Kai Hovden

kai.hovden@lomedia.no

– Resultatet av årets hovedoppgjør, hvor vi altså har forhandlet om både lønnsøkning og avtalene våre, viser at vi i LO Stat ikke streiker for enhver pris, slår Masternes fast.

Han minner om at arbeidstakersiden kunne valgt å gå til streik da meklingsfristen gikk ut. I stedet valgte man å kjempe videre for en løsning, som kom atten timer på overtid.

Det er derfor en noe døgnvill Masternes vi har med på telefon fra Tromsø, hans hjemby.

– Som i alle forhandlinger handler det om å gi å ta. For oss var hovedmålet å få til en avtale som er såpass spiselig for våre medlemmer at den er til å leve med. Vi må huske at begge parter kommer til forhandlingsbordet med sine ønsker, og det var ganske mye som skulle på plass før vi kunne bli enige, forteller Masternes.

At det ikke ble noen streik i staten ved dette oppgjøret, tilskriver han ansvarlighet fra arbeidstakerorganisasjonene, og at vi her til lands har riksmekleren å ty til.

– Det er godt å ha en riksmekler som kan se på mulighetsrommet. Det er vel kanskje derfor vi ikke ser brennende bildekk eller andre voldsomme opptøyer i forbindelse med lønnsoppgjør i Norge.

God energi

Det er LO Stat som eier tariffavtalen, mens de tilsluttede forbundene bidrar inn i prosessen.

– Det var god energi i rommet vi disponerte, og det ga oss mulighetene og kreativiteten som skulle til for å finne løsninger, sier Masternes.

Samtidig er det slik i en sammenslutning av forbund at ikke alle hovedkrav innfris.

– Da handler det om å ta en fot i bakken og vurdere om dette er til å leve med, slik at det er mulig å komme videre i forhandlingene.

God planlegging og oppfølging gjennom hele prosessen førte til at man hos LO Stat hele tiden visste hvor man sto.

– Med dette grunnlaget var det en langt enklere prosess å vurdere riksmeklerens skisse til løsning, så igjen handler det om ansvarlighet fra LO Stats side, slår Masternes fast.

Tålelig fornøyd med løsningen

For FLTs folk i Statens vegvesen var reallønnsvekst et mål i årets oppgjør. Samtidig skulle man verne om opparbeidede rettigheter i avtaleverket.

– Vi har klart å beholde de fleste av de opparbeidede rettighetene og endte med en ramme på 3,84 prosent – altså litt over frontfaget. Det er jo lønn folk lever av, og for oss var det viktig å løfte de som tjener minst. Vi fikk på plass et tillegg på 10.000 kroner for de som tjener opp til 580.000 kroner. De havner dermed langt bedre ut enn med et prosentpoeng som var det staten i utgangspunktet var villig til å tilby alle, forklarer Masternes.

Fra en lønn på 590.000 og oppover er det generelle tillegget på 1,7 prosent.

– Det var også viktig å få på plass et ekstra lønnstrinn for førstekonsulenter. I det offentlige er det ikke til å stikke under stol at mange med en slik tittel er kvinner, og at de er nyutdannede. Det ekstra lønnstrinnet bidrar derfor til å gi oppgjøret en god likelønnsprofil, mener Masternes.

Løses ikke i ett oppgjør

Mange hadde nok ønsket seg langt mer i årets oppgjør. Prisstigningen i samfunnet har vært kraftig det seneste året, men Masternes minner om at dette ikke er noe som kan løses i ett enkelt oppgjør.

– Her må det politiske virkemidler til for å kompensere for prisveksten. Det er opp til regjeringen og Stortinget å løse dette, slår han fast.

Samtidig minner han om at det ikke bare er å pøse på ukritisk med oljekroner for å redde reallønnsveksten.

– Konsekvensen kan bli kraftig økning av utlånsrenten. Det kan i verste fall føre til at folk ikke har råd til å sitte med boliglånene sine, så her må vi vise ansvarlighet, sier Masternes.

Ingen avklaring på reisetid

For folkene i Statens vegvesen har reisetid i jobben lenge vært noe man har jobbet med. Per i dag får man betalt for reisetiden, men ikke som ordinær lønn. Det fører til at denne delen av inntekten holdes utenfor pensjonsopptjening, og kanskje vel så viktig – man omgår arbeidsmiljølovens krav om arbeidstid og tid mellom øktene man arbeider.

– Vi har forsøkt å løfte dette i oppgjørene helt siden 2014. Her er det viktig at våre medlemmer forstår at det ikke er FLT i Statens vegvesen alene som avgjør hva LO Stat forhandler om. Det har derfor tatt tid å skape forståelse for problematikken hos flere av de andre forbundene, påpeker Masternes.

Selv om det ikke ble noen konkret løsning i årets oppgjør, har man kommet et skritt videre.

– Nå skal dette utredes av en partssammensatt gruppe før neste hovedoppgjør. Det fikk vi inn som en protokolltilførsel, forteller Masternes.

Dermed kan reiseveien opp på forhandlingsbordet bli kort om to år.

– Jeg har hele tiden trodd at dette kunne løses, men har nok innsett at det er mer komplekst å løfte frem enn hva våre tillitsvalgte og medlemmer har trodd. Men nå har begge parter forpliktet seg til å se på problematikken, sier Masternes.

Nytt lønnssystem

Det har i lengre tid vært jobbet for et enklere og mer oversiktlig lønnssystem i staten. Nå er også dette på gang etter årets oppgjør.

– Det blir veldig komplisert å skulle forklare forskjellen på det gamle og nye systemet, men kort fortalt handler det om at det nye systemet skal være enklere. Det er på sin plass å gi ros til representantene fra LO Stat som har jobbet med dette – de har levert til fulle, slår Masternes fast.

Årets oppgjør har i tillegg sikret minstelønn i fagområdene, og det har bidratt til å heve lønnen til lærlinger i staten.

– Lærlinger er viktige, også i staten. Jeg skulle gjerne sett enda flere av dem i Vegvesenet, sier Masternes.

Tillegg for ubekvem arbeidstid morgen og kveld er også økt i dette oppgjøret, og det samme er tillegget for pålagt arbeid i helger.

– Normalarbeidsdagen er veldig viktig for oss, og derfor skal det koste å ha folk i arbeid utenom dette, slår Masternes fast.

Lokale forhandlinger

Innen utgangen av oktober skal de lokale forhandlingene være gjennomført.

– I FLT Statens vegvesen skal vi ha møte med arbeidsgiver i løpet av juni for å legge en plan for hvordan dette skal gjennomføres, forteller Masternes.

LO Stat er en demokratisk organisasjon, og forhandlingsresultatet legges derfor nå ut til uravstemning blant medlemmene i forbundene. Innen 24. juni skal LO Stat melde resultatet til riksmekleren.

– Dette foregår elektronisk, så våre medlemmer vil få en lenke fra forbundskontoret, forklarer Masternes.

– For oss er det viktig at medlemmene høres, ikke slik som hos Akademikerne hvor det er opp til et lite forhandlingsutvalg å si ja eller nei til forhandlingsresultatet, legger han til.