ENGASJERT: Peder Martin Lysestøl kan prate i timesvis om arbeiderklassens utvikling i Norge.
Jan-Erik Østlie
BOK: «Arbeiderklassen. Visjoner om en annen verden».
Lysestøl blir provosert når noen påstår at folk velger å gå på trygd istedenfor å jobbe
Sosialøkonom Peder Martin Lysestøl har skrevet ei historiebok med visjoner om en mer bevisst og solidarisk arbeiderklasse i ei tid han betegner som visjonsløs.
– Opprørsånden i den norske arbeiderbevegelsen ble redusert i takt med velstandsøkningen. Arbeiderpartiet var sentralt i innføringen av nyliberalismen i Norge. Nyliberalismens største seier er at den klarte å forhindre at det oppsto opprørsbevegelser i den tredje verden, sier Peder Martin Lysestøl en regntung augustkveld på Litteraturhuset i Trondheim.
Her lanserte lanserte han den nye boka si for om lag femti gjester.
Da han møtte Willoch
Han var 17 år, en liten skallet og kunnskapsrik mann holdt et foredrag han ble enormt imponert over. Lysestøl gikk fram etter foredraget og spurte hva mannen egentlig var. «Sosialøkonom», svarte han.
Lysestøls plan var å bli arkitekt, men der og da ombestemte han seg – nå skulle han bli sosialøkonom.
Mannen het Kåre Willoch, mange år seinere statsminister i Norge og en mann som i all hovedsak deler Lysestøls syn på Israels okkupasjon av Palestina. Men de deler neppe så veldig mye mer. For Willoch ville definitivt aldri gjort det samme som Lysestøl nå har gjort: skrevet boka «Arbeiderklassen. Visjoner om en annen verden».
Solum Bokvennen
Hvem var Nygaardsvold?
Han oppgir to hovedgrunner for at boka er skrevet. For det første kan mennesker på den radikale venstresida alt for lite om arbeiderbevegelsens historie.
– Noen av dem veit ikke en gang hvem Johan Nygaardsvold var, sier han. Nygaardsvold var arbeiderklassegutten fra Hommelvik som ble statsminister i Norge fra 1935 til 1945.
Og for det andre er Lysestøl opptatt av å forstå hvordan dagens arbeiderklasse forholder seg til sin egen tid. Blant annet mener han at den ikke helt har fått med seg den globaliseringa som nå foregår. Mesteparten av industrien har flyttet utenlands.
Snill kapitalisme
Dette er ei bok om arbeiderbevegelsens historie sett fra venstre. Lysestøl er i dag menig medlem i partiet Rødt Trondheim. Han skriver om de harde ideologiske kampene innad i arbeiderbevegelsene på 1920-tallet, da revisjonisme sto mot revolusjonært tankegods – sosialdemokrater mot kommunister. En kamp som blusset opp igjen rett etter andre verdenskrig da Norges Kommunistiske Parti (NKP) hadde vokst seg stort og sterkt. Det varte ikke lenge.
– Det er forbausende hvor fort NKP ble et lite parti. Men raskt ble det materielle dominerende, det eneste som gjaldt var å få det bedre, ideologiene ble borte, de dominerende folka i arbeiderbevegelsen trodde på en snill kapitalisme, sier Lysestøl.
Dette skjedde i hele den kapitalistiske verden med god hjelp av den amerikanske marshallhjelpen.
– Amerikanerne dytta på oss ei marshallhjelp vi ikke en gang trengte, sier han.
Internasjonal solidaritet
Jonas Bals, rådgiver i LO, skriver i en anmeldelse i avisa Klassekampen at Lysestøls bok i liten grad går i dialog med vår tids sosialisme – ja, at boka er visjonsløse visjoner. Lysestøl skjønner ikke innvendingene.
– Hva er din visjon?
– At staten tar over de viktigste produksjonsmidlene, at en styrket arbeiderklasse her til lands solidariserer seg med den internasjonale arbeiderklassen. Fagforeningsfolk må forstå hva som foregår internasjonalt, sier han.
BOKSIGNERING: Forfatteren fikk også tid til å selge bøker.
