ADVARER: Hedda Langemyr i Utsyn sier økende ulikheter og sosial nød utfordrer tillitsnivået i samfunnet, og i verste fall den politiske stabiliteten.
Ole Palmstrøm
Tillit og beredskap
Kommunevalget kan trues av tillitsslitasje, sier sikkerhetsekspert
Undersøkelser viser at nordmenn har mindre tillit til myndighetene. Det kan være en trussel for lokalvalget i 2023, ifølge daglig leder i Utsyn.
guro@lomedia.no
Neste år er det kommunevalg i Norge.
– Da står vi overfor ganske mange utfordringer, sier Hedda Langemyr, daglig leder i Utsyn – Forum for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk.
Hun snakket om tillit til beredskapsinstitusjonene i en ny sikkerhetspolitisk virkelighet under LO Stas Kartellkonferanse.
Tillitsslitasje
Norge har i verdenssammenheng vært kjent for å være et tillitssamfunn. Vi har regjert på globale indekser for demokrati. Undersøkelser over tid viser nå imidlertid at tilliten er i ferd med å svekkes.
I år gjennomførte Norstat på vegne av Utsyn med støtte fra LO Stat en landsdekkende spørreundersøkelse som blant annet tok for seg folks tillit til norske myndigheter generelt og sikkerhet og beredskap spesielt.
Både den og Tillitsbarometeret viser en tendens til slitasje av tilliten.
Tilliten viser seg å være lavest blant grupper og ulike deler av samfunnet som faller utenfor.
Den er lavere på små steder langt unna byer og i Nord-Norge. Folk som stemmer på de politiske ytterpartiene Rødt og Frp har også lavere tillit til myndighetene. Levekår og sosiale forskjeller spiller en viktig rolle.
– Vi vet at det nettopp er økende ulikheter og sosial nød som i størst grad har kraft til å utfordre tillitsnivået og i verste fall den politiske stabiliteten, sier Langemyr.
Truer lokalpolitikken
Undersøkelsen spør blant annet om i hvilken grad «tillit til at politikerne håndterer den eller de sakene som bekymrer deg mest i dag».
17 prosent svarte at de har «ingen tillit» til dette. 28 prosent svarte at de har «lite tillit».
6 prosent svarte at de har høy tillit til at politikerne håndterer sakene de bekymrer seg for. 23 prosent har noe tillit, og 22 prosent svarte verken/eller.
Samtidig øker trusselen mot lokalpolitikerne.
Sjikane og hatprat og regelrette trusler er i dag en virkelighet for mange politikere, ifølge Langemyr.
Etter kommunevalget i 2019 ble det gjennomført en undersøkelse for å kartlegge omfanget av hatefulle ytringer mot norske lokalpolitikere.
Den viser at 43 prosent har opplevd hatefulle ytringer eller konkrete trusler. Over en tredel av disse har endret atferd eller satt inn tiltak som følge av dette.
15 prosent har allerede sluttet i politikken og halvparten sa de vurderte å gi seg.
Lokale valgkomiteer fra ulike partier rapporterer at det er vanskeligere enn før å få folk til å stille eller å ta gjenvalg.
– Vi trenger med andre ord en tillitsreform ikke bare av offentlig sektor, men også av norsk offentlighet, sier Langemyr.
Hedda Langemyr mener samfunnet har ansvar for å bidra til å begrense skadene ved demokratisk deltakelse. Kanskje partiene sentralt bør gjøre mer?
– En ordfører sa det slik til oss: «Mens det går flere titalls kommunikasjonsrådgivere fra mitt parti på Stortinget, må vi som står i lokalpolitikken håndtere alt på egen fjøl».
En krig mot ekstern påvirkning
I tillegg til trusler og sjikane er det ifølge henne blitt vanskeligere for vanlige folk å orientere seg den offentlige debatten.
– Meningsytring, fakta, informasjon, følelser og falske nyheter sauses sammen. Vi ser en utvikling der de redaktørstyrte mediene taper terreng til globale teknologiselskaper, sosiale medieplattformer, algoritmer og alternative medier.
Teknologiselskapene distribuerer det meste av verdens nyheter og får derfor en stadig større del av folks oppmerksomhet og tid. Dermed også mer kontroll av vår felles offentlighet, ifølge Langemyr.
Medienes rolle som folkeopplysning spiller her en viktig rolle, forteller hun, i kampen mot falske nyheter og negativ påvirkning.
– Økonomisk dårligere rammebetingelser for medier bidrar til å svekke kvaliteten på journalistikken og dermed deres samfunnsrolle. Medienes rolle som motmakt utgjør en viktig del av demokratiet, sier hun.
Innenrikspolitiske forhold som tærer på tilliten, gjør oss til mål for eksterne krefter som vil påvirke.
Ifølge Etterretningstjenesten gjennomfører nå fremmede stater påvirkningsaktivitet for å endre det offentlige ordskiftet, holdninger og beslutninger.
– De vil rette angrep mot befolkningsgrupper der tilliten allerede er under press og forsøke å svekke demokratiet fra innsiden ved at folk får mindre tillit til myndigheter og medier.
– Et felles ansvar
Langemyr mener det aller viktigste våpenet vi har mot negativ påvirkning er en åpen og inkluderende debatt.
– Dess mer polarisert diskursen er, dess mer sårbare er vi, og jo lettere er det å manipulere oss.
En relativt stor andel av befolkningen, ifølge Utsyns undersøkelse, har lite kunnskap om norske sikkerhetsmyndigheter.
