Innsattes soningsmiljø = ansattes arbeidsmiljø
Hvorfor må det et fengselsbetjentdrap til for at myndighetene skal ta kriminalomsorgens ansatte på alvor?
Mandag i forrige uke ble en fengselsbetjent drept av en fange i det svenske Huddinge varetektsfengsel i Stockholm. Mye tyder på at regelverket som sier at det alltid skal være to ansatte sammen med en fange under lufting, ble brutt. På grunn av nedskjæringer i den svenske kriminalomsorgen fant de ut at det fikk holde med én ansatt som luftet fangen. Mandag gikk det altså galt i Sverige. Hendelsen er sjølsagt svært tragisk. Måtte det aldri skje igjen!
Torsdag ble statsbudsjettet for 2012 i Norge lagt fram. De fleste i fagbevegelsen klappet. Men ikke Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF). “Det er et veldig svakt budsjett, et av de svakeste jeg har sett”, sa Geir Bjørkli, NFFs leder. Han har jobbet i norsk kriminalomsorg i en mannsalder – han veit hva han snakker om!
Få om noen i norsk kriminalomsorg vil bestride at fangeklientellet er vesentlig tøffere i Sverige enn i Norge. Foreløpig, som Bjørkli sier det. Han mener også i etterpåklokskapens lys at det svenske fengslet har feilvurdert sikkerheten.
Internt i den svenske kriminalomsorgen fortelles det om stadig flere og flere arbeidsoppgaver. Med samme bemanning. Det ropes nå om mer driftsmidler sånn at flere fengselsbetjenter kan ansettes i Sverige.
Et tips, som har lave odds, er at disse svenskekronene kommer relativt raskt. Til svensk kriminalomsorg.
For sjøl om det er ulike politiske farger på den svenske og den norske regjeringen, så er det ikke så stor forskjell på de to lands kriminalomsorger. Det som skjedde i Sverige på mandag, kunne godt ha skjedd i Norge. Det er ikke så veldig mange månedene siden alenevaktordningen ble avviklet i norsk kriminalomsorg. Det skjedde som konsekvens av at en fengselsbetjent brutalt ble slått ned i Horten fengsel og at forbundsleder Bjørkli hvisket noen nordnorske gloser som ikke passer seg på trykk inn i øret til statsråd Storberget. Dermed var alenevaktordningen en saga blott.
Ropet om mer penger til drift av kriminalomsorgen er like høyt i Norge som i Sverige.
Og hvem husker vel ikke drapet i 1989 på en fengselsbetjent på Ila. Da var det Bjørklis forgjenger Roar Øvrebø som brummet i det gråe skjegget. Og det tok ikke lang tid før kriminalomsorgen fikk 200 nye stillinger.
“De innsattes soningsmiljø er de ansattes arbeidsmiljø”, sa Øvrebø hver gang han fikk sjansen. Med dette mente han at om de fengselsansatte var såpass mange på jobb at de blant annet også kunne ta seg tid til å snakke med fangene, dynamisk sikkerhet som dette heter på fengselsbetjentspråket, så ble fangene rett og slett mindre farlige. Og de ansatte fikk et bedre arbeidsmiljø. Egentlig elementær hverdagspsykologi, men fortsatt vanskelig å inkorporere i Justisdepartementets statsbudsjetter.
I politikk, samfunns- og arbeidsliv er det ofte resultatene som teller. Det er likevel lurt å gjøre som enkelte fotballtrenere: Se litt bak resultatene. Gjøre noen analyser.
Verken svensk eller norsk kriminalomsorg prioriteres høyt politisk. Dette er en udiskuterbar sannhet sjøl om Ila fengsel kom bra fra det i årets norske statsbudsjett (det er jo del av den samme fortellingen!). Det er først når det skjer en ufattelig tragedie som et dødsfall, en voldsepisode eller en uakseptabel rømning, at myndighetene skjønner det økonomiske alvoret. Da er det som regel for seint.
Det eneste sikre her i livet er at vi en gang skal dø. Vi kan imidlertid aldri akseptere at dette skjer på en arbeidsplass som ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til sikkerheten for arbeidstakerne.
På mange norske arbeidsplasser kan det være livsfarlig å jobbe. I medhold av arbeidsmiljøloven gjøres det da også på de fleste av disse arbeidsplassene store anstrengelser av arbeidsgivere, tillitsvalgte og vernetjeneste i form av HMS-arbeid for å redusere ulykkesrisikoen.
Det kan neppe være en hemmelighet for noen at et fengsel er av de potensielt farligste arbeidsplassene vi har her i landet. Derfor er det et nærmest uforståelig paradoks at fengslene som arbeidsplass gjør så lite for å forebygge, og først velger å reagere etter at skadene har skjedd.
Når NFF som en kommentar til årets magre budsjett for kriminalomsorgen er alvorlig bekymret for ansattes helse og sikkerhet, burde dette også bekymre Knut Storberget. Og alle oss andre som er opptatte av norsk arbeidsliv.
