Alf Ragnar Olsen

alf@lomedia.no

På dag to av Kartellkonferansen 2022 gikk temaet beredskap som en rød tråd gjennom en serie innledninger og paneldiskusjoner. I disse dager har militære trusler naturlig nok fått mye berettiget oppmerksomhet. Men endringer i naturen er også med på å sette beredskapen i det norske samfunnet på prøve. Det er blant annet økt flom og rasfare her og nå et bevis på.

Det var generalsekretær Sigrid Hjørnegård i Norges Bondelag, Odd Haldgeir Larsen i Fagforbundet, Jonas Vikran Hagen i Norsk Folkehjelp og leder Inger Sigridnes i NTL Veg enige om. Hva som bør prioriteres hadde de ulike tanker om.

Sigrid Hjørnegård mente matberedskap og selvforsyning burde bli en selvsagt del av beredskapstankegangen.

– På Vestlandet er vi vant til flom og oversvømmelser. Særlig ras og skred som følger med er tragedier. Det kan gi uopprettelige skader, påpekte hun.

KRISER SETTER TING I PERSPEKTIV: – Ukrainakrigen og strømkrisen har lært oss at ingenting kan tas som en selvfølge, og setter også behovet for beredskap i samfunnet i perspektiv. Det gjelder alt fra matforsyning og selvforsyning til flom og ras, i tillegg til militær beredskap, sa Sigrid Hjørnegård i Norges Bondelag

Alf Ragnar Olsen

Bekymret for veiberedskapen

Ingrid Sigridnes i NTL Veg slo fast at flom og ras er en tilbakevendende utfordring, som bare vil øke i omfang og hyppighet med klimaendringene.

– Drift og vedlikehold er en konstant utfordring, men personlig er min største bekymring er at vi under Solberg-regjeringa i 2016 fikk selskapet «Nye Veier» og så kom regionreformen. Det medførte behov for oppsplitting på mange hold. Det har glitt uklare linjer, mange kokker og mye søl. Statens vegvesen ble tvunget til å omorganisere seg. Ketil Solvik-Olsen (Frp) ville jo hilse hjem som statsråd, og firefelts vei Oslo-Stavanger fikk topp prioritet.

Sigridnes forteller at omorganiseringen ga etaten utfordringer med tanke på å beholde lokal kompetanse knyttet til prosjektene.

– Sånn sett har oppsplittingen vært svært uheldig. For eksempel når det går et skred og det trengs en entreprenør med maskiner og mannskap som kan settes inn i arbeidet på rasstedet umiddelbart. Da trengs det lokalkunnskap, og det er blitt mangelvare nå, påpekte hun.

Sigridnes mener det er på tide å reversere mye av politikken forrige regjering innførte på vei-feltet.

– Nei, stopp byggingen av firefelts vei mellom Stavanger og Oslo, og bruk heller pengene på noe mer samfunnsnyttig. Det er alt for liten trafikk på denne strekninga til å forsvare en slik gigant-investering. I tillegg bør man starte avviklingen av «Nye veier». Innsparingene kan brukes til infrastruktur og tiltak langs veiene.

NTL Veg-lederen påpeker at ABE-kuttene merkes godt i etaten, for eksempel som etterslep på flere felt.

– Det å ha kontroll på vann, og unngå ras utløst av oversvømmelser er et felt man kunne gjort noe med. Ved å bruke pengene man sparer på å bytte rør langs veiene fra 35-40 centimeter til 80 centimeters kapasitet.

– For med mer ekstremvær enn noen gang, og er vi dårligere rustet enn på mange år til å takle dette, sa Sigridnes.

Etterslep på 170 milliarder kroner

Odd Haldgeir Larsen i Fagforbundet sa seg enig i det.

– Heldigvis har vi fagarbeidere i en rekke sektorer i samfunnet som er klare til innsats, men vi ser også at oppsplitting og privatisering har skadet beredskapen. Vann – der vi ikke vil ha det – er ei stor utfordring for å unngå flom, oversvømmelser og ras som ødelegger viktige ferdselsårer og i verste fall kan sette liv i fare, påpekte han.

Larsen la også til at vann- og avløpssystemet i Norge har et anslått vedlikeholdsetterslep på 170 milliarder kroner.

Jonas Vikran Hagen i Norsk Folkehjelp trakk frem Gjerdrum-raset og flere hendelser knyttet til natur og klimaendringer.

– Beredskapen må styrkes for å håndtere hendelser som dette, sammen med kapasiteter for å forebygge der det er mulig, mente han.

Ser håp

Debattleder Trygve Svensson slo fast at det var enighet om at beredskapen i det norske samfunnet bør styrkes for å møte de naturgitte hendelsene klimaendringene vil utløse stadig hyppigere.

– I lys av dette; hva gir dere håp om at det vil bli bedre? spurte han.

Sigrid Hjørnegård poengterte at Ukraina-krisen har gitt økt bevissthet blant folk flest rundt beredskap og selvforsyningsgrad.

– Ukraina-krigen har vist oss hvor viktig det er å sikre tilgangen på mat, og viktigheten av en høy selvforsyningsgrad. For ingenting kommer av seg sjøl, og ingenting kan tas som en selvfølge. Det i seg sjøl gjør noe med oss. Og det at beredskap settes på dagsorden her på Kartellkonferansen og andre steder, det gir håp, mente hun.

Jonas Vikran Hagen mente at kriser er med på å skape solidaritet, samhold og motivasjon.

– For når krisene rammer, så øker motivasjonen hos folk flest. Det så vi både i Gjerdrum og i Hustadvika med Viking Sky-hendelsen. Så folk og frivillighet gir håp, mente han.

– Fagfolk i de berørte samfunnsetatene er også klare til innsats. Alt dette gir grunn til håp om at utfordringene som ligger foran oss kan håndteres, men det fordrer at ressurser til disse feltene blir prioritert, sa Odd Haldgeir Larsen.