Jubel i øst og vest
Norge og Russland har blitt enige om et kompromiss om delelinjen i Barentshavet.
Dermed er en mer enn 40 år gammel grensetvist løst.
Den endelige avtalen kan være undertegnet i løpet av året, antydet president Dmitrij Medvedev ifølge statsminister Jens Stoltenberg (Ap).
– Dette er en historisk dag for våre to land, sa statsminister Jens Stoltenberg (Ap) på en felles pressekonferanse med Russlands president Dmitrij Medvedev tirsdag formiddag. Deretter kunngjorde han at løsningen på den gamle konflikten nå endelig er i havn, bortsett fra noen tekniske detaljer.
– Vi er blitt enige om det viktigste uløste spørsmålet mellom de to landene, som vi har forhandlet om i 40 år, sa Stoltenberg.
Europeisk utvikling
Den russiske presidenten takket Stoltenberg for produktive, moderne og åpne forhandlinger.
– Jeg er helt overbevist om at denne avtalen vil være en veldig positiv faktor for utviklingen av europeiske forhold, uttalte Medvedev under den felles pressekonferansen med Stoltenberg.
Like deler
Det omstridte havområdet deles i to omtrent like store deler. Til sammen er området på rundt 175.000 kvadratkilometer, et område som både inneholder store fiskeforekomster og trolig rike petroleumsforekomster.
– Denne løsningen handler om mye mer enn en grenselinje under havet, den handler om å utvikle et godt naboskap. Den vil forene mye mer enn den vil skille, og den blir ei bru til samarbeid, sier Stoltenberg (Ap). Han understreker at avtalen er god og balansert, og at den vil tjene begge landene.
Det gjenstår fortsatt noe arbeid før den kan undertegnes og legges fram for nasjonalforsamlingene i begge land. Men tirsdag ettermiddag undertegner de to en felleserklæring om delelinjen.
Folkeretten
Løsningen skal også omfatte bestemmelser om samarbeid på fiskeri- og petroleumssektoren. Norge og Russland ønsker å videreføre og styrke samarbeidet om forvaltningen av livet i havet.
– Også for å håndtere andre spørsmål som trygg skipsfart, oljevern og redningsarbeid er dette viktig. Alt dette kan nå skje innenfor folkeretten, sier Stoltenberg.
Partene legger opp til detaljerte regler og prosedyrer som skal sikre en ansvarlig forvaltning av petroleumsressursene i tilfeller der en enkelt olje- eller gassforekomst skulle strekke seg over avgrensningslinjen.
Twitrer
– En avklart grenselinje åpner helt nye perspektiver for samarbeid i nord, om ressurser, næringsliv, arbeidsplasser og folk-til-folk samarbeid på tvers av vår felles grense. Ikke minst for våre befolkninger i nord er det en historisk dag, slår den norske statsministeren fast.
Utenriksministeren Jonas Gahr Støre (Ap) tok seg tid til en kommentar på Twitter innimellom slagene.
– Dette har så langt vært en god dag på jobben, slo Støre fast. (ANB-NTB)
1957: Norge og Sovjetunionen avklarer grensen for territorialfarvannet i Indre Varangerfjord.
1970: De første delelinjeforhandlingene innledes. Norge og Sovjetunionen rikker seg ikke fra utgangspunktene i årene som kommer: Norge vil at midtlinjeprinsippet skal gjelde. Sovjet står på sektorlinjeprinsippet.
1975: Enighet om et moratorium som forbyr leting og utvinning av olje og gass i det omstridte området. Russerne vil sener oppheve moratoriet og kartlegge ressursene før grenselinjen dras. Avvises av Norge.
1976: Norge ber om forhandlinger om midlertidige ordninger for fisket i Barentshavet.
1977: Norge utvider sin økonomiske sone til 200 nautiske mil.
1978: 1. januar: Gråsoneavtalen trer i kraft. Den regulerer fisket i et 60.000 kvadratkilometer stort område. Avtalen har senere blitt fornyet hvert eneste år.
1982: FNs Havrettskonvensjon blir forhandlet fram. I «havets grunnlov» slås det fast at kyststatene har rett til å opprette territorialfarvann på 12 nautiske mil, og en eksklusiv økonomisk sone på 200 nautiske mil.
1984: Sovjetunionen utvider sin økonomiske sone til 200 nautiske mil.
1986: Norge ratifiserer FNs Havrettskonvensjon.
1988: Gro Harlem Brundtland og den russiske statsminister Nikolaj Rysjkov enes om at det skal trekkes en linje mellom midtlinjen og sektorlinjen. Rysjkov uttaler at delelinjeproblemet ville være løst dersom Norge og Russland ble enige om felles utnyttelse av ressursene.
