Jubel i øst og vest
Norge og Russland har blitt enige om et kompromiss om delelinjen i Barentshavet.
Dermed er en mer enn 40 år gammel grensetvist løst.
Den endelige avtalen kan være undertegnet i løpet av året, antydet president Dmitrij Medvedev ifølge statsminister Jens Stoltenberg (Ap).
– Dette er en historisk dag for våre to land, sa statsminister Jens Stoltenberg (Ap) på en felles pressekonferanse med Russlands president Dmitrij Medvedev tirsdag formiddag. Deretter kunngjorde han at løsningen på den gamle konflikten nå endelig er i havn, bortsett fra noen tekniske detaljer.
– Vi er blitt enige om det viktigste uløste spørsmålet mellom de to landene, som vi har forhandlet om i 40 år, sa Stoltenberg.
Europeisk utvikling
Den russiske presidenten takket Stoltenberg for produktive, moderne og åpne forhandlinger.
– Jeg er helt overbevist om at denne avtalen vil være en veldig positiv faktor for utviklingen av europeiske forhold, uttalte Medvedev under den felles pressekonferansen med Stoltenberg.
Like deler
Det omstridte havområdet deles i to omtrent like store deler. Til sammen er området på rundt 175.000 kvadratkilometer, et område som både inneholder store fiskeforekomster og trolig rike petroleumsforekomster.
– Denne løsningen handler om mye mer enn en grenselinje under havet, den handler om å utvikle et godt naboskap. Den vil forene mye mer enn den vil skille, og den blir ei bru til samarbeid, sier Stoltenberg (Ap). Han understreker at avtalen er god og balansert, og at den vil tjene begge landene.
Det gjenstår fortsatt noe arbeid før den kan undertegnes og legges fram for nasjonalforsamlingene i begge land. Men tirsdag ettermiddag undertegner de to en felleserklæring om delelinjen.
Folkeretten
Løsningen skal også omfatte bestemmelser om samarbeid på fiskeri- og petroleumssektoren. Norge og Russland ønsker å videreføre og styrke samarbeidet om forvaltningen av livet i havet.
– Også for å håndtere andre spørsmål som trygg skipsfart, oljevern og redningsarbeid er dette viktig. Alt dette kan nå skje innenfor folkeretten, sier Stoltenberg.
Partene legger opp til detaljerte regler og prosedyrer som skal sikre en ansvarlig forvaltning av petroleumsressursene i tilfeller der en enkelt olje- eller gassforekomst skulle strekke seg over avgrensningslinjen.
Twitrer
– En avklart grenselinje åpner helt nye perspektiver for samarbeid i nord, om ressurser, næringsliv, arbeidsplasser og folk-til-folk samarbeid på tvers av vår felles grense. Ikke minst for våre befolkninger i nord er det en historisk dag, slår den norske statsministeren fast.
Utenriksministeren Jonas Gahr Støre (Ap) tok seg tid til en kommentar på Twitter innimellom slagene.
– Dette har så langt vært en god dag på jobben, slo Støre fast. (ANB-NTB)
1957: Norge og Sovjetunionen avklarer grensen for territorialfarvannet i Indre Varangerfjord.
1970: De første delelinjeforhandlingene innledes. Norge og Sovjetunionen rikker seg ikke fra utgangspunktene i årene som kommer: Norge vil at midtlinjeprinsippet skal gjelde. Sovjet står på sektorlinjeprinsippet.
1975: Enighet om et moratorium som forbyr leting og utvinning av olje og gass i det omstridte området. Russerne vil sener oppheve moratoriet og kartlegge ressursene før grenselinjen dras. Avvises av Norge.
1976: Norge ber om forhandlinger om midlertidige ordninger for fisket i Barentshavet.
1977: Norge utvider sin økonomiske sone til 200 nautiske mil.
1978: 1. januar: Gråsoneavtalen trer i kraft. Den regulerer fisket i et 60.000 kvadratkilometer stort område. Avtalen har senere blitt fornyet hvert eneste år.
1982: FNs Havrettskonvensjon blir forhandlet fram. I «havets grunnlov» slås det fast at kyststatene har rett til å opprette territorialfarvann på 12 nautiske mil, og en eksklusiv økonomisk sone på 200 nautiske mil.
1984: Sovjetunionen utvider sin økonomiske sone til 200 nautiske mil.
1986: Norge ratifiserer FNs Havrettskonvensjon.
1988: Gro Harlem Brundtland og den russiske statsminister Nikolaj Rysjkov enes om at det skal trekkes en linje mellom midtlinjen og sektorlinjen. Rysjkov uttaler at delelinjeproblemet ville være løst dersom Norge og Russland ble enige om felles utnyttelse av ressursene.
