Kompetansereformen:
Med ledigheten vi ser nå, burde regjeringen bevilge mer til etter- og videreutdanning allerede til høsten, mener FLT
Regjeringens stortingsmelding om kompetansereform løfter blant annet frem fagskolene. Det er Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) glad for, men forbundet etterlyser konkrete tiltak i regjeringens plan.
LANG VEI Å GÅ: Forundsleder Ulf Madsen i FLT mener regjeringen fremdeles har en lang vei å gå for å få til en skikkelig satsing på fagskolene. Han oppfordrer også politikerne til å lytte mer til partene i næringslivet enn ekspertutvalg når dette arbeidet skal gjøres.
Torgny Hasås
kai.hovden@lomedia.no
Regjeringens kompetansereform Lære hele livet har to formål, ifølge stortingsmeldingen. Den skal sikre at ingen av oss går ut på dato som følge av manglende kompetanse, og den skal tette gapet mellom hva arbeidslivet trenger av kompetanse og den kompetansen arbeidstakerne faktisk har.
FLT har satset stort på etter- og videreutdanning i mange år, og forbundet er derfor fornøyd med at Solberg-regjeringen satser på dette feltet.
Fagskolen, som er en høyere yrkesfaglig utdanning på nivå over videregående skole, er FLTs hjertebarn. Disse utdanningene vies også oppmerksomhet i kompetansereformen.
p
– Det er bra at regjeringen presenterer en satsing på fagskolene, men jeg savner de konkrete grepene i stortingsmeldingen, sier forbundsleder Ulf Madsen i FLT.
Han etterlyser også mer klarhet rundt hvordan livslang læring skal finansieres.
– Livslang læring har aldri vært viktigere enn i dag, mener Madsen.
Stort potensial
«Regjeringen mener fagskoleutdanningen har et stort potensial til å være med og dekke arbeidslivets udekkede kompetansebehov», står det å lese i meldingen.
– Det er gledelig at regjeringen har fått øynene opp for fagskoleutdanningen som en høyere yrkesfaglig utdanning, slik FLT har pekt på. Det gjenstår å se om regjeringen også mener at denne er på nivå med høyskoler og universiteter, sier Madsen.
Ifølge regjeringen står fagskolene nå midt i et arbeid med å innarbeide nye krav og forventninger.
Kompetansereformen vil stille ytterligere krav til fagskolenes omstillingsevne, og det vil også den kommende stortingsmeldingen om videregående opplæring i et livslangt læringsperspektiv, ifølge regjeringen.
Denne er varslet å komme våren 2021.
Behovet er der
Kunnskapsdepartementet har bestilt en arbeidsgiverundersøkelse som viser at det er stort behov for fagskoleutdannede i arbeidslivet.
«Regjeringen ønsker at fagskolesektoren skal vokse i tråd med etterspørselen fra arbeidslivet, samtidig som kvaliteten på tilbudene beholdes og videreutvikles», står det å lese i den ferske stortingsmeldingen.
p
– Det må sørges for god og stabil finansiering på et annet nivå enn i dag, et lovverk som tilpasses fagskolene og at statusen blir på linje med annen høyere utdanning. Regjeringen må også ta inn over seg at dialogen mellom partene i arbeidslivet er viktig i dette arbeidet, og ikke bare støtte seg på ekspertutvalg for å avdekke behovene næringslivet har, understreker Madsen.
Regjeringen har også en langsiktig ambisjon om å øke kapasiteten i fagskolesektoren.
FLT og LO har tatt til orde for en opptrappingsplan som innebærer 100.000 nye fagskoleplasser i løpet av ti år. Så langt har ikke regjeringen vært i nærheten av dette ambisjonsnivået, med 738 nye studieplasser i inneværende stortingsperiode.
– Dette er for lite og for sent. Sett i lys også av koronasituasjonen og den voldsomme arbeidsløsheten vi ser, burde det vært bevilget mer allerede for høsten, slik at flere kunne ta etter- og videreutdanning for å forberede seg på omstillingen til vår nye fremtid, sier Madsen.
FLT vil nå bruke tiden til å gå grundig gjennom meldingen, og arbeide videre for at forbundets medlemmer og andre arbeidstakere skal sikres nettopp den livslange læringen regjeringen tar til orde for.