JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
ENGASJERT: Peder Martin Lysestøl kan prate i timesvis om arbeiderklassens utvikling i Norge.

ENGASJERT: Peder Martin Lysestøl kan prate i timesvis om arbeiderklassens utvikling i Norge.

Jan-Erik Østlie

BOK: «Arbeiderklassen. Visjoner om en annen verden».

Lysestøl blir provosert når noen påstår at folk velger å gå på trygd istedenfor å jobbe

Sosialøkonom Peder Martin Lysestøl har skrevet ei historiebok med visjoner om en mer bevisst og solidarisk arbeiderklasse i ei tid han betegner som visjonsløs.



17.09.2021
09:47
17.09.2021 09:48

– Opprørsånden i den norske arbeiderbevegelsen ble redusert i takt med velstandsøkningen. Arbeiderpartiet var sentralt i innføringen av nyliberalismen i Norge. Nyliberalismens største seier er at den klarte å forhindre at det oppsto opprørsbevegelser i den tredje verden, sier Peder Martin Lysestøl en regntung augustkveld på Litteraturhuset i Trondheim.

Her lanserte lanserte han den nye boka si for om lag femti gjester.

Da han møtte Willoch

Han var 17 år, en liten skallet og kunnskapsrik mann holdt et foredrag han ble enormt imponert over. Lysestøl gikk fram etter foredraget og spurte hva mannen egentlig var. «Sosialøkonom», svarte han.

Lysestøls plan var å bli arkitekt, men der og da ombestemte han seg – nå skulle han bli sosialøkonom.

Mannen het Kåre Willoch, mange år seinere statsminister i Norge og en mann som i all hovedsak deler Lysestøls syn på Israels okkupasjon av Palestina. Men de deler neppe så veldig mye mer. For Willoch ville definitivt aldri gjort det samme som Lysestøl nå har gjort: skrevet boka «Arbeiderklassen. Visjoner om en annen verden».

Solum Bokvennen

Hvem var Nygaardsvold?

Han oppgir to hovedgrunner for at boka er skrevet. For det første kan mennesker på den radikale venstresida alt for lite om arbeiderbevegelsens historie.

– Noen av dem veit ikke en gang hvem Johan Nygaardsvold var, sier han. Nygaardsvold var arbeiderklassegutten fra Hommelvik som ble statsminister i Norge fra 1935 til 1945.

Og for det andre er Lysestøl opptatt av å forstå hvordan dagens arbeiderklasse forholder seg til sin egen tid. Blant annet mener han at den ikke helt har fått med seg den globaliseringa som nå foregår. Mesteparten av industrien har flyttet utenlands.

Snill kapitalisme

Dette er ei bok om arbeiderbevegelsens historie sett fra venstre. Lysestøl er i dag menig medlem i partiet Rødt Trondheim. Han skriver om de harde ideologiske kampene innad i arbeiderbevegelsene på 1920-tallet, da revisjonisme sto mot revolusjonært tankegods – sosialdemokrater mot kommunister. En kamp som blusset opp igjen rett etter andre verdenskrig da Norges Kommunistiske Parti (NKP) hadde vokst seg stort og sterkt. Det varte ikke lenge.

– Det er forbausende hvor fort NKP ble et lite parti. Men raskt ble det materielle dominerende, det eneste som gjaldt var å få det bedre, ideologiene ble borte, de dominerende folka i arbeiderbevegelsen trodde på en snill kapitalisme, sier Lysestøl.

Dette skjedde i hele den kapitalistiske verden med god hjelp av den amerikanske marshallhjelpen.

– Amerikanerne dytta på oss ei marshallhjelp vi ikke en gang trengte, sier han.

Internasjonal solidaritet

Jonas Bals, rådgiver i LO, skriver i en anmeldelse i avisa Klassekampen at Lysestøls bok i liten grad går i dialog med vår tids sosialisme – ja, at boka er visjonsløse visjoner. Lysestøl skjønner ikke innvendingene.

