Kommentar:
«Viruset slår inn i lønnsoppgjøret»
Ansvarlig redaktør i ANB
LO Media
Tirsdag starter lønnsoppgjøret med Norsk Industris Stein Lier-Hansen og Fellesforbundets Jørn Eggum som frontfigurer. Her avbildet ved forhandlingsstart i 2016.
Håvard Sæbø
Korona-viruset slår inn som en uventet ny faktor i årets lønnsoppgjør.
kjell.werner@anb.no
Arbeidsgiverne bruker viruset for alt det er verdt, og kanskje mer til. Fellesforbundets leder Jørn Eggum mener at NHO «prøver seg på frekkis» med en sykdom som vi ennå ikke ved konsekvensen av. I år er det NHO-foreningen Norsk Industri og Fellesforbundet i LO som nå «går i front».
Foreløpig dreier det seg om runde ord. Det formelle kronekravet kommer i innspurten 17. mars. Men kamphanene har allerede luftet posisjonene. For en drøy måned siden snakket Eggum om nærmere fire enn tre prosent lønnsøkning. Mandag sa Norsk Industris toppsjef Stein Lier-Hansen at den økonomiske rammen må ende «godt nede på totallet».
Norsk Industri mener at lønnsoppgjøret må bidra til å styrke industriens konkurranseevne. Det innebærer at Norge må ha en lønnsvekst som er lavere enn hos våre handelspartnere. OECD anslo før jul dette tallet til å være 2,9 prosent. I mellomtiden har OECD-økonomene nedjustert anslaget for økonomisk vekst, noe som også vil slå inn i lavere lønnsvekst. Før helgen sa Jørn Eggum at tallet 2,9 ikke er hellig for Fellesforbundet. Han viste til at en svakere krone hjelper Norge. Valutakursen er en illojal alliert, kontrer NHOs sjeføkonom Øystein Dørum. Han poengterer at tyskerne nå avblåser lønnsoppgjøret for å hjelpe bilindustrien.
Fellesforbundet krever økt kjøpekraft for alle medlemmene, altså lønnstillegg som overstiger prisstigningen. Redningen kan bli lavere prisstigning enn tidligere forventet. Nå anslår Statistisk sentralbyrå at prisene vil øke med 1,5 prosent i år. Selv lave tillegg vil gi økt reallønn, dersom prisprognosene slår til. Det springende punktet blir nok størrelsen på det sentrale tillegget. Lier-Hansen mener at mest mulig av tilleggene må gis lokalt, ut fra den enkelte bedrifts økonomiske situasjon.
Det er bekymringsfullt at ansatte i kommune og stat har dratt ifra industrifolkene lønnsmessig de siste fem årene. Industriarbeiderne har måttet nøye seg med 2,6 prosent mer i året i denne perioden. Offentlig ansatte har i snitt økt lønna med 2,9 prosent. Ved fjorårets lønnsoppgjør ble de statsansatte de store vinnerne, med en lønnsøkning på 3,8 prosent. Industrien folk fikk «bare» 3,1 prosent.
Det er avgjørende viktig at industriens tåleevne legger malen for lønnsoppgjørene. Dersom det her blir stort strekk i laget, vil solidariteten i lønnspolitikken bli utfordret. Industriens folk vil ikke finne seg i stadig å bli hengende etter. Resultatet kan bli en lønnsspiral som fører til at norske industriprodukter blir prismessig utkonkurrert. Da vil Norge stå enda dårligere stillet til å møte eldrebølgen så vel som det grønne skiftet. Det bør være et tankekors ved oppstarten av lønnsoppgjøret.
