Ove (49) jobbet 90 timer i uka ved asfaltverket – og fikk oppførte timer slettet

Kai Hovden

kai.hovden@lomedia.no

– Jeg vil kalle dette systematisk juks med føring av arbeidstimer, sier Holand.

Harstadværingen er i Trøndelag for å bytte bil, og vi treffer ham på Hell for en prat om hva han har opplevd.

Det hele startet altså med ønsket om få seg arbeid under pandemien, og Holand fikk fast sesongkontrakt med Swerock AS’ avdeling i Harstad. Det skulle vise seg å bli både en fysisk og psykisk prøvelse.

Utslitt på uker

Holand ble ansatt 15. april 2020 som verksfører og bas på Swerocks asfaltverk ved Harstad. Swerock har i løpet av sakens gang blitt kjøpt opp av PEAB Asfalt.

I ansettelseskontrakten går det frem at normal daglig og ukentlig arbeidstid er henholdsvis 7,5 og 37,5 timer.

– Dette er jo sesongarbeid hvor det gjelder å få jobben gjort mens det er mulig å legge asfalt, så jeg var selvsagt innforstått med at det ville være både ugunstige arbeidstider og en del overtid, påpeker Holand.

Men den belastningen han ble utsatt for i de første ukene av ansettelsesforholdet ble for mye. Etter bare tre uker med ansvar for driften av anlegget sa det stopp, og selv lenge etterpå har han merket virkningen det har hatt på kroppen.

– Etter en svært hektisk oppstartuke, med opplæring gitt av en tidligere bas på anlegget, var det opp til meg å ta ansvar. Verken jeg eller noen av de andre som var tilknyttet til asfaltverket hadde særlig erfaring med dette. I tillegg til at produksjon av asfalt er en mer omfattende prosess enn hva mange er klar over, måtte selvsagt leveransene til kundene gå både dag og natt, forteller Holand.

I hovedsak var de to mann på anlegget. Holand som bas og en kollega som kjørte hjullaster. Med levering av asfalt både på dagen og på natten, ble det svært mange arbeidstimer per døgn.

– Som jeg har gjort klart for både Swerock/PEAB og Arbeidstilsynet var det krevende. I de tre første ukene av produksjon jobbet jeg henholdsvis 81, 93,5 og 73 timer per uke. Dette la jeg også inn i timeførings-appen Zalaris, men dette mener jeg er blitt endret av avdelingsleder. Etter mitt syn er det alvorlig arbeidslivskriminalitet å bevisst skjule brudd på arbeidsmiljøloven, sier Holand.

En tid etter at han ble sykmeldt, forsvant tilgangen til timeførings-appen og jobb-mailen.

SE SVARET FRA ARBEIDSGIVER NEDERST I SAKEN

To skift, to personer

Det ble produsert asfalt både dag og natt, og på det mest hektiske var det bare så vidt tid til å legge seg nedpå mellom skiftene.

– Vi forsynte et lag som la asfalt på dagen, og et annet lag som la asfalt for Statens vegvesen mellom klokken 21 på kvelden og 06 om morgenen. Dermed ble det aldri tid til å ta seg inn, og et konstant jag fra avdelingslederen om at vi måtte levere, sier Holand.

UTSLITT PÅ UKER: Ove Holand fikk kjenne det enorme arbeidspresset på kroppen. I løpet av uker var han utslitt og sykmeldt.

Privat

Produksjonen av asfalt pågikk gjerne i tre–fire timer. Så skulle tankene tømmes når bilene kom for å hente, og deretter var det rengjøring og vedlikehold.

– Vi har en hytte noen kilometer fra asfaltverket, så jeg reiste dit for å legge meg nedpå når det var mulig. Kollegaen min lå på anlegget. Arbeidsbelastningen var stor, og man er selvsagt redd for å gjøre feil. Da stoppet det opp, og brått kunne det stå ti lastebiler og vente på asfalt, forteller Holand.

Han er klar på at arbeidsmengden og presset også gikk på bekostning av sikkerheten.