Hva er din visjon?

– At staten tar over de viktigste produksjonsmidlene, at en styrket arbeiderklasse her til lands solidariserer seg med den internasjonale arbeiderklassen. Fagforeningsfolk må forstå hva som foregår internasjonalt, sier han.

BOKSIGNERING: Forfatteren fikk også tid til å selge bøker.

BOKSIGNERING: Forfatteren fikk også tid til å selge bøker.

Jan-Erik Østlie

«Vi er alle i samme båt»

Arbeidslivet har gjennom historien endret seg enormt. Etter krigen tok staten styringa, riktig nok innenfor ramma av det som tjente bedriftene, forteller Lysestøl.

– Joda, levekårene ble bedret, arbeidslivet mer humant. Vi fikk hovedavtalen, alle tariffavtalene og arbeidsmiljøloven. Men også alt dette er styrt av hva som best gagner næringslivets konkurranseevne, sier Lysestøl.

Fra denne tankegangen mener han slagordet «vi er alle i samme båt» avledes og at fagbevegelsen blir sterkt rammet.

– Fagbevegelsen er blitt mer en sosial bevegelse, sier han.

Skjønt, i perioden 1945 til 1980 blir alt bedre, også for arbeiderklassen. Så kommer innstramningene, nyliberalismen – det han kaller for arbeiderbevegelsens visjonsløse fase.

6-timersdagen

For 102 år siden ble 8-timersdagen lovfestet, en av arbeiderbevegelsens viktigste kampsaker og største seire. Siden har vi stort sett jobbet åttetimers dager i Norge.

– Veldig påfallende at det ikke har skjedd noen reduksjon på alle disse årene, men det viser samtidig at det er arbeidet som skaper verdiene, arbeidsgiverne er livredde for 6-timersdagen.

Er 6-timersdagen et viktig krav?

– Kjempeviktig! Men kravet sto sterkere på 1970-tallet enn det gjør blant arbeiderklassen i dag.

Arbeidsmedisin fortsatt et fag

En gjennomgang av arbeidets historie viser flere eksempler på at arbeidsfolk har fått sine merker både på kropp og sjel, men kanskje ser det litt annerledes ut i dag når mange arbeidsoperasjoner er blitt automatisert og flere yrker med tungt fysisk arbeid er forsvunnet fra norsk jord.

– Arbeidsmedisin er fortsatt et fag, så arbeidsskader eksisterer fortsatt. Tempoet i arbeidslivet er stort, det skaper jo raskt skader. Og stresset og kampen mot klokka er der, ikke minst for dem med flere jobber som lever et knallhardt liv både i og utenfor arbeidslivet, sier Lysestø,l som legger til at levealderen ikke øker noe særlig lenger, det sier sitt. Samtidig understreker sosialøkonomen at arbeidsmedisin ikke er hans fag.

Kan arbeidet være det motsatte av noe du tar skade av, altså noe du vokser på?

– Å ha en jobb å gå til er superviktig. Jeg har møtt folk som var villige til å betale for å få seg en jobb. Å være med i et arbeidsfellesskap, det gir deg sjølrespekt og mestringsfølelse, det gir livet mening, sier han.

Når Lysestøl møter noen som påstår at folk velger å gå på trygd istedenfor å jobbe, blir han provosert.

– Går de på trygd, er det fordi de er sjuke.

Når livet blir et problem

Lysestøl mener at mange jobber innenfor Nav-systemet kan være like slitsomme som de renholderne og sjåførene har. Og legger til at helse- og sosialarbeiderne også har tunge jobber.

Hvor skadelig for helsa er det å ha lav lønn?

– Fattigdommen øker i Norge, lav lønn og i tillegg høye boutgifter og stor gjeld skaper et enormt stress og mye håpløshet. Ernæringen blir kanskje også usunn og dårlig, du ser ingen utvei, selve livet blir bare et problem, sier Peder Martin Lysestøl.

BOKBADING: John-Peder Denstad (t.h), leder av LO i Trondheim og Omegn var en god samtalepartner.