1991: Sovjetunionen oppløses. Forhandlingene smuldrer hen
1995: Under sitt besøk i Oslo knytter Boris Jeltsin spørsmålet om et petroleumssamarbeid opp mot delelinjeforhandlingene.
1997: Russland tiltrer FNs Havrettskonvensjon.
2002: 12. november: Kjell Magne Bondevik og Vladimir Putin enes i Moskva om en felleserklæring der de vil styrke fiskerisamarbeidet, og arbeide for petroleumssamarbeid i området som skal avgrenses i Barentshavet.
2005: 20. juni: I et møte i Moskva med Bondevik erklærer president Vladimir Putin at «Russland og Norge står foran et strategisk partnerskap på petroleumsområdet»
2005: 5. desember: Forhandlingene tas opp igjen.
2007: 8. juni: Statsministrene Jens Stoltenberg og Mikhail Fradkov offentliggjør enighet om delelinje på 70 kilometer i de ytre delene av Varangerfjorden.
2007: 26. oktober: StatoilHydro får 24 prosent eierskap i operatørselskapet som skal bygge ut det enorme Stockman-feltet på russisk sektor. Franske Total er den andre utenlandske Gazprom-partneren.
2010: 27. april: Statsminister Jens Stoltenberg og president Dmitrij Medvedev offentliggjør et kompromiss om delelinjen i Barentshavet under Medvedevs statsbesøk til Norge.
1957: Norge og Sovjetunionen avklarer grensen for territorialfarvannet i Indre Varangerfjord.
1970: De første delelinjeforhandlingene innledes. Norge og Sovjetunionen rikker seg ikke fra utgangspunktene i årene som kommer: Norge vil at midtlinjeprinsippet skal gjelde. Sovjet står på sektorlinjeprinsippet.
1975: Enighet om et moratorium som forbyr leting og utvinning av olje og gass i det omstridte området. Russerne vil sener oppheve moratoriet og kartlegge ressursene før grenselinjen dras. Avvises av Norge.
1976: Norge ber om forhandlinger om midlertidige ordninger for fisket i Barentshavet.
1977: Norge utvider sin økonomiske sone til 200 nautiske mil.
1978: 1. januar: Gråsoneavtalen trer i kraft. Den regulerer fisket i et 60.000 kvadratkilometer stort område. Avtalen har senere blitt fornyet hvert eneste år.
1982: FNs Havrettskonvensjon blir forhandlet fram. I «havets grunnlov» slås det fast at kyststatene har rett til å opprette territorialfarvann på 12 nautiske mil, og en eksklusiv økonomisk sone på 200 nautiske mil.
1984: Sovjetunionen utvider sin økonomiske sone til 200 nautiske mil.
1986: Norge ratifiserer FNs Havrettskonvensjon.
1988: Gro Harlem Brundtland og den russiske statsminister Nikolaj Rysjkov enes om at det skal trekkes en linje mellom midtlinjen og sektorlinjen. Rysjkov uttaler at delelinjeproblemet ville være løst dersom Norge og Russland ble enige om felles utnyttelse av ressursene.
1991: Sovjetunionen oppløses. Forhandlingene smuldrer hen
1995: Under sitt besøk i Oslo knytter Boris Jeltsin spørsmålet om et petroleumssamarbeid opp mot delelinjeforhandlingene.
1997: Russland tiltrer FNs Havrettskonvensjon.
2002: 12. november: Kjell Magne Bondevik og Vladimir Putin enes i Moskva om en felleserklæring der de vil styrke fiskerisamarbeidet, og arbeide for petroleumssamarbeid i området som skal avgrenses i Barentshavet.
2005: 20. juni: I et møte i Moskva med Bondevik erklærer president Vladimir Putin at «Russland og Norge står foran et strategisk partnerskap på petroleumsområdet»
2005: 5. desember: Forhandlingene tas opp igjen.
2007: 8. juni: Statsministrene Jens Stoltenberg og Mikhail Fradkov offentliggjør enighet om delelinje på 70 kilometer i de ytre delene av Varangerfjorden.
2007: 26. oktober: StatoilHydro får 24 prosent eierskap i operatørselskapet som skal bygge ut det enorme Stockman-feltet på russisk sektor. Franske Total er den andre utenlandske Gazprom-partneren.
2010: 27. april: Statsminister Jens Stoltenberg og president Dmitrij Medvedev offentliggjør et kompromiss om delelinjen i Barentshavet under Medvedevs statsbesøk til Norge.
Mest lest
LO og NHO har sammen utredet en «reformert AFP», og LO ønsker at denne skal bli del av et samordnet tariffoppgjør til våren. Men innad i LO har det vært svært ulike syn på forslagene som er lagt fram - og nå begynner tiden å renne ut.