– For eksempel fylte jeg asfalt i en bil med henger på formiddagen. Da den samme bilen kom tilbake senere tok jeg det for gitt at den fremdeles hadde tilhenger. Det hadde den ikke, og dermed gikk det seks tonn asfalt rett på bakken – heldigvis uten at noen kom til skade. Ser man på arbeidstimene vi jobbet, er det jo også helt klart at kollegaen min, som kjørte hjullaster, kunne utgjøre en sikkerhetsrisiko for seg selv og andre, mener Holand.

Etter hans syn burde bemanningen vært doblet, slik at man fikk den nødvendige hvilen og kunne hjelpe hverandre ved behov.

– Ser man på dokumentene, skulle det heller ikke foregå nattarbeid. Men det gjorde det absolutt, slår Holand fast.

Stor oversikt: Dette er snittlønna i over 350 yrker

Avslørt av dokumentasjonen

Arbeidstilsynet har blant annet bedt om å få tilsendt timelister fra Swerock, og det går klart frem av korrespondansen at det er store mangler knyttet til disse.

«Mottatte timelister presenteres i en form som ikke angir hvor lenge den enkelte arbeidsøkt er eller antallet arbeidstimer arbeidstakeren arbeider per døgn. (…) Tidspunkt når arbeidstaker starter og slutter fremkommer ikke tydelig, og det benyttes blant annet poster som timer overført til timebank. Største andel timer overført til timebank på en enkelt dag er 14», står det å lese i et brev fra Arbeidstilsynet til Swerock 30. september 2020.

Ut fra timelistene har også Arbeidstilsynet funnet at det har vært jobbet 31,5 timer over to døgn, og at lengste sammenhengende hvile mellom øktene var maksimalt 3,5 timer.

«Tilfellet er ikke enestående», slår Arbeidstilsynet fast.

Swerock har også fått pålegg fra Arbeidstilsynet vedrørende nattarbeid.

«Det fremkommer ikke drøfting og individuelle avtaler om nattarbeid. Det er ikke vurdert om nattarbeid som ble gjennomført faller inn under nødvendighetskriteriene i bestemmelsen om nattarbeid. Nattarbeidet som er gjennomført er utover hva arbeidsgiver kan avtale med den enkelte arbeidstaker», skriver Arbeidstilsynet.

I Arbeidstilsynets oppsummering går det klart frem at timelistene, lønnsslippene og redegjørelsen for drift av anlegget har avdekket alvorlige brudd på arbeidstidsbestemmelsene. Dette har Arbeidstilsynet vurdert opp mot risikoforholdene ved asfaltverket og maskinene som benyttes der.

«Arbeidstilsynet vurderer at arbeidstiden, slik den fremkommer, kan ha medført risiko for ansattes liv og helse», står det å lese i brevet til Swerock.

OPPLEVDES SOM UNDERBEMANNET: På Swerocks asfaltverk ved Harstad var det i all hovedsak Holand og hans kollega som sto for driften. Dermed ble det arbeidet både natt og dag. Arbeidstilsynet har avslørt at det til tider var minimal hvile mellom arbeidsøktene.

Privat

1. desember 2020 hadde ennå ikke Arbeidstilsynet fått den nødvendige informasjonen fra Swerock, og selskapet fikk derfor varsel om tvangsmulkt knyttet til overholdelse av arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid, oversikt
og registrering av arbeid, forbudet mot nattarbeid, daglig arbeidsfri, drøfting av nødvendigheten av nattarbeid og risikovurdering av arbeid i høyden.

I den neste brevet fra Arbeidstilsynet til Swerock, datert 17. desember, har selskapet vedtatt tvangsmulktene på samtlige punkt, med unntak av arbeid i høyden hvor kravene fra Arbeidstilsynet var oppfylt.

Først 14. januar 2021 er samtlige krav oppfylt.

Fakta: Hvem kan unntas arbeidsmiljølovens regler for arbeidstid?

Sykmeldt før tilsyn

Arbeidstilsynet kom på uanmeldt besøk etter at Holand ble sykmeldt. Holand tror dette henger sammen med at han tok kontakt med Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT).

– Da jeg fikk merke hardkjøret, tok jeg kontakt med forbundet. Vegard Hansen i arbeidslivsavdelingen utarbeidet et varsel til Arbeidstilsynet basert på informasjonen jeg serverte ham, forteller Holand.