BOKBADING: John-Peder Denstad (t.h), leder av LO i Trondheim og Omegn var en god samtalepartner.

Jan-Erik Østlie

17.09.2021
09:47
17.09.2021 09:48



Mest lest

Regjeringen vil fortsette å gi strømstøtte til husholdningene, men hever terskelen for å få den.

Regjeringen vil fortsette å gi strømstøtte til husholdningene, men hever terskelen for å få den.

Colourbox

Strømstøtten endres: Sjekk hva det betyr for deg

– Hvis du lurer på hvorfor Norges største parti ikke lenger er Norges største parti, så kan dette være en av forklaringene, sier HK-lederen, med klar henvisning til Tonje Brennas siste uttalelse om matkøene i Norge. (Arkivfoto)

– Hvis du lurer på hvorfor Norges største parti ikke lenger er Norges største parti, så kan dette være en av forklaringene, sier HK-lederen, med klar henvisning til Tonje Brennas siste uttalelse om matkøene i Norge. (Arkivfoto)

Jan-Erik Østlie

LO-forbund i harnisk etter Brennas uttalelser om matkøer: – Vi er sjokkert

Hanna Skotheim

Laila jobbet som lærer i 20 år: – Jeg angrer bittert på at jeg ikke gikk før

Eide reagerer også på at den aktuelle sjåføren blir utnyttet økonomisk av det norskeide transportfirmaet som holder til på Vestlandet. Han viser til at begge lønnsslippene dokumenterer at sjåføren, tross mye overtid og nattkjøring, ikke har fått en eneste krone i verken overtid eller ubekvemstillegg.

Eide reagerer også på at den aktuelle sjåføren blir utnyttet økonomisk av det norskeide transportfirmaet som holder til på Vestlandet. Han viser til at begge lønnsslippene dokumenterer at sjåføren, tross mye overtid og nattkjøring, ikke har fått en eneste krone i verken overtid eller ubekvemstillegg.

Jan Inge Haga

Sjåfører ut mot Posten: – Helt vilt om dette får fortsette

– Jeg føler meg ikke noe verdsatt. Om de ikke ville ha meg der, kunne de jo gitt beskjed tidligere – jeg har tre barn og regningene må betales, sier Siyyam.

– Jeg føler meg ikke noe verdsatt. Om de ikke ville ha meg der, kunne de jo gitt beskjed tidligere – jeg har tre barn og regningene må betales, sier Siyyam.

Jan-Erik Østlie

Siyyam føler seg presset ut av jobben: – Jeg ble for dyr for bedriften

– Når strømprisen firedobles, er ikke det noe du kan ta fra bunnlinja i en overgangsfase. Det er kritisk for overlevelsen av en bedrift, sier klubbleder for Fellesforbundets medlemmer i 3B Fibreglass.

– Når strømprisen firedobles, er ikke det noe du kan ta fra bunnlinja i en overgangsfase. Det er kritisk for overlevelsen av en bedrift, sier klubbleder for Fellesforbundets medlemmer i 3B Fibreglass.

Tormod Ytrehus

Frykter et ras av oppsigelser: – Strømkrisa er langt fra over

Eirik Dahl Viggen

– Det er summen av alt. Ikke bare å sone med fotlenke, men tapet av jobb og venner

Ap- nestleder og statsråd Tonje Brenna forsvarer hun sosialhjelp som velferdsstatens «nødhjelp», sier en julekrisepakke ikke er rett lut mot matkøene. (Arkivfoto)

Ap- nestleder og statsråd Tonje Brenna forsvarer hun sosialhjelp som velferdsstatens «nødhjelp», sier en julekrisepakke ikke er rett lut mot matkøene. (Arkivfoto)

Jan-Erik Østlie

Brenna får kritikk for matkø-budskap: Arrogant og hjerterått

Hun synes selv det er godt å se at den lille mannen – eller kvinnen – i gaten kan oppnå noe. – Men det er så klart bittert at man sitter igjen med en så stor regning, sier Janne Cecilie Thorenfeldt.