Derfor er det viktig for beredskapen at vi kommuniserer trusselbildet og å få en sterkere felles forståelse av det.
Til salen forteller Hedda Langemyr at det er mulig å gjøre noe. Til og med fagbevegelsen kan bidra.
– En ny og mer krevende økonomisk situasjon innebærer at arbeidet med å verne om det organiserte arbeidslivet og trepartssamarbeidet blir enda viktigere. Dere kan for eksempel bidra til at kunnskap og kriseforståelse blir forankret i alle deler av landet og på ulike nivåer i arbeidslivet, sier hun.
Hun presiserer også at å redusere sårbarheter er ikke utelukkende et statlig ansvar, men et felles ansvar.
Mest lest
Regjeringen vil fortsette å gi strømstøtte til husholdningene, men hever terskelen for å få den.
Colourbox
Strømstøtten endres: Sjekk hva det betyr for deg
– Hvis du lurer på hvorfor Norges største parti ikke lenger er Norges største parti, så kan dette være en av forklaringene, sier HK-lederen, med klar henvisning til Tonje Brennas siste uttalelse om matkøene i Norge. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
LO-forbund i harnisk etter Brennas uttalelser om matkøer: – Vi er sjokkert
Hanna Skotheim
Laila jobbet som lærer i 20 år: – Jeg angrer bittert på at jeg ikke gikk før
Eide reagerer også på at den aktuelle sjåføren blir utnyttet økonomisk av det norskeide transportfirmaet som holder til på Vestlandet. Han viser til at begge lønnsslippene dokumenterer at sjåføren, tross mye overtid og nattkjøring, ikke har fått en eneste krone i verken overtid eller ubekvemstillegg.
Jan Inge Haga
Sjåfører ut mot Posten: – Helt vilt om dette får fortsette
– Jeg føler meg ikke noe verdsatt. Om de ikke ville ha meg der, kunne de jo gitt beskjed tidligere – jeg har tre barn og regningene må betales, sier Siyyam.
Jan-Erik Østlie
Siyyam føler seg presset ut av jobben: – Jeg ble for dyr for bedriften
Brian Cliff Olguin
Uføre må kunne beholde mer av arbeidsinntekten, mener stortingsflertall
– Når strømprisen firedobles, er ikke det noe du kan ta fra bunnlinja i en overgangsfase. Det er kritisk for overlevelsen av en bedrift, sier klubbleder for Fellesforbundets medlemmer i 3B Fibreglass.
Tormod Ytrehus
Frykter et ras av oppsigelser: – Strømkrisa er langt fra over
Ap- nestleder og statsråd Tonje Brenna forsvarer hun sosialhjelp som velferdsstatens «nødhjelp», sier en julekrisepakke ikke er rett lut mot matkøene. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
Brenna får kritikk for matkø-budskap: Arrogant og hjerterått
Hun synes selv det er godt å se at den lille mannen – eller kvinnen – i gaten kan oppnå noe. – Men det er så klart bittert at man sitter igjen med en så stor regning, sier Janne Cecilie Thorenfeldt.
Ole Palmstrøm
Nav får historisk straff. Det er Janne Cecilie glad for
Sykefraværet øker, flere går på avklaringspenger og befolkningen blir eldre.
Colourbox
Nav-regnestykke: «Alle» må betale 14.000 mer i året
Ap-leder Jonas Gahr Støre tar partiets dalende oppslutning i LO på største alvor.
Jan-Erik Østlie
Nye tall: LOs medlemmer flykter til høyre
Marie Sørhaug (t.v.) og Felicitas Scheffknecht har så vidt passert 30 år, men er allerede bekymret for pensjonen sin. De synes det er en merkelig logikk å svekke offentlig AFP, når man skal harmonisere AFP i privat og offentlig sektor.
Ole Palmstrøm
Unge om pensjon: – Det har blitt en vits at vi kommer til å jobbe til vi dør
De ligger som oftest der, rett framfor sin eier, under møter, på konferanser, i lunsjen, på restauranten med venner og familie. Men er det alltid greit å plukke dem opp?
Hanna Skotheim
Kan arbeidsgiver nekte deg å bruke mobilen?
Lina Winge
– Systemet er ikke bygget for å ivareta behovet til kvinner
Driftsoperatør Frida Nilsen i landets største fjernvarmeselskap er blant dem som holder kulda unna 200.000 Oslo-borgere.
Werner Juvik
Nå kommer kulda: Frida fikser fjernvarmen for 200.000 innbyggere
Debatt
Utfallet av denne kampen vil avgjøre svært mange andre spørsmål i årene som kommer. Den er en skjebnekamp, skriver Jonas Bals.
Håvard Sæbø
Tesla-streiken er en kamp vi ikke kan tape
Arild Martinsen (55) er bekymret for pensjonen: – Ingen kunne forestilt seg at endringene skulle skje så fort.
Ylva Lie Bjerke
Arild har jobbet i kommunen i 14 år. Nå er han bekymret for pensjonen
NY UTSIKT: – At jeg tar ting med humor, er bare en overlevelsesgreie, sier Berit Hafsmo, som ble kastet ut fra Skitbyen og nå bor her, i en lavblokk et annet sted i Trondheim.
Berit Baumberger
Her er Skitbyen-Berits ti råd til Nav: – Det er ingenting som forbauser meg
Under Datatilsynets tilsyn hos Nav ble det avdekket tolv lovbrudd.
Hanna Skotheim
Nav får gebyr på 20 millioner kroner: – Saken er svært alvorlig
Debatt
Alf Ragnar Olsen