Kom ikke i mål med arbeidstidsdirektivet

EU-kommisær for arbeidsmarkedssaker, Vladimir Spidla, uttalte at det var «ingen reell bevegelse » fra noen av sidene under forhandlingene.

– Det er en dårlig løsning på lang sikt å ikke oppnå noen form for enighet, og det er begge parter fullstendig klar over, uttalte Spidla.

Generalsekretær John Monks i Den europeiske faglige samorganisasjonen (EFS) beklager at partene ikke klarte å komme i mål. Han er bekymret for hvilket signal dette sender ut i et arbeidsmarked i krise.

– Noen tar dette som en åpning for å jobbe enda mer. Men det er egentlig et dårlig argument i en tid da mange selskapers overlevelsesevne avhenger av at ansatte jobber kortere arbeidstid. An- satte må lure på om det ikke er bedre å redusere antall arbeidstimer for slik å øke jobbmulighetene for flere, mener Monks.

Arbeidstidsdirektivet ble først vedtatt i 1993. Den gangen presset Storbritannia fram en unntaksregel som gir mulighet for å fravike hovedregelen om 48 timers arbeidsuke.

Det er fortsatt unntaksreglen som skaper den fastlåste forhandlingssituasjonen. EU-kommisjonen og Ministerrådet går inn for at unntaksreglene videreføres, men at det settes en øvre grense for avtalt arbeidstid på 60 timer i uka (i visse yrker 65 timer). I tillegg går man inn for at beredskapstjenesten til leger og annet helsepersonells deles i to kategorier. Bare det som kalles «aktiv vakt» regnes som arbeidstid.

Et motforslag, som et flertall i EU-parlamentets sysselsettingskomité har sluttet seg til, går ut på at unntaksreglene skal avvikles i løpet av tre år og at all tid som må tilbringes på arbeidsplassen skal regnes som arbeidstid.

EU-parlamentets sjefsforhandler, den tyske sosialdemokraten Mechtild Rothe, håpet å kunne kalle sammen til nye forhandlinger 20. og 21. april. Da ville det vært mulig å få et vedtak på det nåværende parlamentets siste sesjon før EU-valget i juni.

Ønsket ble avvist av det tsjekkiske formannskapet i EU. Herfra ble det foreslått nye forhandlingsrunder i mindre grupper med deltakere fra parlamentet, ministerrådet og EU-kommisjonen.

Forslaget til revisjon av direktiv som diskuteres ble lagt fram av EU-kommisjonen i 2004.

LO-Aktuelt nr. 7/2009