1991: Sovjetunionen oppløses. Forhandlingene smuldrer hen
1995: Under sitt besøk i Oslo knytter Boris Jeltsin spørsmålet om et petroleumssamarbeid opp mot delelinjeforhandlingene.
1997: Russland tiltrer FNs Havrettskonvensjon.
2002: 12. november: Kjell Magne Bondevik og Vladimir Putin enes i Moskva om en felleserklæring der de vil styrke fiskerisamarbeidet, og arbeide for petroleumssamarbeid i området som skal avgrenses i Barentshavet.
2005: 20. juni: I et møte i Moskva med Bondevik erklærer president Vladimir Putin at «Russland og Norge står foran et strategisk partnerskap på petroleumsområdet»
2005: 5. desember: Forhandlingene tas opp igjen.
2007: 8. juni: Statsministrene Jens Stoltenberg og Mikhail Fradkov offentliggjør enighet om delelinje på 70 kilometer i de ytre delene av Varangerfjorden.
2007: 26. oktober: StatoilHydro får 24 prosent eierskap i operatørselskapet som skal bygge ut det enorme Stockman-feltet på russisk sektor. Franske Total er den andre utenlandske Gazprom-partneren.
2010: 27. april: Statsminister Jens Stoltenberg og president Dmitrij Medvedev offentliggjør et kompromiss om delelinjen i Barentshavet under Medvedevs statsbesøk til Norge.
1957: Norge og Sovjetunionen avklarer grensen for territorialfarvannet i Indre Varangerfjord.
1970: De første delelinjeforhandlingene innledes. Norge og Sovjetunionen rikker seg ikke fra utgangspunktene i årene som kommer: Norge vil at midtlinjeprinsippet skal gjelde. Sovjet står på sektorlinjeprinsippet.
1975: Enighet om et moratorium som forbyr leting og utvinning av olje og gass i det omstridte området. Russerne vil sener oppheve moratoriet og kartlegge ressursene før grenselinjen dras. Avvises av Norge.
1976: Norge ber om forhandlinger om midlertidige ordninger for fisket i Barentshavet.
1977: Norge utvider sin økonomiske sone til 200 nautiske mil.
1978: 1. januar: Gråsoneavtalen trer i kraft. Den regulerer fisket i et 60.000 kvadratkilometer stort område. Avtalen har senere blitt fornyet hvert eneste år.
1982: FNs Havrettskonvensjon blir forhandlet fram. I «havets grunnlov» slås det fast at kyststatene har rett til å opprette territorialfarvann på 12 nautiske mil, og en eksklusiv økonomisk sone på 200 nautiske mil.
1984: Sovjetunionen utvider sin økonomiske sone til 200 nautiske mil.
1986: Norge ratifiserer FNs Havrettskonvensjon.
1988: Gro Harlem Brundtland og den russiske statsminister Nikolaj Rysjkov enes om at det skal trekkes en linje mellom midtlinjen og sektorlinjen. Rysjkov uttaler at delelinjeproblemet ville være løst dersom Norge og Russland ble enige om felles utnyttelse av ressursene.
1991: Sovjetunionen oppløses. Forhandlingene smuldrer hen
1995: Under sitt besøk i Oslo knytter Boris Jeltsin spørsmålet om et petroleumssamarbeid opp mot delelinjeforhandlingene.
1997: Russland tiltrer FNs Havrettskonvensjon.
2002: 12. november: Kjell Magne Bondevik og Vladimir Putin enes i Moskva om en felleserklæring der de vil styrke fiskerisamarbeidet, og arbeide for petroleumssamarbeid i området som skal avgrenses i Barentshavet.
2005: 20. juni: I et møte i Moskva med Bondevik erklærer president Vladimir Putin at «Russland og Norge står foran et strategisk partnerskap på petroleumsområdet»
2005: 5. desember: Forhandlingene tas opp igjen.
2007: 8. juni: Statsministrene Jens Stoltenberg og Mikhail Fradkov offentliggjør enighet om delelinje på 70 kilometer i de ytre delene av Varangerfjorden.
2007: 26. oktober: StatoilHydro får 24 prosent eierskap i operatørselskapet som skal bygge ut det enorme Stockman-feltet på russisk sektor. Franske Total er den andre utenlandske Gazprom-partneren.
2010: 27. april: Statsminister Jens Stoltenberg og president Dmitrij Medvedev offentliggjør et kompromiss om delelinjen i Barentshavet under Medvedevs statsbesøk til Norge.
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Sissel M. Rasmussen
Har du fysisk tungt arbeid? Da bør du kanskje ikke trene etter jobben
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.
Eirik Dahl Viggen
Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer