JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Johnsen advarer den nye Solberg-regjeringen

Et land som har mye penger, må ha politikere som evner å sette grenser for seg selv, mener Sigbjørn Johnsen. Vi følger «budsjettdagen» direkte!

Det er ikke mulig å bokføre seg vekk fra utgiftene, er avtroppende finansminister Sigbjørn Johnsens siste hilsen til den kommende regjeringen.

Verken påtroppende statsminister Erna Solberg (H) eller Frp-leder Siv Jensen ville mandag formiddag si noe om hvilke endringer de vil gjøre i statsbudsjettet som Johnsen la fram.

– Det høres ut som et budsjett hvor det er brukt mange penger, selv om andelen oljepenger er gått ned, er den knappe kommentaren påtroppende statsminister Erna Solberg (H) gir til forslaget til statsbudsjett.

Frp-lederen og en av favorittene til å overta i Finansdepartementet, Siv Jensen, varsler at hun bil gå nøye gjennom budsjettet.

– Jeg er sikker på at vi vil finne ting vi er enige i og ting vi er uenige i, sier Siv Jensen.

<iframe src='http://embed.scribblelive.com/Embed/v5.aspx?Id=240342&ThemeId=9990' width='435' height='300' frameborder='0' style='border: 1px solid #000'></iframe>

Den avtroppende regjeringen legger opp til å bruke 135 milliarder oljekroner neste år. Det er 10 milliarder mer enn i år, men likevel 54 milliarder mindre enn det handlingsregelen tillater.

Det utgjør en pengebruk på 2,9 prosent av oljefondets verdi. Statsbudsjettets utgifter utenom oljen er totalt på 1.084 milliarder kroner. Finansministeren brukte sin siste finanstale til å advare den kommende regjeringen.

– Selv ikke vi har «råd til alt» hver gang nye krav, problemer og utfordringer blir brakt på bane. Alle regninger må betales, enten i dag eller i årene som kommer. Derfor må vi være åpne om hvor mye penger vi bruker. Det er ikke mulig å bokføre seg vekk fra utgiftene. Vi må ha mot og evne til å prioritere det som er viktigst innenfor ansvarlige budsjettrammer, sa Johnsen med klar adresse til de blåblå.

Han la vekt på at budsjettet for 2014 ikke må gjøre det enda vanskeligere for konkurranseutsatte virksomheter og mener at budsjettforslaget er godt tilpasset en situasjon der kapasitetsutnyttelsen er nær det normale, men der næringslivets kostnader og husholdningenes gjeld er kommet opp på et høyt nivå.

– Les også: Slik vil de endre arbeidsdagen din

Den avtroppende finansministeren viser til at produksjon og sysselsetting i fastlandsøkonomien har tatt seg godt opp i Norge etter finanskrisen.

– Det er nå sysselsatt 85.000 flere personer enn ved toppunktet før finanskrisen, sier Johnsen.

Han anslår at veksten i fastlandsøkonomien i år blir litt under gjennomsnittet for de siste 40 årene og litt over snittet neste år.

– Ledigheten er lav, både sammenlignet med andre land og med historiske tall for Norge, sier Johnsen.

Han anslår at budsjettforslaget vil virke omtrent nøytralt på produksjon og sysselsetting.

– Les også: – Frp får landbruksministeren

Flyreisene kan bli dyrere fra neste år, da regjeringen vil øke CO2-avgiften med 110 kroner per tonn, til 330 kroner. I tillegg varsles en omlegging til mer bruk av grønne avgifter for biler, gjennom mindre avgift på motorkraft og mer avgift på utslipp.

Som ventet foreslår regjeringen i statsbudsjettet å øke bunnfradraget for både arveavgift og formuesskatt til 1 million kroner. Dette vil redusere tallet på dem som må betale arveavgift med 65 prosent. Med økt bunnfradrag kommer bare 14 prosent til å måtte betale formuesskatt.

– Les også: Kongelig lønnshopp

Den avtroppende regjeringen legger opp til at kommunene skal få en reell inntektsvekst på 7,7 milliarder kroner i 2014, hvorav 5,2 milliarder kroner er økte frie inntekter.

– Dette skal sikre fortsatt vekst i de kommunale tjenestene, sier kommunalminister Liv Signe Navarsete (Sp).

– Les også: Strengere krav til bankene

Tradisjonen tro møtte statsråden pressen på trappen hjemme før han tok veien til Stortinget for å legge fram det siste rødgrønne budsjettet.

– Dette er et godt rødgrønt budsjett for arbeid og velferd, sa Johnsen i morgenmørket utenfor boligen på Gimle i Oslo.

Det kom mange spørsmål om bruk av oljepenger i budsjettet og hvorvidt det blir satt ny rekord. Dette ville han ikke svare direkte på, men antydet at etter hvert som oljefondet vokser, er det rom for å ta ut mer penger til budsjettet.

– Det er et ansvarlig budsjett, sier finansministeren, og legger til at oljepengebruken ligger der den bør.

Det ble også tid til et par kommentarer om Johnsens høyst private budsjettradisjoner: Hatten og diktet.

– Så dere har lagt merke til hatten, ler finansministeren når hodeplagget påpekes.

– Les også: Ti milliarder til jernbane

– Dette er en Stetson, det er et anerkjent og godt hattemerke. Det er en bra hatt og en høsthatt, for den er jo mørk i fargen. Jeg har en del hatter. Det er et praktisk plagg, som jeg kan anbefale, særlig på høsten. (ANB-NTB)

Statens samlede utgifter neste år er beregnet til 1.114 milliarder kroner

Statens samlede inntekter er beregnet til 1.295 milliarder kroner

Statens inntekter fra olje- og gassvirksomheten er anslått til 344 milliarder kroner neste år

Uten oljeinntektene har budsjettet et underskudd på vel 133 milliarder kroner

Foruten oljeinntektene er de største inntektene arbeidsgiveravgift, trygdeavgift, merverdiavgift og skatt på formue og inntekt. Disse inntektene utgjør 88 prosent av statsbudsjettets inntekter

De største utgiftene er ytelser fra folketrygden, overføring til kommuner og fylkeskommuner, lønns- og driftsutgifter i staten og tilskudd til helseforetakene og universiteter og høyskoler

Annonse
Annonse

Statens samlede utgifter neste år er beregnet til 1.114 milliarder kroner

Statens samlede inntekter er beregnet til 1.295 milliarder kroner

Statens inntekter fra olje- og gassvirksomheten er anslått til 344 milliarder kroner neste år

Uten oljeinntektene har budsjettet et underskudd på vel 133 milliarder kroner

Foruten oljeinntektene er de største inntektene arbeidsgiveravgift, trygdeavgift, merverdiavgift og skatt på formue og inntekt. Disse inntektene utgjør 88 prosent av statsbudsjettets inntekter

De største utgiftene er ytelser fra folketrygden, overføring til kommuner og fylkeskommuner, lønns- og driftsutgifter i staten og tilskudd til helseforetakene og universiteter og høyskoler