Selv har han gitt informasjon til Arbeidstilsynet i løpet av sakens gang, og han har fulgt utviklingen tett.

– Jeg har også skrevet under på at jeg fritar Arbeidstilsynet fra taushetsplikten dersom de ønsker å anmelde forholdet, forteller han.

Dårlig oppfølging

Etter å ha blitt sykmeldt, hørte Holand svært lite fra arbeidsgiver.

– Annet enn et par tekstmeldinger fra avdelingslederen om at vi burde snakke sammen, hørte jeg ikke noen ting. Etter å ha gått sykmeldt i 14 dager, tok jeg selv kontakt med avdelingsleder og sa at jeg kunne møte når som helst. Men ingenting skjedde, forteller Holand.

Han hadde da også vært i kontakt med HR-direktør i PEAB for å sjekke hvilke avtaler og lover som gjaldt arbeidstid.

– Da ble jeg satt over til hovedtillitsvalgt og verneombud. Hun var klar på at slik skulle det ikke være, men hva som ble gjort i ettertid, vet jeg ikke, sier Holand.

I hans fravær ble andre leid inn for å drifte asfaltverket. Selv måtte Holand ta hensyn til helsen.

Sluttavtale

– Samme dag som jeg ble friskmeldt, 10. september, var jeg i møte med Swerock. Da hadde en annen tatt over saken, og det endte med at jeg fikk en sluttavtale som innebar fri med lønn ut kontraktsperioden for inneværende år, forklarer Holand.

Selv mener han å ha en sterkere kontraktmessig binding til PEAB, i og med at det står i arbeidsavtalen at han er ansatt som fast sesongarbeider.

– Slik jeg forstår kontrakten, skulle den sikre meg kontrakt fra år til år. Da jeg spurte hva som skjer neste år, fikk jeg ikke noe svar, sier han.

Ukultur over år

Holand mener praksisen ved asfaltverket har pågått i mange år, og at ukulturen dermed har fått sette seg.

– Jeg kjenner PEAB som et seriøst selskap med god kultur. Derfor tror jeg de har kjøpt seg en ukultur ved å ta over selskapet etter Swerock og tidligere YIT, sier Holand.

Holand tror mye skyldes manglende kompetanse hos den lokale ledelsen.

– En tidligere bas, som var med på opplæringen, var også klar over dette. Han sa at «dette måtte vi ikke snakke høyt om». Jeg mener timebankene ble brukt til å skjule omfattende og ulovlig overtid, sier Holand.

Han tror heller ikke praksisen har endret seg etter at Arbeidstilsynet kom på banen.

– Det burde være mulig å spore hvem som gjør endringer i timeførings-appen, og på den måten se at dette manipuleres, mener Holand.

Hans mål er først og fremst å advare andre mot hva han selv har opplevd.

– Jeg har blitt såpass gammel at jeg skal stå støtt i denne stormen. Det er noe annet for unge folk i begynnelsen av arbeidskarrieren, sier Holand.

Han mener at også asfaltverkets kunder, deriblant Statens vegvesen har et ansvar her.

– De må kreve og forsikre seg om at det er ryddige arbeidsforhold hos sine underleverandører, sier Holand.

Mye delt: Ny bok om arbeidslivskriminalitet: «Norge i svart, hvitt og grått»

Har kommet seg videre

Noen unnskyldning fra PEAB er ikke Holand interessert i.

– Det har gått for lang tid, og vil bare virke hult. De burde ha lagt seg langflate for lenge siden, mener han.

Holand jobber nå i Munck Cranes som servicetekniker, og er godt fornøyd med det. Fornøyd er han også med hjelpen FLT har gitt ham gjennom den vanskelige tiden.

– Jeg har alltid vært organisert, og det kommer jeg alltid til å fortsette å være, slår Holand fast, og fortsetter:

– Jeg fikk to politiske kommentarer fra foreldrene mine. Faren min var klar første gang jeg skulle stemme: «Ove, dersom du stemmer på Arbeiderpartiet får du et godt liv.» Moren min fulgte opp med: «Uansett, Ove – organiser deg.»

