Klima, olje, gass og vindkraft:
Equinor-sjefen vil ta norsk sokkel fra olje og gass til energi
Konsernsjef i Equinor, Anders Opedal, slår fast at norsk sokkel har gått fra å være et område for olje og gass-selskap til å bli et område for energi.
Konsernsjef i Equinor, Anders Opedal, trenger både penger og arealer for å kunne bidra til det grønne skiftet.
Ole Palmstrøm
morten@lomedia.no
Samtidig som dette har skjedd, har Equinor gått fra å være et olje og gass-selskap til å bli et energiselskap. Men fortsatt er oppgaven til selskapet den samme som da det ble etablert for 49 år siden.
– Vi skal fortsatt ta naturressursene og gjøre dem om til velstand for Norge, sier Opedal.
Mens Equinor, tidligere Statoil, kun drev med olje og gass, har de nå lagt til vindkraft i energimiksen.
Fikk du med deg denne? Slik vil økonomiprofessoren bruke staten for å redde planeten
Vindkraft
Opedal slår fast at vindkraften er viktig for å nå målet om å produsere energi med så lite klimaavtrykk som mulig. Han konstaterer at det skjer endringer på norsk sokkel. I første omgang skal elleve vindturbiner produsere strøm som vil dekke om lag 35 prosent av det årlige elektriske kraftbehovet til de fem plattformene Snorre A og B og Gullfaks A, B og C. Prosjektet gir 200.000 tonn i årlige CO₂-reduksjoner.
Men ambisjonene er større.
– Vi skal ha vindturbiner som vil produsere strøm, samtidig som vi skal lagre CO₂, sier Opedal.
Equinor samarbeider med Shell og Total om Northern Lights-prosjektet, som er et prosjekt for fullskala karbonfangst og -lagring. Northern Lights-prosjektet omfatter transport, mottak og permanent lagring av CO₂ i et reservoar i den nordlige delen av Nordsjøen.
– Vi ser at vi har potensial til å årlig produsere 45 terawatt timer vindkraft som er det samme som vi trenger av energi i 2040–2050. Og vi kan utvikle lagringsplass for 40 millioner tonn CO₂ årlig. Vi produserer årlig 49 millioner tonn CO₂, så det vil ha stor betydning, sier Opedal.
Trenger både penger og arealer
Han understreker at dette er prosjekter som Equinor ikke kan gjøre på egen hånd. De er avhengig av å ha staten med på laget.
– Enova har støttet oss økonomisk med de elleve vindturbinene. Og vi trenger at staten støtter oss videre, sier Opedal.
Han anslår at av 350 milliarder kroner de neste ti årene, må 50–60 milliarder komme fra staten. Men en ting er penger. Vel så viktig er regulatorisk rammeverk.
– Det er nok av ambisjoner i verden som vil bidra til det grønne skiftet. Det som mangler er arealer til å gjøre investeringene. Vi trenger gode reguleringsplaner som gjør at våre planer kan leve side om side med de andre som bruker de samme områdene. De som kan snu seg rundt og lage slike planer vil være vinnerne i det grønne skiftet, slår Opedal fast.
