Tekst og foto: Jan-Erik Østlie

– Opprørsånden i den norske arbeiderbevegelsen ble redusert i takt med velstandsøkningen. Arbeiderpartiet var sentralt i innføringen av nyliberalismen i Norge. Nyliberalismens største seier er at den klarte å forhindre at det oppsto opprørsbevegelser i den tredje verden, sier Peder Martin Lysestøl en regntung augustkveld på Litteraturhuset i Trondheim.

Her lanserte lanserte han den nye boka si for om lag femti gjester.

Da han møtte Willoch

Han var 17 år, en liten skallet og kunnskapsrik mann holdt et foredrag han ble enormt imponert over. Lysestøl gikk fram etter foredraget og spurte hva mannen egentlig var. «Sosialøkonom», svarte han.

Lysestøls plan var å bli arkitekt, men der og da ombestemte han seg – nå skulle han bli sosialøkonom.

Mannen het Kåre Willoch, mange år seinere statsminister i Norge og en mann som i all hovedsak deler Lysestøls syn på Israels okkupasjon av Palestina. Men de deler neppe så veldig mye mer. For Willoch ville definitivt aldri gjort det samme som Lysestøl nå har gjort: skrevet boka «Arbeiderklassen. Visjoner om en annen verden».

Solum Bokvennen

Hvem var Nygaardsvold?

Han oppgir to hovedgrunner for at boka er skrevet. For det første kan mennesker på den radikale venstresida alt for lite om arbeiderbevegelsens historie.

– Noen av dem veit ikke en gang hvem Johan Nygaardsvold var, sier han. Nygaardsvold var arbeiderklassegutten fra Hommelvik som ble statsminister i Norge fra 1935 til 1945.

Og for det andre er Lysestøl opptatt av å forstå hvordan dagens arbeiderklasse forholder seg til sin egen tid. Blant annet mener han at den ikke helt har fått med seg den globaliseringa som nå foregår. Mesteparten av industrien har flyttet utenlands.

Snill kapitalisme

Dette er ei bok om arbeiderbevegelsens historie sett fra venstre. Lysestøl er i dag menig medlem i partiet Rødt Trondheim. Han skriver om de harde ideologiske kampene innad i arbeiderbevegelsene på 1920-tallet, da revisjonisme sto mot revolusjonært tankegods – sosialdemokrater mot kommunister. En kamp som blusset opp igjen rett etter andre verdenskrig da Norges Kommunistiske Parti (NKP) hadde vokst seg stort og sterkt. Det varte ikke lenge.

– Det er forbausende hvor fort NKP ble et lite parti. Men raskt ble det materielle dominerende, det eneste som gjaldt var å få det bedre, ideologiene ble borte, de dominerende folka i arbeiderbevegelsen trodde på en snill kapitalisme, sier Lysestøl.

Dette skjedde i hele den kapitalistiske verden med god hjelp av den amerikanske marshallhjelpen.

– Amerikanerne dytta på oss ei marshallhjelp vi ikke en gang trengte, sier han.

Internasjonal solidaritet

Jonas Bals, rådgiver i LO, skriver i en anmeldelse i avisa Klassekampen at Lysestøls bok i liten grad går i dialog med vår tids sosialisme – ja, at boka er visjonsløse visjoner. Lysestøl skjønner ikke innvendingene.

– Hva er din visjon?

– At staten tar over de viktigste produksjonsmidlene, at en styrket arbeiderklasse her til lands solidariserer seg med den internasjonale arbeiderklassen. Fagforeningsfolk må forstå hva som foregår internasjonalt, sier han.

BOKSIGNERING: Forfatteren fikk også tid til å selge bøker.

Jan-Erik Østlie

«Vi er alle i samme båt»

Arbeidslivet har gjennom historien endret seg enormt. Etter krigen tok staten styringa, riktig nok innenfor ramma av det som tjente bedriftene, forteller Lysestøl.

– Joda, levekårene ble bedret, arbeidslivet mer humant. Vi fikk hovedavtalen, alle tariffavtalene og arbeidsmiljøloven. Men også alt dette er styrt av hva som best gagner næringslivets konkurranseevne, sier Lysestøl.

Fra denne tankegangen mener han slagordet «vi er alle i samme båt» avledes og at fagbevegelsen blir sterkt rammet.

– Fagbevegelsen er blitt mer en sosial bevegelse, sier han.

Skjønt, i perioden 1945 til 1980 blir alt bedre, også for arbeiderklassen. Så kommer innstramningene, nyliberalismen – det han kaller for arbeiderbevegelsens visjonsløse fase.

6-timersdagen

For 102 år siden ble 8-timersdagen lovfestet, en av arbeiderbevegelsens viktigste kampsaker og største seire. Siden har vi stort sett jobbet åttetimers dager i Norge.

– Veldig påfallende at det ikke har skjedd noen reduksjon på alle disse årene, men det viser samtidig at det er arbeidet som skaper verdiene, arbeidsgiverne er livredde for 6-timersdagen.

– Er 6-timersdagen et viktig krav?

– Kjempeviktig! Men kravet sto sterkere på 1970-tallet enn det gjør blant arbeiderklassen i dag.

Arbeidsmedisin fortsatt et fag

En gjennomgang av arbeidets historie viser flere eksempler på at arbeidsfolk har fått sine merker både på kropp og sjel, men kanskje ser det litt annerledes ut i dag når mange arbeidsoperasjoner er blitt automatisert og flere yrker med tungt fysisk arbeid er forsvunnet fra norsk jord.

– Arbeidsmedisin er fortsatt et fag, så arbeidsskader eksisterer fortsatt. Tempoet i arbeidslivet er stort, det skaper jo raskt skader. Og stresset og kampen mot klokka er der, ikke minst for dem med flere jobber som lever et knallhardt liv både i og utenfor arbeidslivet, sier Lysestø,l som legger til at levealderen ikke øker noe særlig lenger, det sier sitt. Samtidig understreker sosialøkonomen at arbeidsmedisin ikke er hans fag.

– Kan arbeidet være det motsatte av noe du tar skade av, altså noe du vokser på?

– Å ha en jobb å gå til er superviktig. Jeg har møtt folk som var villige til å betale for å få seg en jobb. Å være med i et arbeidsfellesskap, det gir deg sjølrespekt og mestringsfølelse, det gir livet mening, sier han.

Når Lysestøl møter noen som påstår at folk velger å gå på trygd istedenfor å jobbe, blir han provosert.

– Går de på trygd, er det fordi de er sjuke.

Når livet blir et problem

Lysestøl mener at mange jobber innenfor Nav-systemet kan være like slitsomme som de renholderne og sjåførene har. Og legger til at helse- og sosialarbeiderne også har tunge jobber.

– Hvor skadelig for helsa er det å ha lav lønn?

– Fattigdommen øker i Norge, lav lønn og i tillegg høye boutgifter og stor gjeld skaper et enormt stress og mye håpløshet. Ernæringen blir kanskje også usunn og dårlig, du ser ingen utvei, selve livet blir bare et problem, sier Peder Martin Lysestøl.

BOKBADING: John-Peder Denstad (t.h), leder av LO i Trondheim og Omegn var en god samtalepartner.

Jan-Erik Østlie