Arbeidstilsynet: – En bransje med utfordringer

Asfaltbransjen har til tider hatt et frynsete rykte, og avdelingsleder Trond-Henry Skjønsfjell i Arbeidstilsynet bekrefter at de som tilsynsmyndighet også har merket seg dette.

Skjønsfjell har ansvar for Arbeidstilsynets inspektører innenfor bygg og anlegg i Trøndelag, Nord-Norge, Finnmark og på Svalbard. Dermed faller også det omtalte asfaltverket utenfor Harstad under hans område. Han legger ikke skjul på at asfaltbransjen har sine utfordringer.

– Bransjen er preget av sesongarbeid, tidspress og nattarbeid, sier Skjønsfjell.

Mye å ta tak i

Som det fremgår av tilsynspapirene fra asfaltanlegget, var det en rekke forhold Arbeidstilsynet måtte ta tak i. Vi har først og fremst sett på bruddene på arbeidstidsbestemmelsene, men også dårlig sikring ved arbeid i høyden og risikovurdering knyttet til dette, var blant det Arbeidstilsynets inspektører fant.

– Nå er det slik at virksomheten har oppfylt de påleggene vi har gitt. Men sett i lys av påleggene, er det klart at arbeidsmiljøet kunne vært bedre, sier Skjønsfjell diplomatisk.

ALVORLIGE KONSEKVENSER: Trond-Henry Skjønsfjell i Arbeidstilsynet er klar på at brudd på arbeidstidsbestemmelsene kan få alvorlige konsekvenser. Selv om bransjen har bedret seg, er det fremdeles mellom ti og tolv dødsulykker innen bygg og anlegg årlig.

Privat

Swerock fikk også tvangsmulkt av Arbeidstilsynet. Vi ber avdelingslederen kommentere hva det forteller om prosessen i selskapet etter tilsynet?

– Tvangsmulkt er jo et virkemiddel vi kan bruke hvis ikke virksomheten oppfyller pålegg innen satte frister. Når vi da dessverre må utstede tvangsmulkt grunnet ikke utbedrete pålegg, tyder det jo på at de ikke har gode nok rutiner for håndtere manglende HMS-arbeid, sier Skjønsfjell.

Det ble jobbet opptil 20,5 timers arbeidsdag og 71 timers uke ved asfaltanlegget. Vi ber Arbeidstilsynets mann kommentere dette.

– Det viser klare brudd på arbeidsmiljøloven. Samtidig er det lov å gjøre avtaler om både overtid og nattarbeid, men ikke i et slikt omfang.

Skjønsfjell sier det er vanskelig for Arbeidstilsynet å skulle spekulere i hvor lenge dette har pågått, særlig siden selskapet omsider kvitterte ut påleggene.

– Det avgjørende for oss er at det etableres systemer som sikrer at dette ikke skjer igjen. Virksomheten må forstå alvoret i lovbruddene, sier han.

Sosial dumping: Jordbærbonde fikk 250.000 kroner i gebyr

På sikkerheten løs

Med det arbeidspresset de ansatte ble utsatt for, er det liten tvil om at det gikk på sikkerheten løs.

– En ting er om du sovner i kassa på Rema 1000. Noe ganske annet kan bli utfallet dersom du sovner som følge av for lange arbeidsdager og for lite hvile i for eksempel en hjullaster. Da kan det få alvorlige konsekvenser, påpeker Skjønsfjell.

Ifølge Skjønsfjell er bygg- og anleggsbransjen risikoutsatt.

– Det er fremdeles mellom ti og tolv dødsfall i denne bransjen årlig, og vi fikk dessverre nylig et eksempel på dette. Store aktører som PEAB, som har kjøpt opp Swerock som drev det aktuelle asfaltverket, Veidekke og Skanska, har systemer som sikrer dem gode HMS-systemer. Så er det selvsagt opp til anleggsleder ute i virksomheten å følge disse systemene, understreker Skjønsfjell.

Han har fulgt bygg- og anleggsbransjen tett de seneste ti–tolv årene, og har sett en positiv utvikling.