Mest lest
Du slipper å skatte av utbetalinga fra Nav.
Hanna Skotheim
Nav: Nå kommer ekstrautbetalingen
Søk i ulike yrker nederst i saken.
Rudfjord/Ruter, Angelo, Privat, Rasmussen, Colourbox
Nye tall: Dette er lønna i over 350 yrker
Synnøve Hovland-Nærø har en jobb som krever mye av henne både psykisk og fysisk.
Anne Marthe Vestre Berge
Etter at Synnøve har gjort en jobb, hender det hun setter seg i firmabilen og skriker
Engangsutbetalingen gjelder for de med minstesats. Se de ulike nivåene nedover i saken.
Hanna Skotheim
88.000 uføre får ekstra penger i februar
STORE KREFTER: Lina Scholz styrer en stor lastebil på veiene i Vestfold. Helt siden hun var liten har hun vært fascinert av store biler, og trives godt i jobben i Mesta.
Guro Gulstuen Nordhagen
– Jeg skjønner ikke hvordan folk kan bli sure for at vi er ute og rydder veiene
– Når det blir snakk om helsearbeideres samfunnsansvar går det en faen i meg: Storsamfunnet har ikke akkurat tatt godt vare på oss.
Marie Louise Somby/Árvu
Ann (58) sa opp jobben som sykepleier og ble vikar. Hun har ikke angret
Jana Walzer jobber ufrivillig deltid som renholder for ISS i Steinkjer. Hun vil helst ha heltidsstilling, men tror ikke den nye regelen om heltid i arbeidsmiljøloven kan hjelpe henne til å få det.
Sebastian Bang
Jana får ikke jobbe mer – selv om nye regler ble innført 1. januar
– Det er en tragedie, fordi det nå gjelder hele landet. Det har vært varslet lenge og alle har visst om det, sier tillitsvalgt Roger Nordland i Frost Kraftentreprenør.
Jan-Erik Østlie
Norge trenger desperat mer strøm – men de som bygger kraftnettet mister jobben
TILLITSVALGT: Gerd Jorunn Stokkeland er klubbleder i Rema 1000 Egersund, Norges best organiserte Rema-butikk. Hun ønsker seg drahjelp for å få økt pensjon.
Leif Martin Kirknes
Rema 1000-ansatte får minst i pensjon: – Du står alene med hele greia, sier klubbleder
Vernepleier Marte Bogstad mener jobber hun og kollegene gjør ikke verdsettes godt nok.
Simen Aker Grimsrud
Marte var en av lønnstaperne i fjor: – Det er åpenbart urettferdig
De hadde hastemøte, olje- og energiminister Terje Aasland (f.v.), Bjørn Sigurd Svingen og Torhild Løkken fra Fellesforbundet, og næringsminister Jan Christian Vestre.
Pressefoto
Hastemøte om strømstreik: Aasland og Vestre kalte inn «opprørere»
Kommentar
Oljefondsjef Nicolai Tangen må se i øynene at 2022 ble en finansiell nedtur, skriver Kjell Werner.
Yngvil Mortensen
«Oljefondets tap bør være en tankevekker for nordmenn»
Rødt vil ha hele jernbanen samlet i én organisasjon.
Leif Martin Kirknes
Vil legge ned Bane Nor: – Åpenbart at noe ikke fungerer som det skal
Matros Karl Andreas Pedersen synes det er skremmende at vaktsjefen på KNM Helge Ingstad er plassert på tiltalebenken alene.
Privat
Unge sjøfolk er skremt av tiltalen mot vaktsjefen på «Helge Ingstad»
Pernille Vestengen
Nav-penger til uføre blir utsatt: – Folk er kjempeskuffa
Brian Cliff Olguin
June Merete tilhører yrket som år etter år er blant de dårligst betalte i Norge
Debatt
Aktør: Tidligere LO-leder Roar Flåthen er nestleder i Amedias styre. Foto: Magasinet
Magasinet for fagorganiserte
«Etter min oppfatning har Støre og Vedum gjort en stor feil», skriver Roar Flåthen
Kommentar
Colourbox
«Det er ikke gitt at årets lønnsoppgjør gir et lavlønnstillegg»
– Når det finnes avdelinger ved sykehus som har opp til 40 prosent vikarer så gjør det systemet sårbart. Det er en skummel trend, og ikke en mulighet for oss som samfunn, sier lederen i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen. Hun krever et eget helseløft for helsesektoren for å øke rekrutteringen.
Tri Nguyen Dinh
Lederen i Sykepleierforbundet har mistet troen på streik i lønnsoppgjørene
Byråleder Benjamin Nordling vil at hver seremoni skal gjenspeile livet til den avdøde: – Jeg tar ikke sorgen fra de pårørende, men kanskje jeg kan gjøre det lettere for dem å gå videre.
Hanna Skotheim