Guro Gulstuen Nordhagen

guro@lomedia.no

Neste år er det kommunevalg i Norge.

– Da står vi overfor ganske mange utfordringer, sier Hedda Langemyr, daglig leder i Utsyn – Forum for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk.

Hun snakket om tillit til beredskapsinstitusjonene i en ny sikkerhetspolitisk virkelighet under LO Stas Kartellkonferanse.

Tillitsslitasje

Norge har i verdenssammenheng vært kjent for å være et tillitssamfunn. Vi har regjert på globale indekser for demokrati. Undersøkelser over tid viser nå imidlertid at tilliten er i ferd med å svekkes.

I år gjennomførte Norstat på vegne av Utsyn med støtte fra LO Stat en landsdekkende spørreundersøkelse som blant annet tok for seg folks tillit til norske myndigheter generelt og sikkerhet og beredskap spesielt.

Både den og Tillitsbarometeret viser en tendens til slitasje av tilliten.

Tilliten viser seg å være lavest blant grupper og ulike deler av samfunnet som faller utenfor.

Den er lavere på små steder langt unna byer og i Nord-Norge. Folk som stemmer på de politiske ytterpartiene Rødt og Frp har også lavere tillit til myndighetene. Levekår og sosiale forskjeller spiller en viktig rolle.

– Vi vet at det nettopp er økende ulikheter og sosial nød som i størst grad har kraft til å utfordre tillitsnivået og i verste fall den politiske stabiliteten, sier Langemyr.

Truer lokalpolitikken

Undersøkelsen spør blant annet om i hvilken grad «tillit til at politikerne håndterer den eller de sakene som bekymrer deg mest i dag».

17 prosent svarte at de har «ingen tillit» til dette. 28 prosent svarte at de har «lite tillit».

6 prosent svarte at de har høy tillit til at politikerne håndterer sakene de bekymrer seg for. 23 prosent har noe tillit, og 22 prosent svarte verken/eller.

Samtidig øker trusselen mot lokalpolitikerne.

Sjikane og hatprat og regelrette trusler er i dag en virkelighet for mange politikere, ifølge Langemyr.

Etter kommunevalget i 2019 ble det gjennomført en undersøkelse for å kartlegge omfanget av hatefulle ytringer mot norske lokalpolitikere.

Den viser at 43 prosent har opplevd hatefulle ytringer eller konkrete trusler. Over en tredel av disse har endret atferd eller satt inn tiltak som følge av dette.

15 prosent har allerede sluttet i politikken og halvparten sa de vurderte å gi seg.

Lokale valgkomiteer fra ulike partier rapporterer at det er vanskeligere enn før å få folk til å stille eller å ta gjenvalg.

– Vi trenger med andre ord en tillitsreform ikke bare av offentlig sektor, men også av norsk offentlighet, sier Langemyr.

Hedda Langemyr mener samfunnet har ansvar for å bidra til å begrense skadene ved demokratisk deltakelse. Kanskje partiene sentralt bør gjøre mer?

– En ordfører sa det slik til oss: «Mens det går flere titalls kommunikasjonsrådgivere fra mitt parti på Stortinget, må vi som står i lokalpolitikken håndtere alt på egen fjøl».

En krig mot ekstern påvirkning

I tillegg til trusler og sjikane er det ifølge henne blitt vanskeligere for vanlige folk å orientere seg den offentlige debatten.

– Meningsytring, fakta, informasjon, følelser og falske nyheter sauses sammen. Vi ser en utvikling der de redaktørstyrte mediene taper terreng til globale teknologiselskaper, sosiale medieplattformer, algoritmer og alternative medier.

Teknologiselskapene distribuerer det meste av verdens nyheter og får derfor en stadig større del av folks oppmerksomhet og tid. Dermed også mer kontroll av vår felles offentlighet, ifølge Langemyr.

Medienes rolle som folkeopplysning spiller her en viktig rolle, forteller hun, i kampen mot falske nyheter og negativ påvirkning.

– Økonomisk dårligere rammebetingelser for medier bidrar til å svekke kvaliteten på journalistikken og dermed deres samfunnsrolle. Medienes rolle som motmakt utgjør en viktig del av demokratiet, sier hun.

Innenrikspolitiske forhold som tærer på tilliten, gjør oss til mål for eksterne krefter som vil påvirke.

Ifølge Etterretningstjenesten gjennomfører nå fremmede stater påvirkningsaktivitet for å endre det offentlige ordskiftet, holdninger og beslutninger.

– De vil rette angrep mot befolkningsgrupper der tilliten allerede er under press og forsøke å svekke demokratiet fra innsiden ved at folk får mindre tillit til myndigheter og medier.

– Et felles ansvar

Langemyr mener det aller viktigste våpenet vi har mot negativ påvirkning er en åpen og inkluderende debatt.

– Dess mer polarisert diskursen er, dess mer sårbare er vi, og jo lettere er det å manipulere oss.

En relativt stor andel av befolkningen, ifølge Utsyns undersøkelse, har lite kunnskap om norske sikkerhetsmyndigheter.

Derfor er det viktig for beredskapen at vi kommuniserer trusselbildet og å få en sterkere felles forståelse av det.

Til salen forteller Hedda Langemyr at det er mulig å gjøre noe. Til og med fagbevegelsen kan bidra.

– En ny og mer krevende økonomisk situasjon innebærer at arbeidet med å verne om det organiserte arbeidslivet og trepartssamarbeidet blir enda viktigere. Dere kan for eksempel bidra til at kunnskap og kriseforståelse blir forankret i alle deler av landet og på ulike nivåer i arbeidslivet, sier hun.

Hun presiserer også at å redusere sårbarheter er ikke utelukkende et statlig ansvar, men et felles ansvar.