– Det er sjelden våre inspektører møtes av annet enn velvilje når de er på tilsyn. Ved å være til stede får bedriftene en sjekk på hvorvidt de gjør tingene sine riktig, og vi har folk som er gode til å veilede ved behov. Vi har også sett en positiv utvikling blant de mindre virksomhetene, sier Skjønsfjell.

Viktigheten av godt HMS-arbeid har satt seg, mener avdelingslederen.

– Det er ingen som stiller spørsmål om hvorfor de må bruke hjelm hvis de jobber i en grøft i dag – selv i sommervarmen. Slik var det ikke ved årtusenskiftet. Det har vært for mange ulykker og dødsfall, og det har bransjen tatt inn over seg. Men det er fremdeles en vei å gå for både Arbeidstilsynet og bygg- og anleggsbransjen, mener Skjønsfjell.

I tilfellet med det aktuelle asfaltverket har det blitt ryddet opp.

– Det er vanskelig for meg å si noe mer om det, sier Skjønsfjell da vi påpeker at det ser ut til å være et skifte i korrespondansen før og etter at PEAB kom inn på eiersiden.

Vi lar spekulasjonene ligge, og ber heller Skjønsfjell servere en oppskrift på hva man bør gjøre dersom man opplever å havne i et slikt arbeidsforhold.

Viktig å være organisert

– Det skal i alle fall ikke være slik at man frykter for jobben dersom man velger å gå til Arbeidstilsynet. Samtidig er det krav til å ha verneombud på arbeidsplassen, og det kan være en god vei å gå. Selv kan jeg ikke få understreket nok viktigheten av å være fagorganisert. Da har du noen i ryggen som kan hjelpe deg, sier han.

Arbeidstilsynet står også klar om man ønsker å henvende seg direkte dit.

– I hovedsak opplever vi nok å bli kontaktet av utenforstående som har hørt om forholdene ved bedrifter og virksomheter. Slik var det også i forbindelse med asfaltverket ved Harstad. Det gjør det nok enklere for dem som er direkte involvert, tror Skjønsfjell.

Han understreker igjen muligheten for å få veiledning direkte fra Arbeidstilsynet, og at det kan være en enkel vei å gå for å slippe pålegg dersom de kommer på inspeksjon.

– Det så vi nettopp et eksempel på her hos oss, hvor en virksomhet tok kontakt fordi de trodde Arbeidstilsynet måtte godkjenne bruk av nattarbeid. Via veiledning fikk de da den nødvendige avtalen på plass.

Men hvor alvorlig vil han si forholdene ved asfaltverket i Harstad var?

– På dette anlegget skjedde det heldigvis ingen ulykke, men potensialet var der, avslutter Skjønsfjell.

Her svarer PEAB Asfalt / Swerock:

PEAB Asfalt kjenner seg ikke igjen i påstandene som fremsettes i saken. De viser til at Arbeidstilsynet har lukket alle punkter i saken, og at det verken er rettet kritikk mot selskapet eller ilagt sanksjoner.

Kommunikasjonssjef Erik Riste i PEAB Asfalt / Swerock svarer for selskapet via epost.

Vi har bedt PEAB kommentere påstanden om at det har pågått systematisk juks med timeføringen på asfaltanlegget ved Harstad.

– Det vil vi tilbakevise. PEAB Asfalt utfører sin virksomhet i samsvar med lov- og regelverk. Ved behov for overtid skal det avtales og godkjennes av leder i forkant. Dette for å sikre at vernegrenser ikke brytes og at hviletid overholdes. Arbeidstilsynet har gjennomført tilsyn ved vårt asfaltverk i Harstad. De har stilt oss spørsmål i to runder. Disse er besvart, og vi er informert om at Arbeidstilsynet har lukket alle punkter i saken. Arbeidstilsynet har verken rettet kritikk mot selskapet eller ilagt sanksjoner, svarer Riste.

Han mener også at påstandene om at avdelingsleder ved anlegget har gått inn og justert timeføringen i appen Zalaris er feilaktige, og det samme gjelder påstanden om at dette er gjort for bevisst å skjule brudd på arbeidsmiljøloven.

Riste tilbakeviser også påstanden om at timebanken har vært benyttet til å skjule omfattende og ulovlig overtid.

