til opptakskravene til høyere yrkesfaglig utdanning.

Nødvendige lovendringer

I disse dager arbeider de politiske partier med stortingsprogram for 2025–2029. Til neste år kommer det i tillegg altså en stortingsmelding om høyere yrkesfaglig utdanning som forhåpentligvis gir endringer i fagskoleloven.

Vi håper at politikerne tar et helhetlig blikk på yrkesutdanningsfeltet og anerkjenner den yrkesfaglige dannelsen som er et av resultatene utdanningsløpet gir. En yrkesfaglig dannelse er tuftet på praktisk kompetanse og erfaring i tillegg til elementer som demokrati, medborgerskap, likestilling, miljøbevissthet, kritisk tenkning og vitenskapelig tenkemåte.

I dagens fagskolelov beskrives utdanningen slik: «Fagskoleutdanning [er korte, yrkesrettede utdanningsprogrammer som] skal gi kompetanse som kan tas i bruk for å løse oppgaver i arbeidslivet uten ytterligere opplæringstiltak.» Dette er et svært enkelt syn på læring.

Vi som arbeider i denne sektoren, vet at de lærende opplever utvikling og menneskelig vekst som har rekkevidde langt ut over den delen av individets liv som handler om arbeid. Dette bør anerkjennes i loven ved at den yrkesfaglige dannelsen tydeliggjøres i formålet for utdanningen.

De som deltar i studieløpet, omfattes dessuten av flere lover. Fagskoleloven gir studenter med spesielle behov rett til individuell tilpasning av utdanningsmiljøet. Det er imidlertid en klausul; retten gjelder bare hvis tilretteleggingen ikke er en uforholdsmessig byrde for institusjonen. En slik svakhet i loven gir rom for ulik behandling av studentene hos fagskolene, som kan tenkes å gi uheldige utslag for gjennomføringsgrad.

En helhetlig yrkesfaglig utdanningsmodell

Det virker som at norske politikere distanserer seg fra å diskutere nødvendige detaljer i en helhetlig yrkesfaglig modell. Kanskje er det nettopp denne politiske avstanden som forklarer hvorfor utdanningsløpet er underrepresentert i media, forskning og politikk, til tross for dens avgjørende rolle for å fremme læring, dannelse og sysselsetting?

Det er på tide å lukke dette gapet og gi yrkesfagelevene og dermed de bedriftene de skal jobbe hos, den oppmerksomheten de fortjener.

Vi håper på et harmonisert lovverk som omfatter personer i et helhetlig yrkesfaglig utdanningsløp som styrker deres vei inn i sysselsetting. Det vil kunne sikre en rettferdig og samfunnsnyttig tilnærming til yrkesfaglig utdanning, som spiller en svært avgjørende rolle for fremtiden i stadig flere sektorer.