– Mira-senteret får støtte fra staten for å bedre minoritetskvinnenes situasjon i Norge, men har ikke tatt imot invitasjonen fra 8. marskomiteen til å komme med forslag til paroler til Kvinnedagen.

Det sier Ane Stø, medlem av samordningsgruppa i 8. marskomiteen.

Hun er kraftig irritert over kritikken som er rettet mot 8. marskomiteen for at Kvinnedagen i hovedstaden vil bli markert uten en eneste parole for minoritetskvinnenes rettigheter i det norske samfunnet.

Stø sier at 8. marskomiteen hvert eneste år har invitert Mira-senteret til møter i komiteen for å fremme parolekrav i forbindelse med markeringen av Kvinnedagen.

– Mira-senteret får millionstøtte for å være kontaktnett for innvandrerkvinner. Men de svarer ikke på invitasjonene fra oss. Når jeg ringer Mira-senteret, blir jeg skjelt ut av senterets leder Fakhra Salimi for å drive med vestlig feminisme, sier Stø, som betegner Mira-senterets leder som en propp i systemet.

– Komiteens ansvar

Fakhra Salimi avviser kritikken. Mira-senteret har i årevis deltatt aktivt i 8. mars-arrangement, og vil være med også i år, sier hun til NTB.

Mira-senteret har nå måttet prioritere hvilke møter de har tid til å være med på, ifølge Salimi. Men minoritetskvinner vil stille tallrike opp for å gå i toget, understreker hun.

– 8. marskomiteen må ta ansvar for å få bred representasjon når det gjelder paroler. Det bør ikke være avgjørende om man har vært til stede på møtet eller ikke for at parolene skal inkluderes i toget, sier hun.

– Det er beklagelig at vi blir glemt så snart vi ikke sitter på møtet, sier hun.

Kritikk

Forfatteren Lily Bandehy er muslim og innvandret til Norge fra Iran i 1988. I et intervju med Dagsavisen denne uken kritiserte hun kvinnebevegelsen for å ignorere minoritetskvinners mangel på rettigheter som vestlige kvinner tar for gitt.

Bandehy sier til NTB at særlig venstreradikale miljøer og feminister i Norge preges av uvitenhet om islam. Og norske medier lener seg for tungt på konservative islamske krefter, mener hun.

– Oppstår det problemer, går norske medier til Islamsk Råd, islamske studentforeninger eller moskeer som alle representerer konservative krefter, fordi de ikke har organisasjoner for radikale krefter å henvende seg til. På den måten forblir norske miljøer passive og på en måte naive når det gjelder hva som skjer. De kunne lære mer fra Frankrike, sier hun.

Ikke mulig

Ane Stø sier hun gjerne vil være med å støtte muslimske kvinners frigjøringskamp, men poengterer at det er vanskelig for norsk kvinnebevegelse å «trekke frigjøring nedover huet på folk».

– Jeg vil gjerne være med å støtte, men kan ikke formulere krav på vegne av andre. Husk kampen framover kommer til å stå mellom muslimske jenter og deres egne familier, brødre, slekt og venner. Det vil være arrogant å gå til damer som bærer hijab og fortelle dem at de må være som oss, sier Stø.

Likestillingsdebatt

Islamsk Råd bør engasjere seg mer i likestillingsdebatten, sier likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås.

– Vi har hatt mange likestillingsdebatter i statskirken og bør selvfølgelig også få likestillingsdebatter i Islamsk Råd. Det forventer jeg. Likestillingsutfordringer gjelder alle. Vi må forholde oss til likestilling også når vi diskuterer religion, sier Gangås til NTB.