Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

Siden krigen brøt ut i Ukraina, har over 30.000 flyktninger kommet til Norge. På Kartellkonferansen på Gol tirsdag presenterte rådgiver Sylo Taraku i Tankesmien Agenda et notat der han slo fast at Norges håndtering har vært god og ukrainerne som har kommet er veldig fornøyde.

Men han advarer også om at vi må være forberedt på at neste år kan bli tøffere. Da mener han LO bør ta mer ansvar for å inkludere ukrainerne.

Aldri før har det kommet så mange flyktninger på kort tid til Norge. Og det er ifølge Taraku behov for en felles kriseforståelse mellom myndighetene og innbyggerne. Samtidig mener han at Ukrainerne som kommer neste år må skoleres bedre om sine rettigheter og inkluderes mer i fagbevegelsen.

– Jeg vet ikke hvor mange av de 32.953 ukrainske flyktninger som allerede har kommet som er engasjert i LO, men her oppfordrer jeg faglige tillitsvalgte til å gjøre mer til neste år, sa han.

Ressurssterke flyktninger med nettverk

Ifølge rapporten så er det flest kvinnelige flyktninger med gode nettverk i Norge fra før. Det at mange har nettverk gjør det lettere å navigere.

– Vi ser også at de som har kommet hittil har høy utdanning og 70 prosent av de som kommer til Norge har vært i arbeid før krigen. Dette har stor betydning og utsiktene til integrering var veldig gode, forteller han.

Taraku mener det ikke er en selvfølge at de som kommer neste år har samme nettverk.  

– En annen utfordring er at det er splittede familier og det er mye midlertidighet, sier han.

Tøffere i 2023

Ifølge UDIs prognoser ligger det an til at det vil komme like mange, om ikke flere, til neste år. Det betyr en enorm belastning på velferdsstaten ettersom 70-80.000 flyktninger som skal inkluderes i det norske samfunn.

Taraku mener fagbevegelsen blir viktig for hvordan det går med disse framover.

– Jeg mener forbundene bør engasjere sine medlemmene til å gjøre en innsats. Med tanke på at det kommer såpass mange så er det en viss fare for utnyttelse og at de ikke kjenner sine rettigheter. Vi anbefaler spesielt å inkludere flyktninger i kurs om rettigheter i arbeidslivet, sier han.

Rådgivere mener fagbevegelsen har gode muligheter til å fungere som en integreringsarena.

– Det betyr at man må rekruttere ukrainere inn i fagforeningene og det er viktig å være tidlig ute å gjøre det, sier han.

Han tror én måte å gjøre dette på er å finne noen ressurssterke ukrainere som kan få tillitsverv og kan selv gi informasjon videre. Han mener ukrainerne bør tilbys både rettighetskurs og opplæring i språk slik at det blir lettere å komme seg inn i arbeidslivet.

– Hva kan vanlige folk gjøre?

– Jeg mener vanlige folk allerede bistått veldig mye i mottaksapparatet. Frivilligheten har spilt en viktig rolle og det håper jeg de fortsetter med. Mange har åpnet hjemmene sine og ukrainerne hjelper hverandre. Alle gode krefter må mobiliseres for at dette skal gå, sier han.

Kan bli kapasitetsproblemer

Han er optimist, men tror det blir mer krevende når de nye gruppene kommer. Han tror overgangen blir bedre hvis de engasjerer seg i LO.

– Hittil har største utfordringer er å finne innkvartering og introduksjonsprogrammer. Så mener jeg det er viktig at de lærer mye om den norske modellen og at det er viktig å være organisert, sier han.

Selv kom han til Norge som asylsøker sammen med familien fra tidligere Jugoslavia for mange år siden.

– Pappa var fagforeningsmann, så jeg var aldri skeptisk til fagbevegelsen. Ifølge pappa var det ikke mye demokrati i hjemlandet men «på arbeidsplassen var det demokrati», sa han og oppfordret meg til å bli fagorganisert.

– Hva har dette betydd for deg?

– Det har betydd mye. Jeg ser verdien av dette og så har jeg jo sett at dette fungerer i Norge. Det beste er trepartssamarbeidet som gjør at vi finner løsninger sammen. I en polariseringstid slik det er nå trenger vi slike ordninger og institusjoner, sier Taraku.

Han tror det er viktig å informere om at fagbevegelsen i Norge handler om hele samfunnet.

– Det som er bra med fagbevegelsen er at folk på tvers av bakgrunn er med i felles interesseorganisasjoner. I mange land er ikke dette noen tradisjon, men det er viktig å informere om at dette ikke bare handler om dem selv, men også samfunnsutviklingen og din arbeidsplass, sier han.

Vis solidaritet

Men mener det er viktig å være forberedt på neste scenario.

– Vi kan tenke på at vi nå i år har bestått testen. For de som nå kommer er nødvendigvis ikke så ressurssterk som den første gruppa. Det jeg frykter litt er at nå som vi ser at krigen også påvirket oss med økte priser og strammere økonomi og mange er bekymret, så slutter folk å vise den samme solidariteten.

Taraku oppfordrer oss til å fortsette å vise solidaritet.

– Vi har sett at Russland har rammet infrastrukturen sterkt for å ramme ukrainernes viljestyrke. Men vi må vise forståelse og aldri glemme solidariteten med ukrainere slik at de fortsatt kan ha viljestyrken som de har vist ovenfor Russland, sier han.