Nytt liv til norsk film
«Lilyhammer»-skuespiller Steven Van Zandt mener norsk film har stort og ubrukt potensial. Nå vil LO bidra til at færre reiser ut av landet for å filme og at det blir mer helårsarbeid her.
LOVORD: Steve Van Zandt var mediemagneten da LO, Virke og Norsk Industri arrangerte seminar om film og næringspolitikk. Han har trua på norsk film, som han selv er en del av.
Tri Nguyen Dinh
ANNE SIRI RENÅ
anne.siri.rena@lomedia.no
Steven Van Zandt sammenligner den norske filmindustrien med svensk musikkindustri:
– Den var liten, så ble den stor. Plutselig kan det samme skje med norske film- og tv-produksjoner, sa «Sopranos»-skuespiller og musiker i bandet til Bruce Springsteen, da han deltok på et seminar om såkalte insentivordninger i Oslo mandag.
Arrangørene var den nye «hellige treenigheten» – i alle fall i denne sammenhengen – LO, Norsk Industri og Virke. De mener insentivordninger er næringspolitikk, ikke filmpolitikk.
Mer helårsarbeid
– Film- og tv-næringen er preget av mye sesongarbeid og midlertidighet. For oss er konferansen en god anledning til å sette søkelys på viktigheten av at kompetanse beholdes i Norge og at vi får flere helårsarbeidsplasser, sier LO-sekretær Renée Rasmussen.
Når regissør Harald Zwart nå skal lage en ny filmatisering av storfilmen «Ni liv», vurderer han å vrake den norske fjellheimen som bakteppe.
– Sånn som regelverket er nå, blir Norge for dyrt, sier Zwart ifølge NRK.
Siden Norge ikke har insentivordninger vurderer han å legge Hollywood-produksjonen til enten New Zealand eller Canada, hvor det er mye mer lønnsomt å gjøre opptak, og fjellene er nokså like de norske.
Lønner seg for økonomien
På seminaret om insentivordningen ble det lagt fram en ny rapport som slår fast at det lønner seg for norsk økonomi å tilby støtteordninger til dem som vil filme i Norge. Rapporten er et motsvar til «Utredning av insentivordninger for film- og TV-produksjon», laget av Oslo Economics på oppdrag for Kulturdepartementet. Den forrige utredningen konkluderte med at det ikke er lønnsomt å tilby økonomisk støtte til filmselskap som vil filme og produsere i Norge.
– Nå flagges mange norske produksjoner ut fordi Norge ikke har insentivordninger, og det gir tap av arbeidsplasser. Derfor ønsker vi å endre dette fra å være en liten sak for filmbransjen til å bli en næringspolitisk sak, uttaler Virkes Hilde Charlotte Solheim til NRK.
Insentivordninger:
• Det er i dag refusjons- og insentivordninger i de fleste land med ambisjoner om å utvikle en bærekraftig filmbransje og/eller filmturisme. Norge har ingen insentivordninger.
• Fellestrekk ved de fleste ordningene er at de har som mål å øke kontinuiteten og sysselsettingen i filmproduksjonssektoren, og å heve kompetansenivået og følge den teknologiske utviklingen.
• Ordningene varierer både i intensitet, i struktur og i omfang. Noen ordninger er basert på skatterefusjon (eksempel Irland), mens andre er rene kontantrefusjoner- eller tilskudd (Island og Tyskland). I Europa ligger de fleste land på mellom 15 og 30 prosent refusjon.
Kilde: NRK
Flere saker
Insentivordninger:
• Det er i dag refusjons- og insentivordninger i de fleste land med ambisjoner om å utvikle en bærekraftig filmbransje og/eller filmturisme. Norge har ingen insentivordninger.
• Fellestrekk ved de fleste ordningene er at de har som mål å øke kontinuiteten og sysselsettingen i filmproduksjonssektoren, og å heve kompetansenivået og følge den teknologiske utviklingen.
• Ordningene varierer både i intensitet, i struktur og i omfang. Noen ordninger er basert på skatterefusjon (eksempel Irland), mens andre er rene kontantrefusjoner- eller tilskudd (Island og Tyskland). I Europa ligger de fleste land på mellom 15 og 30 prosent refusjon.
Kilde: NRK