Tormod Ytrehus
Pensjonsordning kan snart forsvinne: Dette handler AFP-striden om
Martin Guttormsen Slørdal
Ny pensjon kan svekke Norges sikkerhet: Fire av ti i Forsvaret vil slutte
Seks dekk fra en Boeing 737 var stablet på en pall og veltet da Roy Grindstrand skadet seg på jobben.
Jonas Fagereng Jacobsen
Navs klagefrist ble for kort for Roy. Nå kan den bli enda kortere
Det er kun 1.200 meter mellom bebyggelsen og den nærmeste vindmølla i Havøysund. Likevel har det vært lite protester mot vindparken.
Håvard Sæbø
Oppgitt ordfører: – Man kan jo lure hva staten har tenkt å bruke Finnmark til
– Nå kommer vi med vårt krav, der vi ivaretar våre medlemmers utfordringer og muligheter, sier forbundsleder Jørn Eggum.
Håvard Sæbø
AFP har skapt storkonflikt mellom LO-forbund. Her er Fellesforbundets løsning
Tri Nguyen Dinh / Ronny Øksnes
«Svenskebåten» legges ned: – Vi visste overhodet ingenting
Merethe Solberg er bekymret for at flere ikke vil klare seg gjennom alle krisene med pandemi, dyrtid og rentehevinger.
Erlend Angelo
Renta øker igjen: – Folk går fra den ene krisa til den andre
– Om jeg noen gang klarer å slippe tankene: «Gir jeg barna det de trenger? Er det bra nok?». Det tviler jeg dessverre på, sier småbarnsmoren. Fortvilet forsøker hun å skaffe det helt nødvendige av mat og klær til sine fire barn.
Tomm Pentz Pedersen
«Silje» (42): – Jeg bruker strøm kun i ukene barna er hos meg
Erlend Angelo
Tordis gleder seg fortsatt til å gå på jobb etter 47 år. Her er hemmeligheten
Køen ble lang for å sikre seg en pose mat.
Tom Vestreng, Dagsavisen
Krisa øker ved Fattighuset: – Rundt 100 må gå tomhendt hjem
Sjåførene frykter det betyr at de må utføre samme jobb, på dårligere betingelser og lavere lønn. (Illustrasjonsfoto)
Alf Ragnar Olsen
Sjåførene i Posten frykter dårligere betingelser og lavere lønn
Nav må ta utgangspunkt i at mottakeren ikke kjenner reglene og heller ikke enkelt kan forstå juridiske tekster, mener sivilombud Hanne Harlem.
Hanna Skotheim
Nav begrunner avslag for dårlig, mener Sivilombudet
Kronikk
Nav-ansatte har det handlingsrommet de trenger for å kunne gi god og tilpasset hjelp til den enkelte familie. Men det krever svært god kompetanse i sosialt arbeid, skriver Tore Nyseter.
Eirik Dahl Viggen/Privat
Nav svikter barn i fattige familier
Jan-Erik Østlie
Ap-topp: – Vanlige folk har også to biler, hus og gode liv. Det er ikke alle som strever
GOD STEMNING: ... på kokeriet. Der det visstnok ikke jobba så mange damer, men Marit Lovise Hanekam (til venstre) og Renate Øvstetun Tungen smilte i alle fall bredt!
Erlend Angelo
Den tradisjonsrike norske familiebedriften skal lære amerikanerne å drikke saft
– Vi kan ikke forby noen å filme, og det er heller ikke ulovlig å gjøre det – det er hendelser som skjer på offentlige plasser. Jeg ber bare om arbeidsrom, sier vekteren Stefan.
Jan-Erik Østlie
Stefan blir ofte omringet og filmet når han gjør jobben sin. Frykten er å bli hengt ut
Jøran Grønstad
Erling Braut Haaland er første fotballspiller på lista over Norges rikeste
FORSVARSVERK: På hver side av buret settes et gjerde av aluminiumsrør ned i Skallelva. Rørene står løst slik at de kan gli ned og tette åpninger som oppstår når pukkellaks og vannstrømmer graver i steinbunnen.
Kolbjørn Rushfeldt
Fengselsbur fra Vadsø fengsel fanget 40.000 pukkellaks
Kronikk
Det som virkelig kjennetegner en god tillitsvalgt, er evnen til å gjøre andre gode, skriver Ole Roger Berg.
Leif Martin Kirknes
Etter å ha vært tillitsvalgt i 35 år har jeg gjort meg noen tanker
Iris Holm Haug følte at hun ikke hørte til noe sted før hun oppdaget at hun var 50 prosent tater. Ektemann Terje Karlsen nøyer seg med 12,5 prosent taterblod.
Roy Ervin Solstad