Jan-Erik Østlie
«Vi er alle i samme båt»
Arbeidslivet har gjennom historien endret seg enormt. Etter krigen tok staten styringa, riktig nok innenfor ramma av det som tjente bedriftene, forteller Lysestøl.
– Joda, levekårene ble bedret, arbeidslivet mer humant. Vi fikk hovedavtalen, alle tariffavtalene og arbeidsmiljøloven. Men også alt dette er styrt av hva som best gagner næringslivets konkurranseevne, sier Lysestøl.
Fra denne tankegangen mener han slagordet «vi er alle i samme båt» avledes og at fagbevegelsen blir sterkt rammet.
– Fagbevegelsen er blitt mer en sosial bevegelse, sier han.
Skjønt, i perioden 1945 til 1980 blir alt bedre, også for arbeiderklassen. Så kommer innstramningene, nyliberalismen – det han kaller for arbeiderbevegelsens visjonsløse fase.
6-timersdagen
For 102 år siden ble 8-timersdagen lovfestet, en av arbeiderbevegelsens viktigste kampsaker og største seire. Siden har vi stort sett jobbet åttetimers dager i Norge.
– Veldig påfallende at det ikke har skjedd noen reduksjon på alle disse årene, men det viser samtidig at det er arbeidet som skaper verdiene, arbeidsgiverne er livredde for 6-timersdagen.
– Er 6-timersdagen et viktig krav?
– Kjempeviktig! Men kravet sto sterkere på 1970-tallet enn det gjør blant arbeiderklassen i dag.
Arbeidsmedisin fortsatt et fag
En gjennomgang av arbeidets historie viser flere eksempler på at arbeidsfolk har fått sine merker både på kropp og sjel, men kanskje ser det litt annerledes ut i dag når mange arbeidsoperasjoner er blitt automatisert og flere yrker med tungt fysisk arbeid er forsvunnet fra norsk jord.
– Arbeidsmedisin er fortsatt et fag, så arbeidsskader eksisterer fortsatt. Tempoet i arbeidslivet er stort, det skaper jo raskt skader. Og stresset og kampen mot klokka er der, ikke minst for dem med flere jobber som lever et knallhardt liv både i og utenfor arbeidslivet, sier Lysestø,l som legger til at levealderen ikke øker noe særlig lenger, det sier sitt. Samtidig understreker sosialøkonomen at arbeidsmedisin ikke er hans fag.
– Kan arbeidet være det motsatte av noe du tar skade av, altså noe du vokser på?
– Å ha en jobb å gå til er superviktig. Jeg har møtt folk som var villige til å betale for å få seg en jobb. Å være med i et arbeidsfellesskap, det gir deg sjølrespekt og mestringsfølelse, det gir livet mening, sier han.
Når Lysestøl møter noen som påstår at folk velger å gå på trygd istedenfor å jobbe, blir han provosert.
– Går de på trygd, er det fordi de er sjuke.
Når livet blir et problem
Lysestøl mener at mange jobber innenfor Nav-systemet kan være like slitsomme som de renholderne og sjåførene har. Og legger til at helse- og sosialarbeiderne også har tunge jobber.
– Hvor skadelig for helsa er det å ha lav lønn?
– Fattigdommen øker i Norge, lav lønn og i tillegg høye boutgifter og stor gjeld skaper et enormt stress og mye håpløshet. Ernæringen blir kanskje også usunn og dårlig, du ser ingen utvei, selve livet blir bare et problem, sier Peder Martin Lysestøl.
BOKBADING: John-Peder Denstad (t.h), leder av LO i Trondheim og Omegn var en god samtalepartner.
Jan-Erik Østlie
Mest lest
Hilde Cecilie Jordsjø har jobbet som kabinansatt i SAS i 33 år.
Privat
Hilde Cecilie har fått 2.000 kroner mer i lønn på 12 år: – Ledelsen ser på oss som et nødvendig onde
136 600 personer mottok arbeidsavklaringspenger (AAP) fra Nav første kvartal 2022.