– Timebankordningen er hjemlet i overenskomsten for asfaltarbeid og veivedlikehold. Timebankordningen gir mulighet til forskjøvet arbeidstid over lengre perioder og er verdsatt av våre ansatte, svarer han.

Samtidig går det frem av brev fra Arbeidstilsynet 1. desember til Swerock at selskapet ilegges tvangsmulkt, dersom tilsynet ikke mottar bekreftelse på at bestemmelsene i arbeidsmiljøloven knyttet til arbeidstid overholdes, og at man får bekreftet at timelister føres på en slik måte at de gir nødvendig oversikt over den enkelte arbeidstakers arbeidsbelastning og hvileperioder.

Ikke fast nattarbeid

I brev til Swerock 1. desember 2020 varsler Arbeidstilsynet tvangsmulkt også når det gjelder ulovlig nattarbeid.

Arbeidstilsynet vil ha skriftlig bekreftelse på at det ulovlige nattarbeidet er opphørt, eller kopi av skriftlig avtale med tillitvalgte om nattarbeid, innen 21. desember. 17. desember går det frem at et nytt brev fra Arbeidstilsynet til Swerock at selskapet har vedtatt tvangsmulkt knyttet til brudd på arbeidstidsbestemmelsene.

Riste påpeker også at det ikke foregår nattarbeid som fast ordning i selskapet.

– Ingen ansatte har nattarbeid beskrevet i sin arbeidsavtale. Overenskomst og lokal særavtale gir åpning for tidsbegrenset arbeid om natten (arbeidsutførelse mellom klokken 18–06). Dette skjer etter at det inngås avtale i hvert enkelt tilfelle som protokolleres mellom representant for de ansatte og selskapet. Generelt ønsker vi at minst mulig arbeid skjer på natt. De tilfellene arbeid mellom 18–06 pågår, er det oftest basert på kundekrav knyttet til hensyn til trafikkavvikling. Dette gjelder i hovedsak for kunder som Statens vegvesen og Avinor, svarer Riste.

PEAB kjenner seg ikke igjen i Holands beskrivelse av manglende oppfølging, etter at han ble sykmeldt.

– Det vil vi tilbakevise. Ifølge den angjeldende person har selskapet opptrådt i henhold til lov- og avtaleverk, skriver Riste.

Det samme svarer han da vi viser til at Holand skal ha kontaktet HR-direktør om forholdene, for så å bli satt over til hovedtillitsvalgt og verneombud.

Avsluttet arbeidsforhold

Holand mener hans ansettelse som fast sesongarbeider gir en sterkere binding til selskapet.

– Det medfører ikke riktighet. På grunn av kort asfalteringssesong i Nord-Norge makter ikke PEAB Asfalt å tilby helårsarbeid til alle våre ansatte. Deler av vår bemanning er derfor på sesongavtaler. I juridisk forstand avsluttes arbeidsforholdet for alle våre sesongansatte ved utløpet av kontraktsperioden. En slik avtale innebærer ikke en garanti om ny ansettelse neste sesong, svarer Riste.

Han svarer også på Holands uttalelse om at PEAB kjøpte seg en ukultur ved å ta over selskapet etter Swerock og tidligere YIT:

– PEAB overtok YITs virksomhet innen asfalt-, pukk- og grusvirksomhet 1. april 2020. Både PEAB og YIT er seriøse selskap med fokus på etikk, kvalitet og HMS. Det var ingen spesielle utfordringer ved avdelingen i Harstad.

Samme bemanning

Vi har spurt PEAB om hvordan anlegget i Harstad er bemannet i dag, sett i lys av de lange arbeidsøktene og korte hvileperiodene som ble avdekket av Arbeidstilsynet.

– I utgangspunktet er verket bemannet med to medarbeidere, en verksfører og en hjullasterfører. Skulle oppdragsmengden tilsi det, økes det til to skift med ytterligere to ansatte, svarer Riste.

Dette er altså samme bemanning som da Holand var ansatt.

Riste og PEAB er ikke kjent med at asfaltbransjen har et frynsete rykte ifølge svarene vi har mottatt.