TRINE ANDREASSEN

Samkommuner er fortsatt på forsøksstadiet, etter sju års forsøk på å få kommuner til å bli med. Ordningen innebærer at kommuner samarbeider om for eksempel barnevern, legevakt og skatteinnkreving under felles administrasjon.

Dagsavisen har de siste dagene satt søkelys på hvordan små kommuner sakker akterut i barnevern og skole. Høyre og Frp vil slå sammen kommuner for å få bukt med dette. Også samhandlingsreformen i helsevesenet legger opp til større kommuner.

– Sterke krefter imot

Men regjeringen vil ikke pålegge kommuner å slå seg sammen eller samarbeide. Det skal skje frivillig. Samkommuner er en av kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsetes (Sp) hjertesaker. Men på sju år er bare to samkommuner opprettet.

Seniorforsker Roald Sand ved Trøndelag Forskning og Utvikling har evaluert forsøket med Norges første samkommune, Innherred. Han konstaterer at samkommuner har fått «veldig lite omfang».

– Sterke krefter i de politiske partiene er imot ideen om samkommune. Så lenge dette bare har forsøksstatus samtidig som det virker ganske klart at mange er imot, skjønner jeg godt at kommunene ikke går for slike forsøk, sier Sand.

Flere Sp-ordførere kritiserer regjeringens satsing på samkommuner, ifølge Nationen. De frykter mer byråkrati og mindre lokalpolitisk styring.

– Vet ingenting

Ingen av landets minste kommuner har prøvd å bli samkommuner, fram til et knippe små trønderkommuner i fjor høst vedtok å slå sammen en del av sine tjenester.

– Vi skulle kanskje tro at småkommuner kunne tjene på dette, men det vet vi ingenting om, fordi ingen små kommuner har prøvd det ut, sier Sand.

Han tror små kommuner er redde for å miste selvråderett. Og har de først forsøkt omfattende samarbeid, er det vanskelig å snu og gå tilbake, påpeker han.

Innherred samkommune er en suksess, ifølge Sands evaluering. Men denne samkommunen er spesiell fordi de to kommunene som inngår, er omtrent like store, og den største kommunen har vært svært raus mot den andre, ifølge Sand.

Han har snakket med mange «høyt på strå» i kommuneverdenen som knapt har hørt om samkommuner.

Tror flere melder seg

Liv Signe Navarsete håper samkommuner skal bli en del av kommunenes verktøykasse fra 2011. Saken skal på høring til våren i år, og muligheten til å bli samkommune kan bli lovfestet til høsten. Saken har vært på høring før, men for så lenge siden at det må gjentas.

At modellen ikke er prøvd ut i de aller minste kommunene mener Navarsete ikke er et problem. Hun tror effekten blir den samme som i middels store kommuner.

– Finland har hatt samkommuner i mange år. Vi må ikke finne opp hjulet på nytt, sier hun.

– Er du tilfreds med antallet kommuner som har vist interesse for samkommunemodellen?

– Ja, mange har vist interesse, men mange avventer et lov- og regelverk før de går inn i et slikt samarbeid. (ANB)

TRINE ANDREASSEN

Samkommuner er fortsatt på forsøksstadiet, etter sju års forsøk på å få kommuner til å bli med. Ordningen innebærer at kommuner samarbeider om for eksempel barnevern, legevakt og skatteinnkreving under felles administrasjon.

Dagsavisen har de siste dagene satt søkelys på hvordan små kommuner sakker akterut i barnevern og skole. Høyre og Frp vil slå sammen kommuner for å få bukt med dette. Også samhandlingsreformen i helsevesenet legger opp til større kommuner.

– Sterke krefter imot

Men regjeringen vil ikke pålegge kommuner å slå seg sammen eller samarbeide. Det skal skje frivillig. Samkommuner er en av kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsetes (Sp) hjertesaker. Men på sju år er bare to samkommuner opprettet.

Seniorforsker Roald Sand ved Trøndelag Forskning og Utvikling har evaluert forsøket med Norges første samkommune, Innherred. Han konstaterer at samkommuner har fått «veldig lite omfang».

– Sterke krefter i de politiske partiene er imot ideen om samkommune. Så lenge dette bare har forsøksstatus samtidig som det virker ganske klart at mange er imot, skjønner jeg godt at kommunene ikke går for slike forsøk, sier Sand.

Flere Sp-ordførere kritiserer regjeringens satsing på samkommuner, ifølge Nationen. De frykter mer byråkrati og mindre lokalpolitisk styring.

– Vet ingenting

Ingen av landets minste kommuner har prøvd å bli samkommuner, fram til et knippe små trønderkommuner i fjor høst vedtok å slå sammen en del av sine tjenester.

– Vi skulle kanskje tro at småkommuner kunne tjene på dette, men det vet vi ingenting om, fordi ingen små kommuner har prøvd det ut, sier Sand.

Han tror små kommuner er redde for å miste selvråderett. Og har de først forsøkt omfattende samarbeid, er det vanskelig å snu og gå tilbake, påpeker han.

Innherred samkommune er en suksess, ifølge Sands evaluering. Men denne samkommunen er spesiell fordi de to kommunene som inngår, er omtrent like store, og den største kommunen har vært svært raus mot den andre, ifølge Sand.

Han har snakket med mange «høyt på strå» i kommuneverdenen som knapt har hørt om samkommuner.

Tror flere melder seg

Liv Signe Navarsete håper samkommuner skal bli en del av kommunenes verktøykasse fra 2011. Saken skal på høring til våren i år, og muligheten til å bli samkommune kan bli lovfestet til høsten. Saken har vært på høring før, men for så lenge siden at det må gjentas.

At modellen ikke er prøvd ut i de aller minste kommunene mener Navarsete ikke er et problem. Hun tror effekten blir den samme som i middels store kommuner.

– Finland har hatt samkommuner i mange år. Vi må ikke finne opp hjulet på nytt, sier hun.

– Er du tilfreds med antallet kommuner som har vist interesse for samkommunemodellen?

– Ja, mange har vist interesse, men mange avventer et lov- og regelverk før de går inn i et slikt samarbeid. (ANB)