Ane Børrud

ane.borrud@lomedia.no

På Planeten Pluto er det liv og røre. Barn hopper, klatrer, sklir og balanserer. 2.300 kvadratmeter er arealet på dette lekelandet som ble åpnet i november i fjor. Det er plass til 1.500 besøkende – samtidig.

– Det er en arbeidsplass med ganske mye desibel, ler Lisa.

Hun begynte å jobbe her som bursdagsvert. Etter hvert fikk hun noen vakter på kjøkkenet. Og siden matlaging er en av hennes store hobbyer, fikk hun flere og flere vakter. Nå jobber hun fast på kjøkkenet, selv om hun ikke har noen kokkeutdanning.

– Jeg er veldig glad i å lage mat. Hos oss har vi fokus på sunn mat. Menyen varierer, men jeg lager alt fra potetstappe, brød, bagetter, fisk, kjøttkaker – og alt lages fra bunnen av, understreker den unge kokken.

Planeten Pluto startet opp i november. Lisa har vært med helt fra begynnelsen av.

– Det er en helt nyoppstartet bedrift. Vi er åtte ansatte på heltid, og en del på deltid og tilkalling. Vi er bare to som er organisert, forteller hun.

Det er ikke tariffavtale på bedriften. Og Lisa synes det er vanskelig å verve folk med Fritids- og aktivitetsavtalen som argument.

– Jeg kan ikke verve medlemmer med dette argumentet når tariffavtalen har en grunnlønn som er 20 kroner mindre i timen enn det vi har i dag. Jeg skjønner at den lønna kan være grei for unge som jobber sesong, men det er stor forskjell på dem og på oss som jobber med dette på heltid.

Hun opplever også at mange synes det er for dyrt å organisere seg.

– Men snus har dem råd til!

Lisas erfaring er at LOfavør er noe som faller i smak hos dem hun prøver å verve.

– Det er jo dumt at man må bruke gode forsikringer for å selge fagforeningsmedlemskap, men det virker, slår hun fast.

Kometkarriere

Etter å ha snakket med Lisa en stund, skulle man tro at hun hadde vært fagorganisert og medlem av Arbeidsmandsforbundet lenge. Men den gang ei. Hun ble medlem i januar i år.

– Det var Lars Berge, en kamerat av meg som også er LOs ungdomssekretær i Vest-Agder, som vervet meg, forteller hun.

Hun hadde tenkt på å fagorganisere seg i mange år.

– Men mange av jobbene jeg har hatt hadde jeg i så kort tid at innen jeg rakk å fylle ut papirene, så var jeg ikke i den jobben lenger, forklarer hun.

Denne gangen rakk hun å melde seg inn. Og å bli med på kurs, rett før avdelingens årsmøte.

– Det var 23 stykker på kurset, hvorav 22 var fra Rogaland, ingen fra Aust-Agder, og jeg fra Vest-Agder, ler hun.

Årsmøtet ble holdt i Kristiansand, og den helgen årsmøte ble holdt hadde hun tilfeldigvis fått fri fra jobben.

– Kvelden før valget kom Ole Jarl Madland og spurte meg om jeg ville være sekretær i avdelingen. Da tenkte jeg: OK – de har skikkelig manko på folk. Det, og at jeg er ung og fra Kristiansand, gjorde nok utslaget til at de spurte meg, resonnerer hun.

Hun trengte ikke lang betenkningstid.

– Jeg tenkte: Hvorfor ikke? Og sa ja…

Og plutselig satt hun der med fire verv: Sekretær i avdeling 7 Sør-Vest, nestleder i ungdomsutvalget i avdeling 7, ungdomsutvalget i LO i Vest-Agder og i LO i Kristiansand og omegn.

Selv synes Lisa det har gått greit.

– Jeg har ingen erfaring som sekretær, men ser på meg selv som flink til å tilpasse meg. Og så har jeg god hukommelse, sier hun.

Men på ett område hjelper det ikke med god hukommelse. Alle forkortelsene som er en del av «stammespråket» i fagbevegelsen.

– I det første referatet jeg skulle skrive, så skjønte jeg ikke hva de snakket om. Så jeg måtte spørre om hva alle forkortelsene betydde. Men jeg har fått god hjelp.

Innflytelse

Lisa er ikke medlem av noe politisk parti.

– Jeg har mange venner som er medlem av Sosialistisk Ungdom, men jeg er ikke det. Men jeg ligger ganske greit på venstresida politisk. Og jeg er alltid med på 1. mai-feiring, slår hun fast.

Fagbevegelsen trekker mer.

– Det er mye bredere enn partipolitikk. Og det er absolutt mulig å påvirke politisk gjennom fagbevegelsen. Den har politisk makt, konstaterer hun.

Servicemedarbeideren har allerede fått smaken på å være med å ha innflytelse.

– Vi hadde en tur med arbeidsutvalget i avdelingen, der vi jobbet med innspill til LO-kongressen. Jeg fikk inn et forslag under miljøkapittelet om at ansatte og tillitsvalgte i LO ikke skal fly på de strekningene det finnes buss eller tog, så langt det praktisk lar seg gjøre. Jeg håper det forslaget blir et irritasjonsmoment hos pampene i LO, ler hun.

Positiv pessimist

Lisa kaller seg selv pessimist.

– Jeg tror stortingsvalget i 2013 kommer til å gå dårlig. Jeg vet ikke hva som skjer med folk, men det går en konservativ bølge over landet. I tillegg så er folk apatiske og uinteresserte i verdenssituasjonen, så lenge de selv har det OK. De bryr seg mer om det som er innenfor hageporten – nemlig brunsnegler – enn de fattige i verden. Det er litt kvalmt.

Hun tror Norge snart vil merke konsekvensene av den økonomiske krisa.

– Vi er ikke et selvforsynt, isolert land. Vi er en del av verden. Og tørken i USA kombinert med den økonomiske krisen vil gi utslag også hos oss. Framtidsutsiktene gjør at jeg er glad for at jeg ikke har kjøpt meg bolig og har stort lån, slår hun fast.

Men selv om Lisa kaller seg pessimist, så har hun håp om at krisa kan bringe noe godt med seg.

–Jeg tror vi må kjenne på krisa for å få sympati med andre som er rammet. Nordmenn trenger en vekker. Og så håper jeg at bruk- og kast-samfunnet vil endre seg.

Men at verden går under i 2012, slik dommedagsprofetier basert på Mayakalenderen hevder, tror hun ikke noe på.

– Jeg tror det går ganske godt. 2012 blir et år der det skjer mye, men ikke at verden går under. 1. januar skal jeg holde en fest for å feire at vi ikke har dødd enda!