Hun synes selv det er godt å se at den lille mannen – eller kvinnen – i gaten kan oppnå noe. – Men det er så klart bittert at man sitter igjen med en så stor regning, sier Janne Cecilie Thorenfeldt.

Ole Palmstrøm

Nav får historisk straff. Det er Janne Cecilie glad for

Sykefraværet øker, flere går på avklaringspenger og befolkningen blir eldre.

Sykefraværet øker, flere går på avklaringspenger og befolkningen blir eldre.

Colourbox

Nav-regnestykke: «Alle» må betale 14.000 mer i året

Ap-leder Jonas Gahr Støre tar partiets dalende oppslutning i LO på største alvor.

Ap-leder Jonas Gahr Støre tar partiets dalende oppslutning i LO på største alvor.

Jan-Erik Østlie

Nye tall: LOs medlemmer flykter til høyre

REFSER: – Først og fremst er det Ap som må ta seg inn over seg at så mange LO-medlemmer ikke ser på oss som det naturlige valget, sier Trond Giske.

REFSER: – Først og fremst er det Ap som må ta seg inn over seg at så mange LO-medlemmer ikke ser på oss som det naturlige valget, sier Trond Giske.

Ole Martin Wold

LO-medlemmer dropper Ap: – Det siste partiet trenger nå, er stillhet

Marie Sørhaug (t.v.) og Felicitas Scheffknecht har så vidt passert 30 år, men er allerede bekymret for pensjonen sin. De synes det er en merkelig logikk å svekke offentlig AFP, når man skal harmonisere AFP i privat og offentlig sektor.

Marie Sørhaug (t.v.) og Felicitas Scheffknecht har så vidt passert 30 år, men er allerede bekymret for pensjonen sin. De synes det er en merkelig logikk å svekke offentlig AFP, når man skal harmonisere AFP i privat og offentlig sektor.

Ole Palmstrøm

Unge om pensjon: – Det har blitt en vits at vi kommer til å jobbe til vi dør

De ligger som oftest der, rett framfor sin eier, under møter, på konferanser, i lunsjen, på restauranten med venner og familie. Men er det alltid greit å plukke dem opp?

De ligger som oftest der, rett framfor sin eier, under møter, på konferanser, i lunsjen, på restauranten med venner og familie. Men er det alltid greit å plukke dem opp?

Hanna Skotheim

Kan arbeidsgiver nekte deg å bruke mobilen?

Brian Cliff Olguin

Uføre må kunne beholde mer av arbeidsinntekten, mener stortingsflertall

Martin Guttormsen Slørdal

Mobilbruk på arbeidsplassen: – Før satt vi på pauserommet og prata sammen

Lina Winge

– Systemet er ikke bygget for å ivareta behovet til kvinner

Driftsoperatør Frida Nilsen i landets største fjernvarmeselskap er blant dem som holder kulda unna 200.000 Oslo-borgere.

Driftsoperatør Frida Nilsen i landets største fjernvarmeselskap er blant dem som holder kulda unna 200.000 Oslo-borgere.

Werner Juvik

Nå kommer kulda: Frida fikser fjernvarmen for 200.000 innbyggere

Debatt

Utfallet av denne kampen vil avgjøre svært mange andre spørsmål i årene som kommer. Den er en skjebnekamp, skriver Jonas Bals.

Utfallet av denne kampen vil avgjøre svært mange andre spørsmål i årene som kommer. Den er en skjebnekamp, skriver Jonas Bals.

Håvard Sæbø

Tesla-streiken er en kamp vi ikke kan tape

Mange har søkt om boliglån med gunstig rente hos Statens pensjonskasse. (Illustrasjonsfoto)

Mange har søkt om boliglån med gunstig rente hos Statens pensjonskasse. (Illustrasjonsfoto)

Colourbox.com

Lang kø for boliglånsrente på 4-tallet


Flere saker