Hanna Skotheim
Tre viktige endringer i reglene for AAP
1. juli 2022 trer en rekke endringer i arbeidslivet i kraft. Her får du oversikten.
Tormod Ytrehus
1. juli er det nye lover og regler som innføres i arbeidslivet
Eva Ranheim er sekretær i klubben og en av få som er igjen på Elko-fabrikken. Nå flyttes fabrikken til utlandet.
Sissel M. Rasmussen
Suksessfabrikk flyttes ut av Norge: – Det har vært en slitsom tid
HK-tillitsvalgte Tormod Aarum (t.v.) og Christian Kaborg etterlyser forebygging av sykefravær ved Ikea Fururset.
Brian Cliff Olguin
Tillitsvalgte: Syke Ikea-ansatte tvinges på jobb. Nav-lege får skylda
Regjeringens oppdaterte regler for hjemmekontor gjelder fra 1. juli.
colourbox.com
Nye regler for hjemmekontor fra 1. juli. Dette må du vite
Maria Jocelyn Vattøy (til venstre) og Saengduan Hansen har det tøft. Endrete permitteringsregler gir en svært usikker økonomisk hverdag.
Erlend Angelo
Maria og Saengduan står uten lønn og dagpenger: – Er det dette som er vanlige folks tur?
Prosessoperatør Hanne Høines jobber til alle døgnets tider.
Jan Inge Haga
Hanne jobber til alle døgnets tider: – Jeg ser folk som sliter voldsomt
Hanna Skotheim
Fra 1. juli blir det enklere å bruke lønnstilskudd
Marte Mjøs Persen kalte inn partene NHO Luftfart og Norsk Flytekniker Organisasjon (NFO) tirsdag morgen.
Jan-Erik Østlie
Tvungen lønnsnemnd i flyteknikerstreiken. Her er reaksjonene
Lene Rørvik reagerer på at FO, som regner seg som en feministisk organisasjon, gikk med på å svekke kvinners rett til å få betalt ammefri.
Privat
Lene (30) vil melde seg ut av LO i amme-protest
Fra 1. juli blir det dyrere for dem som bruker mye strøm samtidig.
Kai Hovden
Nå er den nye nettleia her: – Jeg er spent på responsen
LAGER: Hvem skal organisere de ansatte på ulike typer lagre? Handel og Kontor og Fellesforbundet har i årevis kranglet om dette.
Håvard Sæbø
LO har satt ned foten i krangel om lageransatte
Rundt 300 bygningsarbeidarar samla seg framfor administrasjonsbygget til arbeidsgivaren FLC tysdag morgon.
3F Lolland
Ulovleg streik på Danmarks største byggeplass: Polakkar krev same lønn som danskar
Kommentar
Næringsminister Jan Christian Vestre må gjøre ord til handling. Nå må han klemme til, skriver Kjell Werner.
Beate Oma Dahle / NTB
«Nok en gang viser det seg at staten ikke klarer å holde igjen på lønnsnivået til topplederne»
STREIKEFARE: Mange av NTLs medlemmer i NRK jobber med å få sendingene på luften, blant annet i regirommene. (Arkivfoto)
nyebilder.no
Lyd og bilde kan forsvinne fra NRK i sommer – mekling denne uka
Flyteriggansatte i Maersk er blant de som nå får høyere lønn. Bildet er av flyteriggen Maersk Inspirer.
Maersk Drilling
Flyteriggansatte får ny lønn etter mekling. Se hva de ble enige om her
Benedicthe Eliassen er gravid og skal bli tobarnsmor. Etter planen skal hun tilbake til jobb i august til neste år. Da skal familiekabelen med to små og to skiftarbeidende foreldre stå sin prøve.
Jan Inge Haga
Småbarnsmoren Benedicthe (24) har slitt med nattskift fra første stund
Martin Guttormsen Slørdal
Fagbevegelsens egen storstue har flere ganger brukt vektere uten tariffavtale. Nå vil LO rydde opp
Leder av LOs organisasjonsavdeling,,Bård Nylund, havnet midt i skytedramaet utenfor Per på Hjørnet og London pub natt til lørdag.
Jan-Erik Østlie