Yngvil Mortensen

yngvil@lomedia.no

Israels intense krigføring har nå drept over 62.000 mennesker i Gaza, opplyser palestinske helsemyndigheter.

Bombene og granatene som terroriserer folk i Gaza, koster Israel enorme summer.

Israel trenger penger for å dekke svære budsjettunderskudd som følge av krigføringen.

«Krigsobligasjoner»

Staten dekker underskuddet ved å utstede statsobligasjoner. Kort fortalt er det lån som kan omsettes fritt i markedet.

Israel har lenge markedsført disse som krigsobligasjoner – både hjemme i Israel og internasjonalt.

«Israel er i krig. Vi står sammen med Israel», sto det på nettsiden til Israel Bonds som markedsfører obligasjonene internasjonalt inntil nylig.

– Israelske statsobligasjoner blir tydelig markedsført som krigsobligasjoner, og brukes som det, sier israelske Dov (Dalit) Baum i fredsorganisasjonen American Friends Service Committee til FriFagbevegelse.

De jobber med og dokumenterer private selskapers medvirkning til menneskerettsbrudd og statsvold, blant annet i Palestina.

Stor støtte fra verdens banker

Verdens største banker er svært behjelpelige med å kjøpe obligasjoner fra Israel, en stat som ifølge stadig flere eksperter begår folkemord mot palestinerne i Gaza.

Men også de israelske bankene er viktige aktører i markedet for statsobligasjonene, fordi de sikrer regjeringen jevn tilgang på penger, skriver Finansdepartementet i Israel på sin nettside.

– De israelske bankene er hovedaktører i alle store nasjonale prosjekter, fastslår israelske Dov (Dalit) Baum i fredsorganisasjonen American Friends Service Committee.

Bankene med på å finansiere ulovlig okkupasjon, folkemord og apartheid, sier hen.

Lån til å finansiere krigen

Når regjeringen utsteder nye statslån, får det iblant dekning i israelske medier.

Et eksempel er fra september 2024. Antallet drepte i Gaza hadde nådd over 41.000 mennesker. Da utstedte byråkrater i Israels finansdepartement statsobligasjoner som tilsvarer rundt 12 milliarder kroner på hjemmemarkedet.

Det meste skulle gå til å finansiere krigsutgifter, rapporterte Israels største avis Yediot Akhronot.

Etterspørselen var stor. Mye større enn obligasjonene som ble utstedt.

De største israelske bankene kjøpte statsobligasjoner: Bank Leumi, Bank Hapoalim, Discount Bank, Mizrahi Tefahot Bank, rapporterte avisen.

I finansdepartementet i Israel var de svært fornøyde:

«Evnen til å øke gjeld og finansiere statlig aktivitet, selv i nødssituasjoner, i betydelig skala, vitner om markedets tillit til staten Israel,» het det fra det israelske finansdepartementet, ifølge avisen.

Hva har dette med Oljefondet å gjøre?

Oljefondet eier aksjer i alle de fem største israelske bankene. Alle disse bankene sitter på svimlende beløp i israelske statsobligasjoner.

De fem bankene eier til sammen over 236 milliarder shekel i israelske statsobligasjoner, viser en gjennomgang av bankenes årsregnskaper for 2024.

Det tilsvarer rundt 733 milliarder kroner.

Oljefondet solgte sine israelske statsobligasjoner

Oljefondet hadde tidligere israelske statsobligasjoner.

Fondet solgte seg helt ut av statsobligasjoner i Israel i november 2023, grunnet «økt risiko i markedet».

Verdien av statsobligasjonene var nesten 5 milliarder kroner.

FriFagbevegelse spør Oljefondets kommunikasjonssjef Line Aaltvedt, om Oljefondet er klar over de fem israelske bankenes israelske statsobligasjoner. Vi spør også om Oljefondet har bedt Etikkrådet om råd i forbindelse med dette.

 «Vi har dessverre ingen kommentarer», svarte Aaltvedt i en e-post til FriFagbevegelse.

– Norges fordømte ansvar

Mads Harlem, folkerettsjurist i Redd Barna, mener saken om de israelske statsobligasjonene avdekker enda en svakhet i systemet rundt forvaltningen av Oljefondet.

Disse investeringene er nemlig innenfor dagens etiske regelverk, viser folkerettsjuristen til.

– Hvordan vurderer du at Oljefondet er deleier i bankene som sitter på israelske statsobligasjoner?

– Også dette understreker at Finansdepartementet må gå opp grensene i retningslinjene på nytt for når man skal trekke seg ut av banker og finansinstitusjoner som medvirker til alvorlige folkerettsbrudd, sier Harlem til FriFagbevegelse.

Et utvalg kom med forslag om revidering av etiske retningslinjene til Oljefondet i 2020. Men bankers statsobligasjoner ble ikke vurdert den gangen, påpeker Mads Harlem.

– Det er Norges fordømte ansvar å nå gjøre det vi kan for å hindre de grusomme lidelsene vi nå ser i de okkuperte områdene, mener folkerettsjuristen til Redd Barna.

Dette er «Oljefond-skandalen»

Oljefondet, Etikkrådet og finansminister Jens Stoltenberg har fått mye kritikk de siste ukene – for Oljefondets eierandeler i israelske selskaper som er dypt involvert i angrepene mot Gaza.

21. juni sendte FriFagbevegelse spørsmål til finansministeren om investeringene. Vi fikk til svar at Oljefondet ikke er investert i selskaper som medvirker til brudd på folkeretten.

30. juni leverte en gruppe norske akademikere, Historikere for Palestina, sin rapport om alle de israelske selskapene i Oljefondets portefølje til

4. august skrev Norges største avis Aftenposten om et av de samme selskapene FriFagbevegelse omtalte tidligere i sommer. Da reagerte regjeringen.

Finansdepartementet ba kjapt Oljefondet om å gå gjennom hele sin Israel-portefølje.

18. august leverte Oljefondet sin gjennomgang.

Oljefondet skriver blant annet at de for eksempel har vurdert om noen av selskapene har finansiert utbygging av bosetninger.

Alle de fem israelske bankene som Oljefondet eier aksjer i, er med på å finansiere israelske bosetninger. Den israelske organisasjonen Who Profits har dokumentert dette gjennom en årrekke.

Finansminister Jens Stoltenberg opplyste mandag at Oljefondet allerede har solgt seg ut av ytterligere seks israelske selskaper og er på vei ut av seks til. Han sa det skjer i tråd med de eksisterende etiske retningslinjene.

Oljefondet vil først opplyse om hvilke selskaper det er, når salget av aksjene er ferdig.

Vil du lese mer om Oljefondet og de israelske bankene? Sjekk disse sakene:

Oljefondet eier aksjer i banker som knyttes til israelsk våpenindustri

Finansministeren svarer ikke om Oljefondets forbindelse til israelsk våpenindustri

FriFagbevegelse retter. Vi skrev feil kurs på israelske shekel i den første versjonen av saken. Vi rettet dette klokka 14.48. Riktig kurs per 31. desember 2024 er 3,11 kroner.